Jeg har vært besatt av Hi-Fi de siste 15 årene. Og det gir seg ikke med alderen, det blir faktisk verre. Det er noe veldig spesielt med Hi-Fi. Man blir på et eller annet vis aldri lei. Så da fortsetter man med å være Hi-Fi idiot. Som de fleste Hi-Fi idioter vet, så er det ikke den første og beste veien som leder til sonisk nirvana. Det kan hvertfall jeg skrive under på. Det har vært en lang vei å gå og jeg har eid mye forskjellig for å komme dit hvor jeg er nå. Disse produktene har vært innom døra de siste 15 årene: NAD, Micromega, Densen, Wadia, Threshold, Adyton, Celestion, Monitor Audio, AudioVector, Audio Physic, Rel, Wireworld og Nordost.

Etter at jeg kjøpte Merlin VSM MX i fjor, så har lyden virkelig tatt en positiv retning. Jeg har nå et anlegg som jeg mener klarer å spille det meste av musikk og det låter alt i fra bra til veldig bra. Jeg må ha et anlegg som er bra på mer eller mindre alt av musikk. Jeg kan ikke fordra anlegg som bare spiller godt innspilte plater bra. Slike anlegg har jeg hatt, og de er en grunn til at jeg ikke har det mer. Det er tross alt musikk vi skal spille, ikke bare spesielle CD er som låter bra.

Som sagt, det at anlegget kan spille mye forskjellig musikk er viktig for meg. Disse kategorien av musikk har jeg på hardisken: Alternative, Black metal, Blues, Club, Country, Disco, Elektronisk, Folk, Funk, Jazz, Klassisk, Metal, Pop, Progressiv Rock, R&B, Rap, Rock, Sountrack, Techno, World. Det er en god del kategorier. Noen av kategoriene er mer foretrukket av kona enn meg, og motsatt. For tiden så går det mye i Jazz, Elektronisk, Rap R&B og Black Metal. Men skal jeg velge en kategori så er det Jazzen som står meg nærmest.

Av Hi-Fi kriterier så prioriterer jeg: hurtighet, dynamikk, åpenhet, stort lydbilde og ikke minst homogenitet. Evne til å spille høyt uten at det låter anstrengt.(Dog 20 watt rister ikke ned huset, men det er spiller faktisk ganske høyt) Det må ikke låte tynt og pistrete,- da blir jeg gæren. Har hatt et par av de stereoanleggene før, som låter veldig detaljert in your face. Man blir veldig imponert av dette med en gang, men sinnsykt lei etter kort tid. Der er Merlin VSM MX det helt motsatte. De er fulle av detaljer uten å kaste dem rett i fjeset ditt. De er veldig homogene, åpne og alt annet enn kjedelige å lytte til. Det er helt vilt at de klarer å forsvinne så mye i lydbildet som de gjør. (Hvis musikken støter det). Med Merlin lytter man til musikk og ikke til HiFi. Det er vel det jeg liker best med dem. De er behagelige å lytte til samtidig som det er flust av detaljer og varme.

Lytterommet har ingen slags form for Hi-Fi demping, men har en relativ fin klang. Demping hadde sikkert gjort en god del med lyden, men jeg har bare ikke hatt mulighet til å teste slike ting, og har prioritert pengene inn i anlegget i stedet for rommet.

Racket mitt har jeg fått en møbelsnekker på NRK til å lage, og er langt fra et standard Hi-Fi Rack. Det kan godt være at Hi-Fi rack låter bedre, men jeg orker ikke å ha et slikt rack i stuen. Jeg liker bedre utseendet på Eike-racket mitt.

Closeup av herligheten :

Graaf Gm 20.
En meget spesiell forsterker. Litt håpløst satt sammen, da den blir forferdelig varm, hvilket sliter veldig på den orginale konstruksjonen. Graaf er vel litt kjent for å havne på servicebenken... Det er i utgangspunktet veldig dumt, men jeg finner meg i det siden det låter så bra som det den gjør. Den ser ut som en "bittteliten tass", men den spiller som en kjempe!

Dette er mitt første møte med rør. Har tidligere hatt transistorforsterkere som kostet 3 ganger så mye, som ikke kan måle seg med lydkvaliteten i denne. Den er oppgitt til 20 rør watt, men tro meg,- det føles som 100! Den spiller høyere enn man i utgangspunktet skulle tro at en 20 watter skulle klare. Skulle jeg ha behov for mer guffe, så går det an og kjøpe to stykk og brokoble dem og få 65 watt per kanal i stedet. Foreløpig så klarer jeg meg godt med en. Forsterkeren er spesiell i type rørforsterker, en OTL (Output Transformer Less). Det vil si at det ikke er transformatorer på utgangene som minsker på båndbredden. Det som blir resultatet med en slik løsning er en kjapp oppløst og detaljert lyd. Men man trenger en høytaler som har en jevn impedanskurve og som bør ligge tett inntil 8 Ohm. Heldigvis så har Merlin VSM MX en slik impedanskurve.

Rør i all sin prakt.
Det ser ut som Reodor Felgen. Men det låter alt annet enn sidrompa. Glad Rør har en kvalitet over seg som jeg aldri har hørt i en transistor forsterker. Det låter bare mer naturlig på et vis som ikke er så enkelt å forklare, det må høres.

Aesthetix Calypso
Hjertet i systemet. Nylig anskaffet og holder fremdeles på å spilles inn. En sinnsyk forforsterker som gjør det beste ut av enhver kilde. Kan ikke annet enn å si at den er mye bedre enn den innebygde preampen i Burmester CD spilleren min som jeg har brukt frem til nå. MYE bedre til alt. Bedre bass, bedre mellom tone, bedre diskant, bedre detaljeringsevne, større lydbilde. You name it. Det virker nærmest paradoksalt at jeg får bedre lyd av å sette inn et ekstra komponent. Det blir bedre lyd. Hvorfor? Ikke spør. Funker det? Vær du sikker, det funker! Trodde vel aldri at Preampen hadde så mye å si for lyden, men det har den.

Burmester CD 001.
Grom CD spiller fra Tyske Burmester. En spiller som har fått mye hederlig omtale. Har ikke fullt så mye å si om denne da jeg har hatt den i over 4 år. Det er derfor litt vanskelig og beskrive hva den gjør og ikke gjør. Men den er jo hovedkilden min da jeg bruker den som CD spiller og DA konverter.Jeg bruker den som DA konverter for Slim Devices Transporter og Pioneer DVD spilleren min. Så all godlyd kommer herifra.

Slim Devices Transporter.
Den ble kjøpt av nysgjerrighet og med et håp om å kunne få en Hi End versjon av iTunes i stua. Jeg var veldig spent på om den kom til å innfri. Og tro meg,- alle håp er innfridd! Denne dingsen er mildt sagt genial, og jeg er veldig glad i den. All musikk er superlett tilgjengelig, og brukervennligheten er veldig bra. Hele opplevelsen med å bruke den er summert i ett ord: digg! Med et stort display, får man presentert all musikken man har på hardisken. Det er kategorisert på følgende måter: Albums, Artist, Sjanger og Årstall. Det blir derfor veldig lett å finne frem i den musikken man har, og resultatet blir at man spiller mer musikk, og også mer variert. Tiden med å rote rundt i godt over 1500 CD`er er nå over.

Jeg har koblet Transporteren opp slik at jeg mottar musikken trådløst via hardisker på kontoret mitt. Alle musikkfiler er i .flac (Lossless format) Jeg bruker ikke den innebygde DA konverteren i Transporteren, men fører signalet digitalt til Burmester CD spilleren som har 4 digitale innganger. Denne kombinasjonen låter like bra, om ikke hakket bedre, enn Burmester CD spilleren.

Nok et bilde av Merlin VSM MX. Det er vilt hva denne usle 6 tommeren klarer å diske opp av bass og stort lydbilde.

Jeg bruker Cardas Golden Reference på alt. Dvs høytaler, interconnect og powerkabler. Cardas låter som Merlin. Masse detaljer, men ikke slengt i fjeset på deg. Fin fylde.

Når det kommer til Tweaks så er det dårlig stillt. Jeg har villet fått anlegget "på plass" før jeg setter igang med tweaks. Etter hvert så skal jeg teste hvilke føtter, underlag, nettfilter, rør os,v som kan ha en positiv innvirkning på lyden. Tweaks kommer etterhvert.

Summa summarum så må jeg si meg meget fornøyd med hvordan det låter.Andre har kanskje andre lydprefereranser og vil synes at det er viktigere med helt andre ting enn det jeg har prioritert. Jeg kan kanskje ikke rive ned hus med dette oppsettet. Det kan ikke spille sinnsykt høyt, og har heller ikke en dypbass som setter grunnmuren i bevegelse, men det spiller musikk slik jeg liker det. Jeg bruker det hver dag og det er like moro hver gang. Og det er nettopp det jeg synes at Hi-Fi skal handle om,- å spille musikk og kose seg villt når man gjør det.

Nå må jeg spille litt musikk.

-Roy