Anlegget:
CD-spiller:        EmmLabs CDSA
Forforsterker:    DP C1b
Forsterker:         Electrocompaniet Nemo monoblokker
Høyttalere:        Gallo Reference 3.1
Signalkabler:    Celius Oblivion XLR
Høyttalerkabler: Black Magic The Giant
Strømkabler:        LMC FAT med unntak av CD-spiller som er tilkoblet nettet via Shunyata
                            Copperhead

Anlegget er tilkoblet egen 16 ampers jordet kurs med LMC FAT kabel.

Benyttede CD-plater:
Buddy Guy – Blues Singer (Silvertone Records/BMG, 82876534682, 2003) spor 5 - I love the life I live.
Antonio Forcione – Live (Naim Records, naim CD054, 2000) spor 1 - Heartbeat
Karunesh – Zen Breakfast (Real Music, RM 4150, 2001) spor 2 – Calling Wisdom
Bodil Niska - ?
Rage Against the Machine – RATM (Sony Music/Epic 472224 2, 1992) spor 3 – Take the power back.
Hector Zazou – Songs from the Cold Seas (Columbia Records/Sony Music, COL 477585 2, 1994) spor 2 Bjørk – Visur vatnsenda rosu og spor 3 Suzanne Vega – The Long Voyage

De aktive Gallo subbene ble etter hvert skrudd av.
Finlyttingen foregikk uten subber.

Generelle inntrykk:
Med Ayre K-1xe forforsterkeren innkoblet i kjeden åpnet lydbildet seg fra nedre mellomtone og opp, og gav inntrykk av at man satt på 1.rad. Dette gjorde seg sterkt gjeldende på små akustiske ensembler, solo gitar og ikke for kompleks jazz.
Oppover i mellomtonen fremsto et vel av detaljer som strakte seg langt ut over diskantområdet uten hørbart ”fnidder” eller skarpe metalliske kanter.

Nedover fremsto imidlertid bassen stram, men akk så slank i forhold til DP C1b gjengivelse av suboktavene.
Sporet med Rage Against the Machine gjengitt via Ayre forforsterkeren låt flat, uinspirert og slitsomt. Dette var ingen god match.
Hjemme hos den tidligere verten til Ayre K-1xe forforsterkeren skal gjengivelsen være dyp med stålkontroll. Her snakker vi nok bedre system match, og smak og behag.

Med DP C1b forforsterkeren koblet inn låter musikken tydelig mer sonor og sløret om man vil. Vi har flyttet oss bakover i konsertsalen til 6-8 rad.

Imidlertid er det plenty med detaljeringsgrad, dog ikke så glassklart som gjengitt via Ayre K-1xe, men absolutt til å leve med for noen.
Men så kommer den distinkte forskjellen i andre enden av frekvensfløyen. Bassgjengivelsen via samme musikkmateriale på tilnærmet samme lydnivå har hørbart mer tyngde, diffrensiering og fraspark med DP C1b i avspillingskjeden. Piggtråd musikken til RATM låter også påtagelig mer riktig i denne anleggskonfigurasjonen.

Eier av anlegget titter fortvilet rundt seg etter den gode fe som kan smelte sammen Ayre K-1xe`s mellomtone og diskant med DP C1b`s bassgjengivelse.
Så gjenstår bare valgets kvaler.
Trio sjæss eller rock`n roll?