|
|
Introduksjon
Julia Fischer er litt av en artist. I skrivende stund sitter jeg
og ser på et program hvor hun ikke bare spiller fiolin, men
også klaver – nærmere bestemt Griegs A moll
konsert. Godt spiller hun også. En annen god spiller er den
integrerte Puccini CD/SACD spilleren fra engelske dCS. Enheten jeg
lyttet til var svart og det er sjelden en ser en komponent med så
stilfullt design – og det er dCS' egen maskiningeniør
som står bak det. Den klassiske dCS serien var formgitt av en
industridesigner og jeg tror man kan enes om at dette er et bedre
design. Hva så med lyden? dCS skuffer ikke og spilleren er
verdt et studie om en er ute etter en musikkformidler som kan det
meste. Den har volumkontroll og kan derfor drive effektforsterkere
direkte og fungerte bra sammen med mine to Burmester 036
effektforsterkere som brokoblet har inngangsimpedans på 750
Ohm. Utstyret for øvrig finnes her. Spillelisten består hovedsakelig
CD/SACD hybrider, men et og annet CD kutt ble valgt ut for å
sette Puccini på prøve. Videre så er det klart fra
sammenhengen at jeg gjør en omtale av Puccini basert på
hvordan den oppfører seg i mitt system i mitt rom.
Igangsetting
Når Puccini skal brukes som CD/SACD spiller er igangsetting
triviell. Å synkronisere den til en ekstern klokke er også
rett frem. Den oppfatter signalet fra klokken automatisk og
synkroniserer til den uten at en som bruker behøver å
gjøre noe som helst. Puccini leveres med fire filtre og konvertering til DSD og PCM. PCM raten er ikke spesifisert i
manualen.
Ved standard CD/SACD avspilling benyttet jeg utelukkende filter 1,
konvertering til DSD og kun den interne klokken. I. e. jeg forsøkte
ikke å koble Puccini til en ekstern klokke i denne modus. Da
Puccini ble benyttet som drivverk synkroniserte jeg den til de andre
komponentene ved hjelp av en ekstern klokke. Koblingen til digital-ut
var grei og musikken strømmet ut av høyttalerne uten
noe om og men.
Mitt eget system består av en standard PC med Vista Home
Premium. Jeg bruker Foobar2000 og ASIO4ALL til avspilling. En av
PCens USB-utganger er koblet til en dCS Scarlatti digital-digital
konverterer som forsyner en dCS Paganini DAC med et konvertert
signal. I denne omtalen har jeg bare brukt DSD-konvertering og
Firewire-kobling mellom de to komponentene. Det hele synkroniseres av
en dCS Paganini-klokke med "dither"
på.
Puccini som CD/SACD spiller
Det var med spenning jeg satte igang den nye Mahler
No. 4 dirigert av Iván
Fischer. Mahlers 4. symfoni er ikke min favorittsymfoni, men denne
innspillingen er rett og slett fantastisk god og i tillegg er den
tekniske kvaliteten på topp - en honnør til Channel
Classics er på sin plass. Linn
Records tilbyr den i 24bit/96kS/s "Studio Master"
datakvalitet. Jeg lyttet først til SACD-laget. Den 4. satsen
er ofte litt tilbakelent og lite intenst fremført – slik
er ikke denne innspillingen. Dirigenten Fischer, Budapest Festival
Orchestra og sist, men ikke minst en utmerket Miah Persson –
byr på en intens og engasjerende tolkning og med Puccini er det
bare å sette seg godt til rette og nyte musikken. Hvordan
takler så Puccini denne innspillingen sammenlignet med mitt
system – kan den konkurrere? Ja, det kan den. Jeg benyttet
24/96 versjonen da jeg sammenlignet med Puccini og dens SACD modus og
synes at PCMen yter denne tolkningen litt mer rettferdighet enn
bitstrømmen fra Puccini. Sangen til Miah Persson ble marginalt
tydeligere og dermed bedre artikulert, mer finstemt og de bastante
stemningskiftene i satsen får nakkehårene til å
reise seg lettere via mitt eget system. Ja, stemningskiftene er
virkelig bastante og nærmest urovekkende på en helt annen
måte enn jeg har hørt dem i andre tolkninger. Det kan
være at noen foretrekker den mer stillferdige vandringen
gjennom tonegangene som Puccini tilbyr lytteren. Channel Classics
satser sterkt på SACD og gjør en god jobb, men det gjør
de jammen med CD-laget også. 1. satsen lød meget godt
fra CD-laget og jeg endte opp med å foretrekke det. For øvrig
er forskjellen i mine ører så liten mellom lagene at det
ikke er noe å file på og jeg tror neppe jeg ville
bekymret meg særlig om jeg kun hadde tilgang til CD-spiller fra
i morgen.
Khachaturians fiolinkonsert er med årene blitt en av mine
favoritter. Tidligere hørte jeg mest på Henryk
Zheryngs glimrende tolkning, men etter at Julia
Fischer spilte den inn er hennes tolkning blitt min favoritt. Med
Puccini var det lite å utsette på musikken som ble
servert meg – dynamisk var den for eksempel helt rå. Det
kan dog ikke stikkes under stol at mitt eget system lar sødmen
og intensiteten i Fischers spill komme litt bedre til sin rett –
og derfor oppfatter jeg tonen og klangfargene som naturligere. Det er
som om det hele flyter bedre og det oppleves som om mitt system evner
å avdekke nyansene i fiolinen og fiolinspillet på en mer
tilfredsstillende – og avslørende – måte.
Når jeg først er inne på fiolinkonserter er jeg
nødt til å trekke frem den gamle traveren fra Brahms og
en ganske ny innspilling hvor Vadim Repin svinger buen og hvor Chailly og Gewandhausorchester akkompagnerer
fremragende. CDen er så god at jeg lot Puccini være
Puccini og spilte gjennom hele fiolinkonserten og den etterfølgende
dobbeltkonserten uten å puste. Truls Mørk medvirker for
øvrig i dobbeltkonserten – og det med stil. Bedre
fremføring av disse verkene enn denne innspillingen kan jeg
vanskelig forestille meg.
En av mine samtidsmusikkfavoritter er den lavmælte og
dvelende Stone Rose skrevet og
fremført av Ola Gjeilo. Jeg spilte gjennom alle de femten
kuttene uten stopp og ble imponert over hvor godt Puccini formidlet
den klaverdominerte musikken. Patricia Barbers Nightclub er et av de beste albumene jeg har av ikke klassisk natur. De to
første kuttene er eksepsjonelt avslørende og jeg setter
dem ofte på når komponenter skal evalueres. Sammenlignet
med mitt system er det først og fremst bassresponsen og
stemmekvaliteten det skorter litt på og transientresponsen er
ikke helt i samme klasse, spesielt pianopartiet i kutt #2.
George Gershwin døde så altfor ung (1898-1937) og var
meget berømt i USA uten at han oppfattet det helt selv. I 1928
var Ravel på turné i
USA og Gershwin tok kontakt med ham for å få
undervisning. Ravel var sannsynligvis godt kjent med Gershwins musikk
og vegret seg med svaret - "De ville komme til å miste den
store spontaniteten i Deres melodier og isteden skrive som en dårlig
Ravel". En annen anekdote som fortelles er at han ønsket
timer hos en notabilitet og vedkommende spurte ham hvor mye han
tjente. Svaret kom og vedkommende repliserte – "det er De
som skal være min lærer herr Gershwin". Rhapsody in
Blue er kjent og hybriden jeg la i skuffen er
muligens en av de beste versjonene av den og et par andre Gershwin
stykker. Earl Wild briljerer og følges helt frem av Fiedler og
Boston Pops. Opptakene er fra '59 og '61 og står ikke tilbake
for det vi får presentert i dag. Hybriden har et særdeles
godt dynamisk spenn i begge lag og for meg er det hipp som happ
hvilket lag jeg skulle velge å lytte til via Puccini. Musikken
flyter godt og jeg kan med hånden på hjertet si at det
ikke er mye som mangler sammenlignet med det beste jeg har hørt
når denne musikken blir spilt.
Puccini som CD drivverk
Heinz Rögners tolkning av Mahlers 3. symfoni må være av de absolutt beste som
finnes i katalogen – og den er billig. Jeg er klar over at jeg
har promotert denne innspillingen ved utallige anledninger, men en
god ting kan ikke gjøres for ofte. Det er en CD, men hvilken
CD. Den er spilt inn i Berlin Christuskirche i oktober 1983 og lyden
er formidabel. Jeg lyttet spesielt nøye til 4. & 5. sats
og musikken kan kanskje oppfattes som marginalt bedre definert med
PCen som kilde. Barbers Nightclub forsøkte jeg også med Puccini som drivverk. Det var
umulig for meg å høre forskjell. Avslutningsvis vil jeg
poengtere at det er svært små og subtile forskjeller
mellom disse to "drivverkene" og for meg er de nok i
praksis uten betydning for musikkgleden sene kveldstimer.
Oppsummering
Puccini er uten tvil den beste integrerte CD-spilleren jeg har
benyttet i mitt anlegg. Teknisk er dette et av de beste produktene
jeg har prøvd. Sjelden er mekanikken så silkemyk og
støysvak som her – og for øvrig så oser
spilleren av kvalitet. Støysvak CD/SACD drift er absolutt
nødvendig når man som meg er vant til PC-drift med PCen
plassert i et tilstøtende rom – Puccini var så god
som et drivverk kan være. Jeg kjenner storebrødrene godt
og Puccini står ikke tilbake for noen av dem på dette
punktet.
I standard bruk som CD/SACD-spiller kan jeg ikke tenke meg at det
finnes mange seriøse konkurrenter der ute. Jeg måtte
zoome inn i det musikalske landskapet for å detektere
forskjeller mellom den og mitt eget PC/dCS-baserte system – og
forskjeller er det, men de er små og ofte uten betydning. Det
er noen mangler i bassresponsen, den har ikke samme oppløsning
av stemmer og dynamisk er den litt mindre frempå. Jeg foretrakk
Puccini uten forforsterker. Da jeg brukte den som drivverk var den så
nær PC-drivverket at det ikke er meningsfylt å snakke om
forskjeller lenger.
Det er naturlig å anta at forskjellene jeg opplever mellom
Puccini som integrert CD/SACD-spiller og mitt system i hovedsak er
relatert til den nye Scarlatti konvertereren jeg bruker. Den digitale
signalprosesseringen er forbedret sammenlignet med Purcell
konvertereren jeg benyttet tidligere. Det er derfor ikke usannsynlig
at noen kompromisser er bygget inn i Puccini i denne delen av
signalprosesseringen. Selv om Puccini i dCS sammenheng er et
"entry-level" produkt går den seg langt fra bort i
sammenligningen med de dyrere storebrødre – den er en
meget god formidler av musikken jeg liker å høre på.
Jeg har ingen rene SACDer i min samling, men valgte ut noen
hybrider og sørget for å lytte til begge tokanalslagene
på de fleste av dem. I mine ører er det generelt liten
forskjell mellom lagene noe som tyder på at mange produsenter
kanskje ikke utnytter SACD-formatet og teknologien optimalt. Det skal
være et økt "head room" tilgjengelig
sammenlignet med CD, i.e. fra ca 93dB til ca 120dB. Det høres
ut til at dette sjelden blir utnyttet – et mulig unntak er
Mahlers 2. symfoni dirigert av Iván
Fischer hvor SACD versjonen kanskje er bedre en CD versjonen.
Spesifikasjoner
Puccini CD/SACD Player
Spesifikasjonene finnes på hjemmesiden til dCS.
Enheten jeg benyttet - serienummer PPR6134 - var utstyrt
programvareversjon 1.01.
Filtre
Fra manualen: DSD mode has 4 filters, these progressively
reduce the out-of-band noise level (which is inherent in the
1-bit nature of DSD). Filter 1 is the usual setting - it gives the
widest bandwidth (about 70kHz) and the highets level of
out-of-band noise. If your system sounds harsh, try filter 2
or filter 3. These progressively reduce the out-of-band noise level
at the cost of some bandwidth. Filter 4 is primarely intended
for troubleshooting, not listening, as it has an early cut-off,
designed to minimise the out-of-band noise.
Dither
Fra dCS hjemmeside: Clock Dither
The type of PLLs used in digital audio act to lock the two
signals together so that they are in phase with each other. This is
the ideal lock point - but it also something of a "dead band"
where the PLL is least sensitive to jitter - and so least able to
filter out jitter.
The result is analogous to cross-over distortion in a class B
power amplifier. When the amplifier is not being driven, the output
sits at zero volts. At this point, both of the output transistors are
switched off, so they cannot correct for external interference or
soak up the current produced by pushing a loudspeaker cone. The usual
way to correct this is turn both transistors on slightly, even when
there is no signal. This "quiescent current" swamps out the
dead band and ensures the amplifier is always in control.
You can exercise a PLL in a similar way by dithering the clock
frequency. Dithering the clock involves changing the width of the
clock pulse in a well-controlled way, to ensure the PLL always has
something to do. This sounds rather like jitter, doesn't it? Unlike
jitter, clock dither is deliberately made as random as possible
(there is no pattern to it) and is limited to a frequency band that
the PLL can easily filter out.
Her
er også en link til litt dither-historikk fra Wikipedia.
CD liste
-
Patricia Barber: Nichtclub. Premonition Records 66917 90763 2 4. 1 CD.
-
Bartók:
Concerto for Orchestra, Music for Strings, Precussion and Celesta,
Hungarian Sketches - Fritz Reiner, Chicago Symphony Orchestra. RCA
Living Stereo 82876 61390 2. 1 CD/SACD.
-
Brahms:
Violin Concerto, Double Concerto - Vadim Repin,
Truls Mørk, Riccardo Chailly, Gewandhausorchester. DG 477
7470. 1 CD.
-
The Dave Brubeck Quartet: Time Out. COLUMBIA CK 65122. 1 CD.
-
Dvořák:
Cello Concerto, Dumky Trio - Jean-Guihen Queyras, Jiří Bělohlávek,
The Prague Philharmonia, Isabelle Faust, Alexander Melnikov.
harmonia mundi HMC 801867. 1 CD/SACD.
-
Elgar: Cello Concerto, Sea
Pictures - John Barbirolli, Jacqueline du Pré,
Janet Baker, London Symphony Orchestra. EMI Classics 7243 5 56219 2
4. 1 CD.
-
Gershwin:
Rhapsody in Blue, Piano Concerto in F, An American in Paris,
Variations on "I Got Rhythm", Cuban Overture - Earl Wild,
Arthur Fiedler, Boston Pops. RCA Living Stereo 82876 613932. 1
CD/SACD.
-
Gjeilo:
Stone Rose - Ola Gjeilo, Tom Barber, David Coucheron, Johannes
Martens. 2L 2L48. 1 CD/SACD.
-
Russian
Violin Concertos: Khachaturian: Violin Concerto in D minor,
Prokofiev: Violin Concerto No. 1 in D, Glazunov: Violin Concerto in
A minor - Julia Fischer, Yakov Kreizberg, Russian National
Orchestra. PentaTone 5186 004. 1 CD/SACD.
-
Brahms:
Violin Concerto, Khachaturian: Violin Concerto - Henryk
Szeryng, Antal Dorati, London Symphony Orchestra. Mercury Living
Presence 434 318-2. 1 CD.
-
Mahler: Symphony No. 2 -
Christoph Eschenbach, Simona Šaturová,
Yvonne Naef, The Philadelphia Orchestra, etc. Ondine ODE 1134-2D. 2
CD.
-
Mahler: Symphony No. 2 - Iván
Fischer, Birgit Remmert, Lisa Milne, Budapest Festival Orchestra,
Hungarian Radio Choir. Channel Classics CCS SA 23506. 2 CD/SACD.
-
Mahler: Symphony No. 3 - Heinz Rögner,
Jadwiga Rappé, Rundfunk
Sinfonieorchester Berlin. Berlin Classics 00221212BC. 2 CD.
-
Mahler: Symphony No. 4 - Iván
Fischer, Miah Persson, Budapest Festival Orchestra. Channel Classics
CCS SA 26109. 1 CD/SACD. (Og Flac 24/96.)
-
Mahler: Symphony No. 6 - Iván
Fischer, Budapest Festival Orchestra. Channel Classics CCS SA 22905.
1 CD/SACD.
Utstyr
-
Digitale kilder
-
CD/SACD Spiller
-
Pioneer PD-D6-J –
Integrert CD/SACD spiller.
-
PC/dCS Basert
-
Fujitsu Siemens Amilo Desktop Si
3535-001, Windows Vista Home Premium SP 1, ekstern Seagate
FreeAgent Xtreme hard-disk med 1 TByte kapasitet, USB2.0&1394
og 7200 rpm. Alle data er lagret på flac format.
-
Avspillingsprogrammer:
Foobar2000 0.9.6.1 og ASIO4ALL 2.9 v2.
-
dCS Scarlatti DD-konverterer med
asynkron USB kobling til PC.
-
dCS Paganini klokke og DAC.
-
Forsterkere
-
Burmester 035 og 036.
-
Høyttalere
-
Adyton Imagic 1.6 og Audio Physic
Luna II.
-
Kabler
-
Digitalkabler
-
Stereovox XV2 og Audioquest Pro.
-
van den Hul AES-EBU 110
Professional.
-
Firewire og USB som levert med
utstyret.
-
Signalkabler
-
Nordost Heimdall.
-
Høyttalerkabler
-
Stereovox LSP600c.
-
T+A Twin2 (til Audio Physic Luna
II).
-
Nettkabler som levert med
utstyret
-
Ekstra
-
E-MU 0404 USB eksternt lydkort og
Hagerman USB-S/PDIF konverterer samt Foobar 0.9.6.1 og ASIO4ALL 2.9
v2.
-
ACER ASPIRE 5520 med Windows Vista Home Premium SP 1.
- ACD
|
|