Oslo Audio Society
Nyheter | Tester | Vi har besøkt | OAS Anlegg | Om oss | Kontakt
   
  16.06.2011
Aura Fidelity - en aura av fidelity
 
  Teac - Esoteric X-01D2  
   

Vi har vært 4 stykk i Oas som har testet følgende forsterkersett:

Aura Deriva MkII (pre)
Aura Deriva Gould (pre)
Aura Dual Amp (effekt)


Mine lytteinntrykk Aura Fidelity:

Jeg hadde kun hørt Aura når OAS var på besøk i  produsents lokaler. Her var det ikke bra nok akustikk til å kunne bedømme hva forsterkeren var gode for, men synes jeg hørte ting der som gjorde at dette kunne være et hyggelig bekjentskap i eget anlegg.
Det var derfor med litt spenning at Eva Cassidy’s siste utgitte plate”Simply Eva” ble lagt i CD-spilleren når forsterkersett var plassert i egen stue.  Og det var ingen skuffelse.  Stemmen hennes fremstod i all sin prakt, flott utskåret fra resten av lydbildet, dynamisk og klar.  Men muligens med en liten hardhet når hun virkelig drar til. Frasseringen og nyansen i stemmen hennes kommer godt frem i et åpent lydbilde med mye luft mellom instrumentene på den enkle besetningen på denne platen. Dette er en akustisk plate der gitaren har bra kropp på strenger og man hører tydelig anslagene på disse. Det er en fin ro og et stort og definert lydbilde både i dybde og bredde.  Det hele spiller veldig rent med fin detaljering.  Dette var  mer enn godkjent.  Skal man være litt kritisk så mangler det kanskje litt glød og utklingning som gode rørforsterker klarer så bra, men dette får man uansett neppe av en transistorforsterker.

Basstrommen på Jeff Beck ”Emotion&Commotion” har et bra trøkk og den går også dypt. Her er det full kontroll.  De små detaljene på bassgitaren kommer også godt frem.  På ”Himmelskip” fra Knut Reiersrud/Iver Kleive var det en definert og kjellerdyp bass samtidig som man hørte orgelet pumpe toner ut i rommet.  Gitaren til Reiersrud låter naturlig der de små nyansene kommer frem uten at de er farget.  På denne platen kom det også en hardhet i lyden når det blir mye energi eller volumet ble skrudd opp.  Det siste vet jeg ikke årsaken til for det virket som forsterkeren hadde krefter nok til å drive høyttaleren.

Hos meg spilte dette forsterkersettet meget bra. Jeg fikk dessverre ikke prøvd Gold-forforsterkeren, som visstnok skal være enda bedre.  Både mikro-og makro dynamikken var god. Den fikk frem de minste nyansene i musikken i tillegg til skikkelig trøkk. Eneste ankepunktet var en litt hardhet når volumet ble skrudd opp. Dette kan være at mine høyttalere er relativt tung last å drive. Jeg fikk dessverre ikke mulighet til å prøvde dette på andre høyttalere.
Min konklusjon er at her har Aura Fidelity har fått frem meget gode forsterkere.

 

Eivind

Teac - Esoteric X-01D2

Aura Fidelity, forsterker/forforsterker

Som medlem i Oslo Audio Society ver jeg en av flere som fikk låne et forsterkersett fra Aura Fidelity for test i mitt anlegg. Jeg brukte forsterkersettet i ca. 14 dager og fikk et bra inntrykk av hvordan det fungerte i anlegget. Siden forsterkere kan låte forskjellig fra anlegg til anlegg vil jeg kort nevne hvilket utstyr jeg benyttet under testen. Som kilder brukte jeg Electrocompaniet EMC 1 UP og Bluenote Stibbert cd-spillere. Videre brukte jeg en Music Fidelity M 1 platespiller med SME 309 arm, Ortofon Rohmann pickup og Aesthetix Rhea Signature riaa. Høyttalerne var et par Dynaudio  Contour 3.4. All kabling var Nordost Frey.

Effektforsterkeren jeg fikk til test var Aura Fidelitys 250 watter, sammen med Auras vanlige forforsterker. Noen av de andre i klubben som også skulle gjennomføre testen fikk låne en mer påkostet Signature utgave av forforsterkeren. Denne var imidlertid ikke ferdig fra Mr. Aura, Joachim Fragroso, sin hånd når det var min tur til å låne forsterkersettet. Jeg ser derfor ikke bort i fra at de andres lytteinntrykk kan ha blitt noe anderledes enn mitt.

Førsteinntrykket av forsterkersettet var godt. Kabinettene var bygget av godt dimensjonerte materialer og virket godt skrudd sammen. Tyngden av effekt-forsterkeren tilsa at det ikke bare var kabinettet som var kraftig, men at det også
måtte gjemme seg noen godsaker inne i forsterkeren.

På det tidspunktet jeg fikk forsterkerene til test brukte jeg en Krell KAV 400 ix. Umiddelbart etter at jeg koblet inn forsterkersettet  fra Aura Fidelity merket jeg at Auraen var en vesentlig kraftigere forsterker. Forskjellene ga særlig utslag i mer kraft og fundament i de nedre oktavene. Ved ytterligere lytting ble det klart at forsterkeren hadde god kontroll i bassen. Siden mine høyttalere kun går ned til 34 hz (- 3 db) og rommet heller ikke er dimensjonert for den laveste bassen, kan jeg ikke uttale meg om forsterkersettets egenskaper i dypbassen. Bass/mellombass i fra ca. 40 hz og oppover fremsto imidlertid med bra attakk og kontroll selv om jeg har hørt andre forsterkere,  også integrerte, som gir mer slam i bassen på mitt anlegg.

Mellomtonen fremsto også som god, men i øvre mellomtone og særlig i diskant- området kunne lydbilde virke noe matt. Når jeg lyttet til trommene, for eksempel i en jazztrio, klang ikke lyden så klart og distinkt som jeg skulle ønske. Lydbildet i dettte frekvensområdet kunne også vært større og noe mer oppløst og luftig. Gjentatt forsøk med forskjellige innspillinger på cd og vinyl endret ikke dette førsteinntrykket.
Det er mulig at de som har testet Signature forforsterkeren har fått et annet inntrykk av dette, men i mitt tilfelle fremsto dette som et problem jeg ikke har har hatt med andre forsterkere i anlegget.

Noen forsterkere bare faller jeg for. Hvorfor spør jeg meg selv. Jeg tror det har noe med forsterkerens totale ”utstråling” i form av klangbalanse, et homogent lydbilde og tilstrekkelig med ”trøkk” å gjøre. Den siste forsterkeren jeg falt for var for eksempel en ASR Emitter II Eksclusive. Falt jeg så for Aura Fidelity settet?  Nei, jeg gjorde nok ikke det.Til det var lyden litt for stram og ikke medrivende nok for meg. Bevares, det var en god forsterker, men det rykket ikke i hverken jazz-, blues, eller rockefoten når jeg spilte.

Konklusjon
Joachim Fragroso har laget et fint forsterkersett. Med små forbedringer, særlig i øvre mellomtone- og diskantområdet kan dette settet virkelig være med på å konkurrere med forsterkere i prisleiet 50 til 100.000 kroner.

Bjørn Bråthen (s)

Teac - Esoteric X-01D2

Med en Aura av selvtillit

Forsterkerne fra hjemlige Aura var på gjesteopptreden i et anlegg hvor signalene til vanlig forsterkes av Doxa, en annen utmerket norsk konstruksjon. Her får du vite hvordan nykommerne mestret oppgaven.

Det ble altså Bærum mot Kristiansand. En énmannsbedrift mot en annen. Forsterkersettet på lån fra produsenten i nabokommunen skulle erstatte to biampede Doxa 72 som styrkereguleres av en passiv Audio Synthesis Passion Ultimate. 2x250 watt mot 4x70 watt. Dette burde bli gøy!!

Spennende «date»
Siden jeg fikk preampen Deriva Gould i hus før de andre komponentene, startet jeg med å teste den foran mine to Doxa 72, som ellers håndterer signalforsterkingen alene. Mine notater beskriver «en nøytral klang, et åpent, luftig lydbilde, godt definert topp, en litt snill bass, stort rom med bredde/dybde og detaljer/dynamikk ». Dessverre brakte Auraen med seg en ganske sjenerende jordbrum i et anlegg som ellers er fullstendig tyst. Synd!

Aura hele veien
Da preampen Deriva Mk II og kraftverket Dual Amp kom i hus, valgte jeg å starte med denne kombinasjonen. Etter oppvarming markerte Aura-settet seg med masser at autoritet og tyngde. Her var det stålkontoll og godt bånndrag. En klangbalanse litt mot det varme, med fyldig mellomtone og god «kropp». Piano bør alltid være testmat, og her var klangen uvanlig flott. Lydbildet åpenbarte seg med stort rom og god bredde/dybde. Det var mulig å spille høyt i massevis uten tegn til åndenød. Så langt, så godt.

Tok ikke helt av
Men så var det forbeholdene. Til tross for alle kreftene, bassfundamentet og den flotte klangen var det noe litt «dødt» over det hele. Toppen virket tilbaketrukket. Det tok liksom ikke helt av – jeg tok meg i å savne noe dynamikk, mikrodetaljer og luft. Pussig, særlig fordi det er disse egenskapene som ifølge produsenten skal være blant forsterkernes sterkeste sider. Det hjalp ikke så mye å skru opp volumet, heller. Høyt og uanstrengt, men fortsatt litt uengasjerende.

Det endret seg noe ved å bytte ut MkII med Gould. Ikke vet jeg hva som er forskjellene på disse to konstruksjonene. Men nå var det noe mer luft i toppen, selv om det fortsatt manglet snert og krisphet. Like fullt spilte også denne kombinasjonen uanstrengt og med masser av autoritet og trøkk.

Forsøk på oppsummering
Kan vi av dette slutte at Auras virkelige fortrinn er fortrinnet, mens effekttrinnet er litt makelig anlagt trass i alle kreftene? Eller kan det være matching, kabler eller andre forhold som bidro til det ikke helt optimale resultatet? Har det skjedd noe med testsettet mens det har vært på vandring fra lytterom til lytterom? Er det mine preferanser som ikke helt matches av det Aura leverer? Noe må det være, særlig fordi jeg forstår at reaksjonene på Aura-produktene har vært langt mer positive fra andre som har prøvd dem.

Et par ting til slutt
Aura-produktene har en enkel og nøktern design, med logo og annen informasjon preget inn i metallet. Det hele virker solid og forseggjort. Men hvorfor er det ulik kvalitet på inngangsterminalene?
Jeg kunne ønske meg bedre/tydeligere merking både av inngangene bak og funksjonsknappene foran. I et dunkelt rom må du fram med lommelykta. Hovedbryteren bak viser ikke en gang om den står av eller på. Den flate volumkontrollen er litt uvant. Men det ser ut som forforsterkeren er utstyrt med mottaker for en fjernkontroll jeg ikke hadde for hånden, så det hjelper trolig på brukeropplevelsen.

 

Testede komponenter:
Aura Deriva MkII (pre), sereienummer 5210 302
Aura Deriva Gould (pre), sereienummer 5210 306
Aura Dual Amp (effekt), sereienummer 42010 200

 

Anlegget:
CD: Meridian G08
Vinyl: VPI Scoutmaster/Cardas Heart/WhestTwo
Pre: Audio Synthesis Passion Ultimate (passiv)
Effekt: Doxa 72 (2)
Signalkabler: Kimber
Høyttalerkabler: Forsman (doble sett)
Høyttalere: ProAc D38

Egil

 

Teac - Esoteric X-01D2

Aura Fidelity - en aura av fidelity

Jeg hadde gledet meg et par uker til og høre Aura Fidelitys for og effekttrinn. Så det var med stor spenning at jeg var og hentet forsterkerne hos Egil og tok dem med meg hjem for og koble opp.

Lyden av effekttrinnet og Aesthetix Calypso
Jeg startet med og koble opp effekttrinnet først da jeg har store mistanker om (nå bekreftet) at mitt nåværende effekttrinn er det svakeste av alle ledd i anlegget mitt.

Fra første tone og anslag så var dette en åpenbaring sett i forhold til min Bryston 4B SST. (Men så er jo Auraen dobbel så dyr også). I to sekunder så tenkte jeg at jeg har nå fått meg elektrostatdiskanter.
Med denne Aesthetix og Aura komboen så fikk jeg tilbake mye av magien som Merlin og Graf komboen hadde hjemme hos meg. Det vil si en ordentlig 3 dimensjonalitet og med gnistrende detaljer. Det er dog ikke like 3D dimensjonalt. Det skal da understrekes at det er svært få komboer som er det.

Gitarer låter magisk med en overstruktur som jeg svært få plasser har hørt. Det kan minne meg litt om den lyden jeg hørte hos Forsman og deres nyeste kreasjoner
. Her er det singeling til langt opp mot stjernene. En forykende 3dimensjonalitet og detaljer som gjør det hele meget spennede. Lyrisk og nydelig! Virkelig flott klangstruktur! Åpent som en fjellbekk. Luftig og detaljert. Dog meget behagelig!

Lydbilde er giganstisk og overtar hele stueveggen min og fyller rommet medgod lyd fra ende til annen. Lydbilde strekker seg dypt og bredt.

Bassen er stram og definert . ikke like slagkraftig som min egen Bryston, dog mer kontrollert og tilsynelatende så går den dypere men ikke med samme punch. Kunne vært en anelse mer mektig og mer dynamikk. Men den er kontrollert og musikalsk.Her er det definitiv en aura av fidelity.

Dette var en meget vellspillende kombo som gjør meg meget glad.

Lyden av samlet Aura pre og effekt
Da var det på tide og bytte ut Aesthetixen med Aura sin egen preamp.
Her ble den samlede komboen litt for tynn etter hva jeg foretrekker. Det vil ikke si at komboen i seg selv låter tynt. Det vil si at komboen hjemme hos meg låter tynnere enn min Aesthetx og Bryston. Her ble det også umiddelbart mer luft og detaljer. Tilnærmingen til musikken bar også preg av og ikke være like musikalsk som min Aestehtix det ble rett og slett mer transistor lyd. Ikke i form av at lydbildet ble dårligere i form av oppløsning men at det nå manglet den varmen og livsgleden som rør kan gi. Sammen som sett så blir det litt for klinisk etter min smak.

Brukeropplevelsen
Her skorter det litt på brukeropplevelsen. Av og på knappen bak var ikke merket. Meget vanskelig å se på volumkontrollen hvor høyt volumet var satt. Volumkontrollen bar preg av litt slark og føltes dermed ikke dyr nok ut og betjene med tanke på hva forforsterkeren kostet. Der forventer jeg mer. Effektrinnet er nøkternt og fint og se på. Og personlig så synes jeg at gull fargen er litt over the top og gladelig kunne vært byttet ut med noe som så mer ut som sølv/aluminium. Men dette er smak og behag.

Totalt
Effekttrinnet er helt klart det som skapte den beste lyden hjemme hos meg.
Det var meget spennende og høre på musikk. Musikken blir presentert på en meget tilforlatelig og musikalsk måte. Jeg har aldri hatt et større og mer detaljert lydbilde hjemme hos meg selv. Og jeg har hatt min dose effektrinn opp gjennom årene.

Dette er high end så det holder. Dette må være et meget godt kjøp. Da det etter min mening gjør min egen bryston 4 b sst til skamme. Ikke i bassen, men da i mellomtonnen og diskanten i form av oppløsning definisjon og transperans og 3dimensjonalitet. De reservasjonene jeg måtte ha angående klangbalanse er egentlig ikke så mye og ta hensyn til. Da jeg var hos konstruktøren så hadde han en helt annen klangbalanse enn det jeg hadde så her var det varmt og godt så det holdt. Så her er det utstyret foran og bak som er med og bestemmer.

Ingenting er perfekt. Det er ikke Aura heller. Men at den imponerte hjemme hos meg det er sikkert.

Roy


 
       


Om OAS

Oas er en uavhengig Hi-Fi Klubb.
Vi teller nå 28 medlemmer. Vi møtes jevnlig og besøker messer,
butikker, medlemmer
og tester utstyr.


Les mer


OAS anlegg


Andrè
Jan Terje

Andrè
Andrè

Eivind
Eivind

KW
KW

Roy
Roy

Lars
Lars

Tor
Tor

Kjetil
Kjetil

Morten
Morten

Tom
Tom


Copyright © Oslo Audio Society 2010