Oslo Audio Society
Nyheter | Tester | Vi har besøkt | OAS Anlegg | Om oss | Kontakt
   
  22.10.2006
Black Magic - The Giant
 
   
   

OAS har lånt et tre meter sett med Black Magick, ”The Giant” for utprøving i egne anlegg. Settet var helt nytt og uinnspilt da vi overtok det under Horten messa i 2006, og har deretter vært på lån til André, Geir, Tor, Eivind og Morten m.fl.

Kort beskrivelse av kabelen:
I det ytre bærer kabelen umiskjennelig ”Black Magic preg”; en sort kabel med flettet nylonstrømpe ytterst. Kabelen er bestykket med 4 x 2,5mm2 ledninger pr pol, type multicordel. Synes kabelen ser ganske ”proff” ut, uten å være prangende på noe vis.

Termineringen er flott; vår versjon hadde Furutech Rhodium spader (ikke som den på bilde under). Og kabelen fremstår hverken som spesielt tykk eller stiv. Jeg leser på Hi-Fi Sentralen at noen hevder det motsatte. Vel, alt er relativt heter det jo, og det hele kommer an på hva man sammenligner med.
Kabelen er i hvertfall ikke stivere enn at den lett lar seg bøye og feste til både høyttaler og forsterker, uten å stå i spenn.
 

Andrés lytteinntrykk:

Oppsett:
Pre: Hovland HP-100
Effekt:: Graaf GM20
CD MF A5 (foruten platespiller: Michell Orbe/Mørch DP-6/Benz Ruby3).
Høyttalere:Merlin VSM med BAM
IC: Cardas Golden Reference all over.
Referanse Ht kabler: Au 24/Cardas Golden Reference

Det var morgenen vi dro til Hortenmessa at jeg postet Au24 høyttalerkablene mine etter salg. Passet derfor fint at Morten hadde ordnet med hjemlån av The Giant. Jeg har ikke tidligere kjennskap til BM i eget system, så sammenligning med tidligere modeller kan jeg ikke gi. Kabelen blir derfor sett i sammenheng med at det stod Au24 i oppsettet inntil Giant kom i hus.

Kan like godt røpe at jeg opplever større forskjell mellom disse to, enn jeg har gjort mellom noen andre kabler tidligere, uten dermed å ha sagt at jeg synes det er stor forskjell på kabler generelt.

Mener vel at Au24 hos meg ga en svak tendens til fortykning av øvre bass og litt lite nivå helt i bunn. Eller opplever jeg det første på grunn av det andre? Lett å bli lurt her.

Sånn sett gir Giant en opplevd mer lineær frekvenskurve som altså strekker seg lengre nedover. Det høres dumt ut, men det virker som høyttalerene går dypere enn før. Giant virker samtidig mer detaljert enn Au24, men med en mer tilbaketrukket og slankere mellomtone. Mellomtonen fremstår ren og blottet for hardhet eller rusk av noe slag. (Ser bort fra de første timene, hvor kablene ikke låt særlig bra, tendenser til å låte harskt).

Holografien er veldig bra. Detaljeringen oppleves også bedre enn på Au24, men dette kan muligens ha med den noe slankere mellomtonen å gjøre? Den største forskjellen mellom Au24 og Giant virker likevel å være at Giant gir mer nivå i helt i bunnen, mye mer, til kabler å være. Så er spørsmålet om bassen er litt overdreven med denne kabelen? Jeg ble i hvert fall mer oppmerksom på bassen med denne i systemet. Men det låt aldri slapp eller dvaskt, så er det nevnt.

Så kom Cardas Golden Reference inn i systemet (bestilt for en tid tilbake) som en direkte avløser. La det nevnes at dette ikke er rettferdig sammenligning. All kabling i eget anlegg for øvrig er Cardas Golden Reference, og dette er da også Merlins førstevalg av kabler, inkl. internkabling og jumpere. Så for de som tror på synergi kan dette være verdt å merke seg.

Hva skjer med Cards G R inne?
Kan dette være en enda jevnere frekvensgang? Synes bassen virker litt mer riktig i nivå, en mellomting mellom Au24 og Giant, men nærmere sistnevnte, og den er overraskende stram. Mellomtonen fremstår muligens enda litt mer åpen og rommet er enda litt dypere og mer tre-dimensjonalt. Cardasen fremstår litt glattere og våtere og er noe varmere. Det er mer fokus på flyt, sånn sett spiller den godt på lag med Hovland som har dette som force. Mellomtonen er litt mer i fokus, men dette fokuset ligger nok noe lenger nede i frekvens enn med Au24. Giant har kanskje mer fokus på klarhet og renhet, eller er dette igjen den litt tilbakelente mellomtonen?

Giant imponerte skikkelig i mitt oppsett. En imponerende bass er vel det jeg vil trekke frem som den klareste signatur.
- Uansett, dette er en veldig, veldig god kabel allerede etter 2-3 timers
innspilling. Jeg likte den i hvert fall veldig godt og de spilte bedre hos meg enn Au24 vil jeg mene, og det på tross av at Au24 er Merlins 2. valg på ht-kabel-siden.

Geirs lytteinntrykk:

Oppsett:
deHavilland forforsterker med 6SN7GT rør og
Monoblokker: Stoetkit II med 6SN7GT og 300B rør).
Høyttalere; Amphion Xenon
CD rigg: Egenutviklet.
Referanse HT Kabel: QED’s rimelige men anerkjente Silver Aniversity MkII bi-wire kabler på 40cm

Har tidligere opplevd bassen noe slapp med lange høyttalerkabler fra disse monoblokkene men fikk nå derimot en like (relativt) rask bass med 3m BM Giant i kjeden noe som kan tyde på at kablenes impedans er lav. Giant -kablene var ikke av bi-wire type så jeg måtte feste de til høyttalerens terminaler for mellomtone/diskant (der jeg antok de ville gjøre mest nytte) og ta noen billige jumpers ned til bass-tilkoblingen.

Lyden ble merkbart mer klangrik og jeg syntes at mitt rør-forsterkeri ga litt mer typisk rør-lyd i den forstand at klangfargene var mye tydeligere. Noe som jeg absolutt likte.
Noen CD’er har en tendens til litt kantete diskant og dette virket også mindre fremtredende selv om rom-informasjon som bl.a. ligger i diskanten var bedre enn før. I det hele så ble innspillings-rommet samt nærheten til utøver en god del bedre enn før.
Fra signalkilde hadde jeg 1m Silk MKII m/Neutrik RCA til forforsterker og 2,5m Silk MkII m/Bullett-plug RCA fra forforsterker til monoblokker. Da jeg byttet ut signal-kilde kabelen til 1m BM Revelation IC m/Bullet-plug RCA så fikk lyden ytterligere et løft med enda mer kjøtt på beina. Ville tro at et komplett oppsett med BM Revelation signalkabler også på de siste 2,5m ut til monoblokkene ville ha vært komplett. Både Black Magic Revelation og Giant anbefaler jeg følgelig mykje.

Betraktning:
Siden disse 3m med høyttalerkabler fortsatt ga en stram bass (relativt sett med en 300B og trafo-utgang), er det kanskje ikke så viktig å ha korte høyttalerkabler med dette merket. Ved innkjøp av kabler, ville jeg vel allikevel satse på korte høyttalerkabler og lange Revelation signalkabler og håpe at Giant’enes svarte magi også virker ved lengder på en halv-meter.


Tors lytteinntrykk:

Oppsett:
Aronov rør monoblokker
Pre – innebygget i CD
CD – Musical Fidelity cdPre24
Ht – Etera dipoler
Powerplant P 600
Referanse høyttalerkabel: Electrocompaniet the Final Link
Bildet: Selv om kablene er vesentlig forskjellig av utseende skiller ikke innmaten like mye. EC kabelen bruker også 4x2,5mm2 ledere til hver pol, skjønt her er det cryonisert solid core som gjelder.

Umiddelbart etter oppkobling av the Giant syns jeg forskjellene til Electrocompaniets ” the Final Link” var små, de helt store aha opplevelsene uteble. Begge kablene gir et lydbilde der sidevegger og bakvegg i lytterommet forsvinner totalt og man får et vindu rett inn til musikken.

Men etter hvert som flere plater ble spilt og en del kobling fram og tilbake mellom kablene ble foretatt så kom også forskjellene fram.

Giant briljerer med en finkornet oppløst mellomtone og diskant. Luftig og totalt uten aggressive tendenser. Svært ryddig og med fin separasjon mellom instrumenter og annen miksing i lydbildet. Flotte klangflater og fin dynamikk i mellomtonen.
Bassen er veldefinert og presis, men i forhold til EC mangler den litt tyngde i suboktavene. The final link har generelt et mørkere lydbilde enn Giant med en ”tyngre” bunn, og virker mer frigjort i bassen.
Giant er derimot særdeles presis, her er det lett å følge basslinjene i musikken. Men samtidig (eller nettopp derfor) krymper den også bassen noe her. Ser at det er flere som mener at de kan unnvære subwoofer med Giant i anlegget. Og det er fint, bare send den over hit! For her er den et savn nå! ;-)
Når det er sagt, forskjellene er ikke store, men nok til at det preger lyttingen.

For å ta et eksempel, på Rolf Wickstrøm sin Live cd fra 2005, med avslutningslåten ” Når vatnet flyter på floden”. En nydelig blueslåt som begynner så pent så pent, for så å avslutte med fullt øs på hele bandet.
Her gir Final Link et større soundstage i dybden, og et ”tyngre” lydbilde med mer dynamikk i passasjene når det er full utblåsning på Roffe og bandet hans. Med Giant blir noe av magien og livefølelsen borte, det blir låtene for hifi-aktig, om noen skjønner hva jeg mener, pent men uten trøkk.

Men så tar Giant revansje. På Jonny Cash siste American V recording -A Hundred Highways….vel, - aldri har JC vært så fysisk tilstede i stua som med Giant koblet opp!! Aldri har stemmen hans vært så nær, sår og uttrykksfull som nå. Med Giant sitter jeg på første rad (eller på en stol i studio) alt etter hva man foretrekker. The Final Link plasserer meg her lengre tilbake fra scenen, med mindre detaljer, dynamikk og et generelt noe tammere lydbilde. Her får virkelig the Giant vist hva den er kapabel til.
Samtidig som dette er noe av problemet. På enkelte plater briljerer Giant med en lyd som tar pusten fra en, mens på andre blir magien borte.
I oppsettet mitt oppleves Final Link som mer homogen i den forstand at den ikke trekker fokuset mot spesielle områder av gjengivelsen slik jeg opplever at Giant gjør iblant.

Nå er det ikke meningen å utrope noen vinner i denne duellen, til det er kablene for gode på hver sine områder.
For der Giant briljerer med dynamikk og oppløsning oppover, gjør EC det nedover med et varmere og mørkere, tyngre og dypere (3D) lydbilde som kler både musikksmaken min generelt og anlegget mitt bedre enn det the Giant gjør.

Så et hjertesukk til slutt:
Kan noen hjelpe meg med å parre en Final Link med en Giant?
Der det beste fra begge kablene får leve videre i en kabel..?

DET hadde vært noe det!!!

 

Eivinds lytteinntrykk:

Oppsett:
BAT VK51 SE -pre,
DP 5.52HP - power
Meridian 800 -CD
HT: Forsman Ultima magnestat
IC: Black Magic A1 og Revelation Furutech
Referanse kabel; Spesialdesignede høyttaler kabler av Leif Erntsen for min forsterker basert på Silspeak

Denne kabelen viste allerede ved først plate at dette var en god match i mitt anlegg. Den presenterte lyden med svært god sammenheng og med høy oppløsning. Mellomtonen var det jeg først la merke til! Stemmer var svært naturlige, med mye luft og rom rundt seg, og man fikk med seg de små detaljene – leppe og pustelyder som gjorde at dette hørte ekte ut. Man fikk med seg de små svingningene i stemmen til vokalisten, og på flere plater fikk jeg også lettere med meg ordene som ble sunget.
Diskant gjengivelsen var også distinkt og hurtig. Det er sjelden jeg har hørt metallraspet på gitarer gjengitt på en slik realistisk måte. Sammen med min magnestat diskant så var det noen ganger på kanten til hardhet, men ved kontroll på andre plater så blir konklusjonen at dette skyldtes innspillingen. Her er det svært mye luft og med meget bra kropp. Dette område blir gjengitt veldig naturlig uten å tiltrekke seg oppmerksomhet.

I bassen gikk den dypt med bra definisjon og kontroll. Den legger ikke noe til i området her. Er det ikke bass så er det tyst. Den virker også hurtig med bra dynamikk, og den klarer å separere dette på en måte som gjør at det ikke virker negativt inn på resten av frekvensområdet.
En annen ting som den imponerer på er det hvordan trommer låter. Her får man med seg anslaget på trommen, og det er nesten som man hører hva slag skinn den er belagt med. Imponerende !
The Giant bringer en ro i seg som gjør at lyden får en fremtredende plass på en bred og dyp scene med sort bakgrunn. Man blir dratt inn i dette lydbilde med myriader av detaljer.
Min konklusjon er dette er en meget god kabel innenfor hele frekvensområdet, og den klarer å frembringe et stort lydbilde. Kabler har mye med matching å gjøre. Hos meg klaffet det bra, og jeg trygt anbefale andre å prøve denne nøytrale kabelen. Til tross for en del positiv omtale på nettet, så overgikk faktisk The Giant mine forventninger.

 

Mortens lytteinntrykk:

Oppsett:
DP A1S
DP C1b
DP DAC
Denon 3910 drivverk.
Høyttalere: VIVID K1.
IC kabler: Black Magic rev. + Cardas G C.
Referanse H T kabel: P S Audio Xstream + med WBT terminaler.

Min ref. høyttaler kabel er en virkelig ”haveslange”. Tykk og stiv. bygget opp rundt en kombinasjon av massive én ledere tvunnet rundt en grov multicore centerleder. Og den lyder nok litt som den ser ut: En meget powerfull bass, mens mellomtonen avsløres som litt uryddig (på stemmer) og toppen er helt grei, men toner litt fortere ut enn de beste.
Jeg har også hatt AU24 i anlegget tidligere, men bare som en mellomtonekabel i BiWire-system, da jeg syntes bassen var altfor slank med Au24(!!)

Mitt lytteinntrykk er derfor med PS Audio Xstream plus som ”referanse”.

Kabelen var allerede mye omtalt på nettet da de omsider ble koblet opp i eget anlegg. Forventningene bar sikkert litt preg av dette, og alle synes å fokusere på bassgjengivelsen. Ettersom nettopp bassen var min egen kabels ”beste kort”, var jeg mer enn spent på hvordan the Giant taklet dette toneområdet.

Umiddelbart ble jeg nok en aning skuffet. Bassen var fremdeles veldig bra, men syntes kanskje at trøkket på enkelte låter fra the Giant ikke helt matchet mine egne PS Audio. Skal innrømme at de første dagene ble jeg veldig ”bassfokusert” og valgte for det meste musikk med dette i fokus. Etterhvert fikk jeg da også et noe mer nyansert syn på det hele ( i dette toneområdet). Kort fortalt opplevde jeg det slik at Giant gjengav "energien" i de nederste frekvenser litt mer jevnt fordelt. Og at Giant faktisk hentet fram enda litt mer info aller aller nederst, rundt 30 Hz kanskje, uten festkuler oppover av noe slag. Noe av ”boomet” på enkelte innspillinger forble noe dempet, men jeg lar det foreløpig være et åpent spørsmål om dette skyldes en generelt strammere gjengivelse eller bedre kontroll en min egen kabel. Videre synes jeg mellombassen opp mot nedre mellomtone fremsto som litt tydeligere med en flott og naturlig energi. Alså både stram og energisk.
Dette ble min foreløpige konklusjon, da jeg fortsatte med lytting av mer alminnelig musikk.

Plate etter plate, både av referansekvalitet og mer middelmådige innspillinger ble spilt de etterfølgende uker og et meget positiv total-inntrykk befestet seg. Hele mellomtoneområdet må sies å være krystallklart og hørbart renere enn hva jeg var vant med. Hele tiden hørte jeg også en fascinerende energirikdom som bare minnet om én ting: Virkeligheten. Den flotte dynamikken, parret med homogenitet og linearitet, gir lytteren en forbilledlig opplevelse av nærhet og realisme. En annen måte å si det på er at det hviler en følelse av ryddighet over musikken som om hele signalet har passert gjennom en equalizer der alle pukler og dips er fjernet.

Et eksempel på dette ble Christian McBrides Night Train, #10.
Her fremstår kontrabassen med buens friksjon mot strengene meget nært, klart og mer realistisk en hva jeg har hørt tidligere. Selve boomet fra kassa på de dypeste anslagene, fremstår troverdig og fint, om ikke overveldende, og jeg synes totalt vurdert, denne kabelen ga den hittil mest naturtro gjengivelse av akkurat denne låta jeg har hørt, selvom noen sikkert kan flytte mer luft akkurat på dette eksempelet. (Har mer med høyttaleren å gjøre).

OAS’s testplate ble spilt og på de fleste kutt fikk jeg alt jeg var vant med, pluss litt til: Mer rom rundt stemmer, bedre definisjon på anslag, småsignaler tydeliggjort, klart mer utstrakt diskant og etterklang og bedre definisjon i bassen. Samtidig er den viktige tonale balansen riktig. Ikke for lyst, ikke for mørkt. Ikke voldsomme forskjeller men sterkt vanedannende når man først blir obs. på dem.
Det fant jeg ut da jeg etter en ukes tid, sendte Giant videre til Geir, og koblet opp mine gamle PS Audio Xstream Plus igjen. Hele lydbildet virket nå rotete og nesten litt ”slitsomt” (alt er relativt).

SÅ:

Heldige omstendigheter gjorde at jeg fikk kjøpt en Cary 306 SACD.
Hvordan matchet oppsettet mitt med Cary, the Giant?
Først må jeg da påpeke at i forhold til DP DAC og Denon drivverk, er CARY tonalt sett noe lysere i klangen, strammere i bassen og mere utstrakt oppover.
Helt i bunn har ikke DP noe å skamme seg over.
Det merkelige er at med Giant virket det som om hele det egentlige bassnivået ble hevet! Tydeliggjort. Sikkert en Db eller to pr. kanal. Tonalt passet dette perfekt til min smak. Oppløsningen oppover med denne kabelen tydeliggjør CARY spillerens fortreffelige egenskaper.
Et par musikk eksempler.
A) Bjørks Hyperballad.
De innledende dype synthbass-toner har inntil nå gitt meg inntrykk av å være innspilt med litt forskjellig styrke. Med noen toner ”durende” så rommet mettes av bass, mens andre toner virker litt svake. Med Giant hører jeg at alle disse glidende toner er omtrent like sterke, og MEGET energirike/fysiske. Samtidig høres Bjørks stemme klart og fint, frigjort fra musikken forøvrig da hun synger om alt skrapet hun hiver utfor kanten (av stupet?)

B) Beatles’ LOVE, første kutt; Because.
Dette er et fascinerende kutt som sikkert låter flott på de fleste anlegg. Paul og Johns koring er storslått og småfugler flyr kvidrende omkring i bakgrunnen. Med the Giant blir det lett å følge fuglenes bevegelser ut og inn i lydbildet, og det dukker opp en mer grovrøstet fyr (ugle?) bak til høyre i lydbildet. den hører jeg ikke med egen kabel. Koringen blir også mer maktfull og de dypeste tonene tar nesten fysisk tak i en.
 


Konklusjon:

Vi er nå fem karer i OAS som har hatt denne kabelen inne i eget anlegg i minst 1 uke hver. De enkelte rapporter viser at vi har svært forskjellig oppsett og forskjellige preferanser hva angår tonal balanse og hva som er viktig i musikken.

Ingen kabel er perfekt for alle, og matching er like viktig for en god som en mindre god kabel.

Noen fellestrekk synes likevel å komme fram når man leser de forskjelliges opplevelser:
- Mange påpeker kabelens subjektivt opplevde lineærihet, rene mellomtone, og detaljeringsevne. Dens stramme og veldefinerte bass og den generelt gode dynamikk og oppløsning.

Dette er kanskje ikke førstevalget om du skal sminke anlegget. Men en toppkandidat når alt skal med.

På vegne av OAS og i samarbeid med de her navngitte personer.
MRJ


 
       


Om OAS

Oas er en uavhengig Hi-Fi Klubb.
Vi teller nå 28 medlemmer. Vi møtes jevnlig og besøker messer,
butikker, medlemmer
og tester utstyr.


Les mer


OAS anlegg


Andrè
Jan Terje

Andrè
Andrè

Eivind
Eivind

KW
KW

Roy
Roy

Lars
Lars

Tor
Tor

Kjetil
Kjetil

Morten
Morten

Tom
Tom


Copyright © Oslo Audio Society 2008