Oslo Audio Society
Nyheter | Tester | Vi har besøkt | OAS Anlegg | Om oss | Kontakt
   
  25.08.2009
dCS Puccini CD/SACD Player
 
  Teac - Esoteric X-01D2  
   

Introduksjon

Julia Fischer er litt av en artist. I skrivende stund sitter jeg og ser på et program hvor hun ikke bare spiller fiolin, men også klaver – nærmere bestemt Griegs A moll konsert. Godt spiller hun også. En annen god spiller er den integrerte Puccini CD/SACD spilleren fra engelske dCS. Enheten jeg lyttet til var svart og det er sjelden en ser en komponent med så stilfullt design – og det er dCS' egen maskiningeniør som står bak det. Den klassiske dCS serien var formgitt av en industridesigner og jeg tror man kan enes om at dette er et bedre design. Hva så med lyden? dCS skuffer ikke og spilleren er verdt et studie om en er ute etter en musikkformidler som kan det meste. Den har volumkontroll og kan derfor drive effektforsterkere direkte og fungerte bra sammen med mine to Burmester 036 effektforsterkere som brokoblet har inngangsimpedans på 750 Ohm. Utstyret for øvrig finnes her. Spillelisten består hovedsakelig CD/SACD hybrider, men et og annet CD kutt ble valgt ut for å sette Puccini på prøve. Videre så er det klart fra sammenhengen at jeg gjør en omtale av Puccini basert på hvordan den oppfører seg i mitt system i mitt rom.

Igangsetting

Når Puccini skal brukes som CD/SACD spiller er igangsetting triviell. Å synkronisere den til en ekstern klokke er også rett frem. Den oppfatter signalet fra klokken automatisk og synkroniserer til den uten at en som bruker behøver å gjøre noe som helst. Puccini leveres med fire filtre og konvertering til DSD og PCM. PCM raten er ikke spesifisert i manualen.

Ved standard CD/SACD avspilling benyttet jeg utelukkende filter 1, konvertering til DSD og kun den interne klokken. I. e. jeg forsøkte ikke å koble Puccini til en ekstern klokke i denne modus. Da Puccini ble benyttet som drivverk synkroniserte jeg den til de andre komponentene ved hjelp av en ekstern klokke. Koblingen til digital-ut var grei og musikken strømmet ut av høyttalerne uten noe om og men.

Mitt eget system består av en standard PC med Vista Home Premium. Jeg bruker Foobar2000 og ASIO4ALL til avspilling. En av PCens USB-utganger er koblet til en dCS Scarlatti digital-digital konverterer som forsyner en dCS Paganini DAC med et konvertert signal. I denne omtalen har jeg bare brukt DSD-konvertering og Firewire-kobling mellom de to komponentene. Det hele synkroniseres av en dCS Paganini-klokke med "dither" på.

Puccini som CD/SACD spiller

Det var med spenning jeg satte igang den nye Mahler No. 4 dirigert av Iván Fischer. Mahlers 4. symfoni er ikke min favorittsymfoni, men denne innspillingen er rett og slett fantastisk god og i tillegg er den tekniske kvaliteten på topp - en honnør til Channel Classics er på sin plass. Linn Records tilbyr den i 24bit/96kS/s "Studio Master" datakvalitet. Jeg lyttet først til SACD-laget. Den 4. satsen er ofte litt tilbakelent og lite intenst fremført – slik er ikke denne innspillingen. Dirigenten Fischer, Budapest Festival Orchestra og sist, men ikke minst en utmerket Miah Persson – byr på en intens og engasjerende tolkning og med Puccini er det bare å sette seg godt til rette og nyte musikken. Hvordan takler så Puccini denne innspillingen sammenlignet med mitt system – kan den konkurrere? Ja, det kan den. Jeg benyttet 24/96 versjonen da jeg sammenlignet med Puccini og dens SACD modus og synes at PCMen yter denne tolkningen litt mer rettferdighet enn bitstrømmen fra Puccini. Sangen til Miah Persson ble marginalt tydeligere og dermed bedre artikulert, mer finstemt og de bastante stemningskiftene i satsen får nakkehårene til å reise seg lettere via mitt eget system. Ja, stemningskiftene er virkelig bastante og nærmest urovekkende på en helt annen måte enn jeg har hørt dem i andre tolkninger. Det kan være at noen foretrekker den mer stillferdige vandringen gjennom tonegangene som Puccini tilbyr lytteren. Channel Classics satser sterkt på SACD og gjør en god jobb, men det gjør de jammen med CD-laget også. 1. satsen lød meget godt fra CD-laget og jeg endte opp med å foretrekke det. For øvrig er forskjellen i mine ører så liten mellom lagene at det ikke er noe å file på og jeg tror neppe jeg ville bekymret meg særlig om jeg kun hadde tilgang til CD-spiller fra i morgen.

Khachaturians fiolinkonsert er med årene blitt en av mine favoritter. Tidligere hørte jeg mest på Henryk Zheryngs glimrende tolkning, men etter at Julia Fischer spilte den inn er hennes tolkning blitt min favoritt. Med Puccini var det lite å utsette på musikken som ble servert meg – dynamisk var den for eksempel helt rå. Det kan dog ikke stikkes under stol at mitt eget system lar sødmen og intensiteten i Fischers spill komme litt bedre til sin rett – og derfor oppfatter jeg tonen og klangfargene som naturligere. Det er som om det hele flyter bedre og det oppleves som om mitt system evner å avdekke nyansene i fiolinen og fiolinspillet på en mer tilfredsstillende – og avslørende – måte. Når jeg først er inne på fiolinkonserter er jeg nødt til å trekke frem den gamle traveren fra Brahms og en ganske ny innspilling hvor Vadim Repin svinger buen og hvor Chailly og Gewandhausorchester akkompagnerer fremragende. CDen er så god at jeg lot Puccini være Puccini og spilte gjennom hele fiolinkonserten og den etterfølgende dobbeltkonserten uten å puste. Truls Mørk medvirker for øvrig i dobbeltkonserten – og det med stil. Bedre fremføring av disse verkene enn denne innspillingen kan jeg vanskelig forestille meg.

En av mine samtidsmusikkfavoritter er den lavmælte og dvelende Stone Rose skrevet og fremført av Ola Gjeilo. Jeg spilte gjennom alle de femten kuttene uten stopp og ble imponert over hvor godt Puccini formidlet den klaverdominerte musikken. Patricia Barbers Nightclub er et av de beste albumene jeg har av ikke klassisk natur. De to første kuttene er eksepsjonelt avslørende og jeg setter dem ofte på når komponenter skal evalueres. Sammenlignet med mitt system er det først og fremst bassresponsen og stemmekvaliteten det skorter litt på og transientresponsen er ikke helt i samme klasse, spesielt pianopartiet i kutt #2.

George Gershwin døde så altfor ung (1898-1937) og var meget berømt i USA uten at han oppfattet det helt selv. I 1928 var Ravel på turné i USA og Gershwin tok kontakt med ham for å få undervisning. Ravel var sannsynligvis godt kjent med Gershwins musikk og vegret seg med svaret - "De ville komme til å miste den store spontaniteten i Deres melodier og isteden skrive som en dårlig Ravel". En annen anekdote som fortelles er at han ønsket timer hos en notabilitet og vedkommende spurte ham hvor mye han tjente. Svaret kom og vedkommende repliserte – "det er De som skal være min lærer herr Gershwin". Rhapsody in Blue er kjent og hybriden jeg la i skuffen er muligens en av de beste versjonene av den og et par andre Gershwin stykker. Earl Wild briljerer og følges helt frem av Fiedler og Boston Pops. Opptakene er fra '59 og '61 og står ikke tilbake for det vi får presentert i dag. Hybriden har et særdeles godt dynamisk spenn i begge lag og for meg er det hipp som happ hvilket lag jeg skulle velge å lytte til via Puccini. Musikken flyter godt og jeg kan med hånden på hjertet si at det ikke er mye som mangler sammenlignet med det beste jeg har hørt når denne musikken blir spilt.

Puccini som CD drivverk

Heinz Rögners tolkning av Mahlers 3. symfoni må være av de absolutt beste som finnes i katalogen – og den er billig. Jeg er klar over at jeg har promotert denne innspillingen ved utallige anledninger, men en god ting kan ikke gjøres for ofte. Det er en CD, men hvilken CD. Den er spilt inn i Berlin Christuskirche i oktober 1983 og lyden er formidabel. Jeg lyttet spesielt nøye til 4. & 5. sats og musikken kan kanskje oppfattes som marginalt bedre definert med PCen som kilde. Barbers Nightclub forsøkte jeg også med Puccini som drivverk. Det var umulig for meg å høre forskjell. Avslutningsvis vil jeg poengtere at det er svært små og subtile forskjeller mellom disse to "drivverkene" og for meg er de nok i praksis uten betydning for musikkgleden sene kveldstimer.

Oppsummering

Puccini er uten tvil den beste integrerte CD-spilleren jeg har benyttet i mitt anlegg. Teknisk er dette et av de beste produktene jeg har prøvd. Sjelden er mekanikken så silkemyk og støysvak som her – og for øvrig så oser spilleren av kvalitet. Støysvak CD/SACD drift er absolutt nødvendig når man som meg er vant til PC-drift med PCen plassert i et tilstøtende rom – Puccini var så god som et drivverk kan være. Jeg kjenner storebrødrene godt og Puccini står ikke tilbake for noen av dem på dette punktet.

I standard bruk som CD/SACD-spiller kan jeg ikke tenke meg at det finnes mange seriøse konkurrenter der ute. Jeg måtte zoome inn i det musikalske landskapet for å detektere forskjeller mellom den og mitt eget PC/dCS-baserte system – og forskjeller er det, men de er små og ofte uten betydning. Det er noen mangler i bassresponsen, den har ikke samme oppløsning av stemmer og dynamisk er den litt mindre frempå. Jeg foretrakk Puccini uten forforsterker. Da jeg brukte den som drivverk var den så nær PC-drivverket at det ikke er meningsfylt å snakke om forskjeller lenger.

Det er naturlig å anta at forskjellene jeg opplever mellom Puccini som integrert CD/SACD-spiller og mitt system i hovedsak er relatert til den nye Scarlatti konvertereren jeg bruker. Den digitale signalprosesseringen er forbedret sammenlignet med Purcell konvertereren jeg benyttet tidligere. Det er derfor ikke usannsynlig at noen kompromisser er bygget inn i Puccini i denne delen av signalprosesseringen. Selv om Puccini i dCS sammenheng er et "entry-level" produkt går den seg langt fra bort i sammenligningen med de dyrere storebrødre – den er en meget god formidler av musikken jeg liker å høre på.

Jeg har ingen rene SACDer i min samling, men valgte ut noen hybrider og sørget for å lytte til begge tokanalslagene på de fleste av dem. I mine ører er det generelt liten forskjell mellom lagene noe som tyder på at mange produsenter kanskje ikke utnytter SACD-formatet og teknologien optimalt. Det skal være et økt "head room" tilgjengelig sammenlignet med CD, i.e. fra ca 93dB til ca 120dB. Det høres ut til at dette sjelden blir utnyttet – et mulig unntak er Mahlers 2. symfoni dirigert av Iván Fischer hvor SACD versjonen kanskje er bedre en CD versjonen.

 

 

Spesifikasjoner

Puccini CD/SACD Player

Spesifikasjonene finnes på hjemmesiden til dCS. Enheten jeg benyttet - serienummer PPR6134 - var utstyrt programvareversjon 1.01.

Filtre

Fra manualen: DSD mode has 4 filters, these progressively reduce the out-of-band noise level (which is inherent in the 1-bit nature of DSD). Filter 1 is the usual setting - it gives the widest bandwidth (about 70kHz) and the highets level of out-of-band noise. If your system sounds harsh, try filter 2 or filter 3. These progressively reduce the out-of-band noise level at the cost of some bandwidth. Filter 4 is primarely intended for troubleshooting, not listening, as it has an early cut-off, designed to minimise the out-of-band noise.

Dither

Fra dCS hjemmeside: Clock Dither

The type of PLLs used in digital audio act to lock the two signals together so that they are in phase with each other. This is the ideal lock point - but it also something of a "dead band" where the PLL is least sensitive to jitter - and so least able to filter out jitter.

The result is analogous to cross-over distortion in a class B power amplifier. When the amplifier is not being driven, the output sits at zero volts. At this point, both of the output transistors are switched off, so they cannot correct for external interference or soak up the current produced by pushing a loudspeaker cone. The usual way to correct this is turn both transistors on slightly, even when there is no signal. This "quiescent current" swamps out the dead band and ensures the amplifier is always in control.

You can exercise a PLL in a similar way by dithering the clock frequency. Dithering the clock involves changing the width of the clock pulse in a well-controlled way, to ensure the PLL always has something to do. This sounds rather like jitter, doesn't it? Unlike jitter, clock dither is deliberately made as random as possible (there is no pattern to it) and is limited to a frequency band that the PLL can easily filter out.

Her er også en link til litt dither-historikk fra Wikipedia.

CD liste

  1. Patricia Barber: Nichtclub. Premonition Records 66917 90763 2 4. 1 CD.

  2. Bartók: Concerto for Orchestra, Music for Strings, Precussion and Celesta, Hungarian Sketches - Fritz Reiner, Chicago Symphony Orchestra. RCA Living Stereo 82876 61390 2. 1 CD/SACD.

  3. Brahms: Violin Concerto, Double Concerto - Vadim Repin, Truls Mørk, Riccardo Chailly, Gewandhausorchester. DG 477 7470. 1 CD.

  4. The Dave Brubeck Quartet: Time Out. COLUMBIA CK 65122. 1 CD.

  5. Dvořák: Cello Concerto, Dumky Trio - Jean-Guihen Queyras, Jiří Bělohlávek, The Prague Philharmonia, Isabelle Faust, Alexander Melnikov. harmonia mundi HMC 801867. 1 CD/SACD.

  6. Elgar: Cello Concerto, Sea Pictures - John Barbirolli, Jacqueline du Pré, Janet Baker, London Symphony Orchestra. EMI Classics 7243 5 56219 2 4. 1 CD.

  7. Gershwin: Rhapsody in Blue, Piano Concerto in F, An American in Paris, Variations on "I Got Rhythm", Cuban Overture - Earl Wild, Arthur Fiedler, Boston Pops. RCA Living Stereo 82876 613932. 1 CD/SACD.

  8. Gjeilo: Stone Rose - Ola Gjeilo, Tom Barber, David Coucheron, Johannes Martens. 2L 2L48. 1 CD/SACD.

  9. Russian Violin Concertos: Khachaturian: Violin Concerto in D minor, Prokofiev: Violin Concerto No. 1 in D, Glazunov: Violin Concerto in A minor - Julia Fischer, Yakov Kreizberg, Russian National Orchestra. PentaTone 5186 004. 1 CD/SACD.

  10. Brahms: Violin Concerto, Khachaturian: Violin Concerto - Henryk Szeryng, Antal Dorati, London Symphony Orchestra. Mercury Living Presence 434 318-2. 1 CD.

  11. Mahler: Symphony No. 2 - Christoph Eschenbach, Simona Šaturová, Yvonne Naef, The Philadelphia Orchestra, etc. Ondine ODE 1134-2D. 2 CD.

  12. Mahler: Symphony No. 2 - Iván Fischer, Birgit Remmert, Lisa Milne, Budapest Festival Orchestra, Hungarian Radio Choir. Channel Classics CCS SA 23506. 2 CD/SACD.

  13. Mahler: Symphony No. 3 - Heinz Rögner, Jadwiga Rappé, Rundfunk Sinfonieorchester Berlin. Berlin Classics 00221212BC. 2 CD.

  14. Mahler: Symphony No. 4 - Iván Fischer, Miah Persson, Budapest Festival Orchestra. Channel Classics CCS SA 26109. 1 CD/SACD. (Og Flac 24/96.)

  15. Mahler: Symphony No. 6 - Iván Fischer, Budapest Festival Orchestra. Channel Classics CCS SA 22905. 1 CD/SACD.

Utstyr

  1. Digitale kilder

    1. CD/SACD Spiller

      1. Pioneer PD-D6-J – Integrert CD/SACD spiller.

    2. PC/dCS Basert

      1. Fujitsu Siemens Amilo Desktop Si 3535-001, Windows Vista Home Premium SP 1, ekstern Seagate FreeAgent Xtreme hard-disk med 1 TByte kapasitet, USB2.0&1394 og 7200 rpm. Alle data er lagret på flac format.

      2. Avspillingsprogrammer: Foobar2000 0.9.6.1 og ASIO4ALL 2.9 v2.

      3. dCS Scarlatti DD-konverterer med asynkron USB kobling til PC.

      4. dCS Paganini klokke og DAC.

  2. Forsterkere

    1. Burmester 035 og 036.

  3. Høyttalere

    1. Adyton Imagic 1.6 og Audio Physic Luna II.

  4. Kabler

    1. Digitalkabler

      1. Stereovox XV2 og Audioquest Pro.

      2. van den Hul AES-EBU 110 Professional.

      3. Firewire og USB som levert med utstyret.

    2. Signalkabler

      1. Nordost Heimdall.

    3. Høyttalerkabler

      1. Stereovox LSP600c.

      2. T+A Twin2 (til Audio Physic Luna II).

    4. Nettkabler som levert med utstyret

  5. Ekstra

    1. E-MU 0404 USB eksternt lydkort og Hagerman USB-S/PDIF konverterer samt Foobar 0.9.6.1 og ASIO4ALL 2.9 v2.

    2. ACER ASPIRE 5520 med Windows Vista Home Premium SP 1.



- ACD

 
       


Om OAS

Oas er en uavhengig Hi-Fi Klubb.
Vi teller nå 28 medlemmer. Vi møtes jevnlig og besøker messer,
butikker, medlemmer
og tester utstyr.


Les mer


OAS anlegg


Andrè
Jan Terje

Andrè
Andrè

Eivind
Eivind

KW
KW

Roy
Roy

Lars
Lars

Tor
Tor

Kjetil
Kjetil

Morten
Morten

Tom
Tom


Copyright © Oslo Audio Society 2008