| |
|
Nå har jeg sittet rolig i noen timer, og
lyttet til flere av de samme låtene via mitt
eget oppsett etter at Benchmark DAC-1 hadde
gjesteopptreden i heimen i drøye 2 timer.
Til daglig står det en Micromega Duo Pro DAC
2.0 her og knuser tall som blir til
forsterkede lydbølger i rommet etter en del
hvileløs vandring langs Copper Highwayen.
Noe som ble viktig å huske er at min
Micromega Duo Pro 2.0 gir et MYE høyere
utsignal enn Bencmarken. Dette hadde jeg
klart i bakhode under lytting, og justerte
teflonhjernen deretter. Levelmatching er
ikke å kimse av i test sammenheng.
Hva hørte jeg:
Retrospektivt finner jeg at B DAC-1 generelt
strammet opp lydbildet uten at det ble for
hardt eller klinisk.
Eller mangler B DAC-1 musikalitet på en
frigjort og naturlig måte!?
Jeg klarte liksom ikke å fri meg rent
intuitivt fra tanken om at noe ikke var helt
100% i gjengivelsen rent musikalsk.
Dette skriver Guido J.P.de Kanter en del om
på www.hifi.nl hvor han sammenligner ytelse og gjengivelse
hos B DAC-1 og Apogee MiniDAC2.
Dermed falt brikkene litt på plass, og ved
nærmere ettertanke virket det som om
musikken ikke ble helt levende, men at det
forelå en vektlegging av at man lytter til
"digital" musikk via B DAC-1.
Men det ble en tanke mer luft, litt mer
dybde og ro, bedre separasjon mellom
strenger, instrumenter og stemmer. Bassen
ble tydelig strammere, og subjektivt mer
kraftfull og energiladet. Sistnevnte hørte
vi umiddelbart, og det holdt seg gjennom
alle kjente skiver ut over kvelden (
Karunesh – Zen Breakfast spor 2/ Nguyen Le –
Bakida spor 4 og 10/ Diana Krall – Live in
Paris spor 1 og 11/ Rammstein – Reise Reise
spor 5/ Buddy Guy – Blues Singer spor 5/
Sinnead O`Connor – Universal Mother spor 2/
Roger Waters – Amused to Death spor 12-13/
Trilok Gurtu – The Beat of Love spor 1, 3,
5, 8 og 10/Hector Zazou – Songs from the
Cold Seas spor 2,3,6 og 7 og sist men ikke
minst Burmester test CD spor 9 og 10 (jepp
Masekela og kodo tromme sporet)).
Gjengivelsen av musikken via B DAC-1 var
klokkeklar med alle fakta til stede, rent og
utilslørt, men den tilkjennegav liksom en
perfeksjonistisk hardhet som bare lå der.
Burde ikke B DAC-1 gjengitt musikken en
smule mer engasjerende med litt mer
innlevelse?
Her snakker jeg ikke om natt og dag, men for
meg små viktige og tydelige forbedringer i
gjengivelsen. Akustikken (rom) i opptakene
høres lettere med B DAC-1, og gav inntrykk
av luftigere holografi. Anslag på stortromme
ble lettere avtegnet i grunnkompet sammen
med 5 strengs kontrabass (Nguyen Le – Bakida
spor 4). Det hele kom bedre frem, og ble mer
uttalt.
Leste så en streng www.positive-feedback.com på nettet hvor Larry Cox har lagt ut en
rapport hvor B DAC-1 testes opp mot Apogee
MiniDAC2, men ikke samtidig. Da ble jeg ennå
litt klokere på hva jeg intuitivt sanset,
men ikke fikk satt ord på når jeg lyttet.
Det er også en lise å lese LCs test mhp.
hans pragmatiske holdning til signalkabler,
og hvordan utbytte ved kabelbytte forbauser
ham såpass at han revurderer sine
opprinnelige observasjoner. Anbefalt
lesning!
Hans erkjennelse av at alt i et HIFI system
spiller en rolle mhp. sluttresultatet er et
syn jeg deler fullt og helt med ham.
Dynamikken på mikro og makronivå fungerte
knall med et vel av detaljer. Det sitter som
det skal med ennå litt mer stringent nærhet
til hendelsene enn den daglig brukte DACen.
Triangler, klokker, bjeller og cymbaler bare
henger i luften med full kropp og
utklingning.
Jeg sammenliget hele tiden med min Micromega
som låter litt mer "2D og metallisk" i
forhold til Benschmarken. Dette er satt på
spissen!
En svært vanskelig gjengivelse av en
bambusfløyte (Karunesh – Zen Breakfast spor
2) som lett låter presset i høyfrekvens ble
gjengitt klokkerent. Denne faller normalt i
unåde i 9 av 10 anlegg hvor jeg har lyttet
til dette kuttet.
Min DAC fixer det ikke, men det er 16 bit
44,1 khz mot 24 bit 192 khz.
B DAC-1 benytter en Ultralock oppfinnelse i
jitter/dither kretsløpene som låser seg
synkront til masterclocken i real time.
Det synes å være noe i det.
Til sist leste jeg Wes Philips test av
Apogee MiniDAC2 for www.onhifi.com
Besnærende og troverdig lesning.
Jeg ble ytterligere ansporet til å få lagt
mine klamme HiFi hender på denne, og det
hadde vært ideelt å ha begge DACene i hus et
stykke tid.
Husk at B DAC-1 var kort innom meg i mitt
oppsett, og den er absolutt en milepæl i min
"lytterutdannelse" på DAC siden.
Dog var dette var et besnærende bekjentskap,
og et altfor kort møte føler jeg.
Den er faktisk liten, hendig og lekker selv
i svart pro utgave.
MEN ikke glem synergieffekt/samspill
folkens.
Jeg likte den så definitivt, men det er
slettes ikke sikkert DU gjør det!
Til prisen er den utvilsomt et kupp!
Uansett var dette en riktig tankevekker mht.
de svine dyre separate "high-end" DACer som
er der ute!
Er de virkelig verdt pengene som forlanges
for dem?
Jeg tillater meg å tvile sterkt etter dette.
Prolyd forhandler begge, og til disse
prisene burde nok dette være potensielle
investeringsobjekter begge to for mange.
Benchmark DAC-1: 8 700 kr
Apogee MiniDAC2: 11 000 kr.
Skal vi se hvor gjorde jeg av Sparegrisen og
hammer`n?
-Tom
|
|
