|
|
OAS
har lånt et tre meter sett med Black Magick, ”The Giant”
for utprøving i egne anlegg. Settet var helt nytt og
uinnspilt da vi overtok det under Horten messa i 2006,
og har deretter vært på lån til André, Geir, Tor, Eivind og
Morten m.fl.
Kort beskrivelse av kabelen:
I det ytre bærer kabelen umiskjennelig ”Black Magic
preg”; en sort kabel med flettet nylonstrømpe ytterst.
Kabelen er bestykket med 4 x 2,5mm2 ledninger pr pol,
type multicordel. Synes kabelen ser ganske ”proff” ut,
uten å være prangende på noe vis.
Termineringen er flott;
vår versjon hadde Furutech Rhodium spader (ikke som den på bilde under). Og kabelen fremstår hverken
som spesielt tykk eller stiv. Jeg leser på Hi-Fi
Sentralen at noen hevder det motsatte. Vel, alt er
relativt heter det jo, og det hele kommer an på hva man
sammenligner med.
Kabelen er i hvertfall ikke stivere enn at den lett lar
seg bøye og feste til både høyttaler og forsterker, uten
å stå i spenn.
Andrés lytteinntrykk:
Oppsett:
Pre: Hovland HP-100
Effekt:: Graaf GM20
CD MF A5 (foruten platespiller: Michell Orbe/Mørch DP-6/Benz
Ruby3).
Høyttalere:Merlin VSM med BAM
IC: Cardas Golden Reference all over.
Referanse Ht kabler: Au 24/Cardas Golden Reference |
Det var morgenen vi
dro til Hortenmessa at jeg postet Au24 høyttalerkablene
mine etter salg. Passet derfor fint at Morten hadde
ordnet med hjemlån av The Giant. Jeg har ikke tidligere
kjennskap til BM i eget system, så sammenligning med
tidligere modeller kan jeg ikke gi. Kabelen blir derfor
sett i sammenheng med at det stod Au24 i oppsettet
inntil Giant kom i hus.
Kan like godt røpe at jeg opplever større forskjell
mellom disse to, enn jeg har gjort mellom noen andre
kabler tidligere, uten dermed å ha sagt at jeg synes det
er stor forskjell på kabler generelt.
Mener vel at Au24 hos meg ga en svak tendens til
fortykning av øvre bass og litt lite nivå helt i bunn.
Eller opplever jeg det første på grunn av det andre?
Lett å bli lurt her.
Sånn sett gir Giant en opplevd mer lineær frekvenskurve
som altså strekker seg lengre nedover. Det høres dumt
ut, men det virker som høyttalerene går dypere enn før.
Giant virker samtidig mer detaljert enn Au24, men med en
mer tilbaketrukket og slankere mellomtone. Mellomtonen
fremstår ren og blottet for hardhet eller rusk av noe
slag. (Ser bort fra de første timene, hvor kablene ikke
låt særlig bra, tendenser til å låte harskt).
Holografien er veldig bra. Detaljeringen oppleves også
bedre enn på Au24, men dette kan muligens ha med den noe
slankere mellomtonen å gjøre? Den største forskjellen
mellom Au24 og Giant virker likevel å være at Giant gir
mer nivå i helt i bunnen, mye mer, til kabler å være. Så
er spørsmålet om bassen er litt overdreven med denne
kabelen? Jeg ble i hvert fall mer oppmerksom på bassen
med denne i systemet. Men det låt aldri slapp eller
dvaskt, så er det nevnt.
Så kom Cardas Golden Reference inn i systemet (bestilt
for en tid tilbake) som en direkte avløser. La det
nevnes at dette ikke er rettferdig sammenligning. All
kabling i eget anlegg for øvrig er Cardas Golden
Reference, og dette er da også Merlins førstevalg av
kabler, inkl. internkabling og jumpere. Så for de som
tror på synergi kan dette være verdt å merke seg.
Hva skjer med Cards G R inne?
Kan dette være en enda jevnere frekvensgang? Synes
bassen virker litt mer riktig i nivå, en mellomting
mellom Au24 og Giant, men nærmere sistnevnte, og den er
overraskende stram. Mellomtonen fremstår muligens enda
litt mer åpen og rommet er enda litt dypere og mer
tre-dimensjonalt. Cardasen fremstår litt glattere og
våtere og er noe varmere. Det er mer fokus på flyt, sånn
sett spiller den godt på lag med Hovland som har dette
som force. Mellomtonen er litt mer i fokus, men dette
fokuset ligger nok noe lenger nede i frekvens enn med
Au24. Giant har kanskje mer fokus på klarhet og renhet,
eller er dette igjen den litt tilbakelente mellomtonen?
Giant imponerte skikkelig i mitt oppsett. En imponerende
bass er vel det jeg vil trekke frem som den klareste
signatur.
- Uansett, dette er en veldig, veldig god kabel allerede
etter 2-3 timers
innspilling. Jeg likte den i hvert fall veldig godt og
de spilte bedre hos meg enn Au24 vil jeg mene, og det på
tross av at Au24 er Merlins 2. valg på ht-kabel-siden.
Geirs lytteinntrykk:
Oppsett:
deHavilland forforsterker med 6SN7GT rør og
Monoblokker: Stoetkit II med 6SN7GT og 300B rør).
Høyttalere; Amphion Xenon
CD rigg: Egenutviklet.
Referanse HT Kabel: QED’s rimelige men anerkjente Silver
Aniversity MkII bi-wire kabler på 40cm |
Har tidligere opplevd bassen noe slapp med lange
høyttalerkabler fra disse monoblokkene men fikk nå
derimot en like (relativt) rask bass med 3m BM Giant i
kjeden noe som kan tyde på at kablenes impedans er lav.
Giant -kablene var ikke av bi-wire type så jeg måtte
feste de til høyttalerens terminaler for
mellomtone/diskant (der jeg antok de ville gjøre mest
nytte) og ta noen billige jumpers ned til
bass-tilkoblingen.
Lyden ble merkbart mer klangrik og jeg syntes at mitt
rør-forsterkeri ga litt mer typisk rør-lyd i den
forstand at klangfargene var mye tydeligere. Noe som jeg
absolutt likte.
Noen CD’er har en tendens til litt kantete diskant og
dette virket også mindre fremtredende selv om
rom-informasjon som bl.a. ligger i diskanten var bedre
enn før. I det hele så ble innspillings-rommet samt
nærheten til utøver en god del bedre enn før.
Fra signalkilde hadde jeg 1m Silk MKII m/Neutrik RCA til
forforsterker og 2,5m Silk MkII m/Bullett-plug RCA fra
forforsterker til monoblokker. Da jeg byttet ut
signal-kilde kabelen til 1m BM Revelation IC m/Bullet-plug
RCA så fikk lyden ytterligere et løft med enda mer kjøtt
på beina. Ville tro at et komplett oppsett med BM
Revelation signalkabler også på de siste 2,5m ut til
monoblokkene ville ha vært komplett. Både Black Magic
Revelation og Giant anbefaler jeg følgelig mykje.
Betraktning:
Siden disse 3m med høyttalerkabler fortsatt ga en stram
bass (relativt sett med en 300B og trafo-utgang), er det
kanskje ikke så viktig å ha korte høyttalerkabler med
dette merket. Ved innkjøp av kabler, ville jeg vel
allikevel satse på korte høyttalerkabler og lange
Revelation signalkabler og håpe at Giant’enes svarte
magi også virker ved lengder på en halv-meter.
Tors lytteinntrykk:
Oppsett:
Aronov rør monoblokker
Pre – innebygget i CD
CD – Musical Fidelity cdPre24
Ht – Etera dipoler
Powerplant P 600
Referanse høyttalerkabel: Electrocompaniet the Final
Link
Bildet: Selv om kablene er vesentlig forskjellig av
utseende skiller ikke innmaten like mye. EC kabelen
bruker også 4x2,5mm2 ledere til hver pol, skjønt her er
det cryonisert solid core som gjelder. |
Umiddelbart etter
oppkobling av the Giant syns jeg forskjellene til
Electrocompaniets ” the Final Link” var små, de helt
store aha opplevelsene uteble. Begge kablene gir et
lydbilde der sidevegger og bakvegg i lytterommet
forsvinner totalt og man får et vindu rett inn til
musikken.
Men etter hvert som flere plater ble spilt og en del
kobling fram og tilbake mellom kablene ble foretatt så
kom også forskjellene fram.
Giant briljerer med en finkornet oppløst mellomtone og
diskant. Luftig og totalt uten aggressive tendenser.
Svært ryddig og med fin separasjon mellom instrumenter
og annen miksing i lydbildet. Flotte klangflater og fin
dynamikk i mellomtonen.
Bassen er veldefinert og presis, men i forhold til EC
mangler den litt tyngde i suboktavene. The final link
har generelt et mørkere lydbilde enn Giant med en
”tyngre” bunn, og virker mer frigjort i bassen.
Giant er derimot særdeles presis, her er det lett å
følge basslinjene i musikken. Men samtidig (eller
nettopp derfor) krymper den også bassen noe her. Ser at
det er flere som mener at de kan unnvære subwoofer med
Giant i anlegget. Og det er fint, bare send den over
hit! For her er den et savn nå! ;-)
Når det er sagt, forskjellene er ikke store, men nok til
at det preger lyttingen.
For å ta et eksempel, på Rolf Wickstrøm sin Live cd fra
2005, med avslutningslåten ” Når vatnet flyter på
floden”. En nydelig blueslåt som begynner så pent så
pent, for så å avslutte med fullt øs på hele bandet.
Her gir Final Link et større soundstage i dybden, og et
”tyngre” lydbilde med mer dynamikk i passasjene når det
er full utblåsning på Roffe og bandet hans. Med Giant
blir noe av magien og livefølelsen borte, det blir
låtene for hifi-aktig, om noen skjønner hva jeg mener,
pent men uten trøkk.
Men så tar Giant revansje. På Jonny Cash siste American
V recording -A Hundred Highways….vel, - aldri har JC
vært så fysisk tilstede i stua som med Giant koblet
opp!! Aldri har stemmen hans vært så nær, sår og
uttrykksfull som nå. Med Giant sitter jeg på første rad
(eller på en stol i studio) alt etter hva man
foretrekker. The Final Link plasserer meg her lengre
tilbake fra scenen, med mindre detaljer, dynamikk og et
generelt noe tammere lydbilde. Her får virkelig the
Giant vist hva den er kapabel til.
Samtidig som dette er noe av problemet. På enkelte
plater briljerer Giant med en lyd som tar pusten fra en,
mens på andre blir magien borte.
I oppsettet mitt oppleves Final Link som mer homogen i
den forstand at den ikke trekker fokuset mot spesielle
områder av gjengivelsen slik jeg opplever at Giant gjør
iblant.
Nå er det ikke meningen å utrope noen vinner i denne
duellen, til det er kablene for gode på hver sine
områder.
For der Giant briljerer med dynamikk og oppløsning
oppover, gjør EC det nedover med et varmere og mørkere,
tyngre og dypere (3D) lydbilde som kler både
musikksmaken min generelt og anlegget mitt bedre enn det
the Giant gjør.
Så et hjertesukk til slutt:
Kan noen hjelpe meg med å parre en Final Link med en
Giant?
Der det beste fra begge kablene får leve videre i en
kabel..?
DET hadde vært noe det!!!
Eivinds lytteinntrykk:
Oppsett:
BAT VK51 SE -pre,
DP 5.52HP - power
Meridian 800 -CD
HT: Forsman Ultima magnestat
IC: Black Magic A1 og Revelation Furutech
Referanse kabel; Spesialdesignede høyttaler kabler av
Leif Erntsen for min forsterker basert på Silspeak |
Denne kabelen viste
allerede ved først plate at dette var en god match i
mitt anlegg. Den presenterte lyden med svært god
sammenheng og med høy oppløsning. Mellomtonen var det
jeg først la merke til! Stemmer var svært naturlige, med
mye luft og rom rundt seg, og man fikk med seg de små
detaljene – leppe og pustelyder som gjorde at dette
hørte ekte ut. Man fikk med seg de små svingningene i
stemmen til vokalisten, og på flere plater fikk jeg også
lettere med meg ordene som ble sunget.
Diskant gjengivelsen var også distinkt og hurtig. Det er
sjelden jeg har hørt metallraspet på gitarer gjengitt på
en slik realistisk måte. Sammen med min magnestat
diskant så var det noen ganger på kanten til hardhet,
men ved kontroll på andre plater så blir konklusjonen at
dette skyldtes innspillingen. Her er det svært mye luft
og med meget bra kropp. Dette område blir gjengitt
veldig naturlig uten å tiltrekke seg oppmerksomhet.
I bassen gikk den dypt med bra definisjon og kontroll.
Den legger ikke noe til i området her. Er det ikke bass
så er det tyst. Den virker også hurtig med bra dynamikk,
og den klarer å separere dette på en måte som gjør at
det ikke virker negativt inn på resten av
frekvensområdet.
En annen ting som den imponerer på er det hvordan
trommer låter. Her får man med seg anslaget på trommen,
og det er nesten som man hører hva slag skinn den er
belagt med. Imponerende !
The Giant bringer en ro i seg som gjør at lyden får en
fremtredende plass på en bred og dyp scene med sort
bakgrunn. Man blir dratt inn i dette lydbilde med
myriader av detaljer.
Min konklusjon er dette er en meget god kabel innenfor
hele frekvensområdet, og den klarer å frembringe et
stort lydbilde. Kabler har mye med matching å gjøre. Hos
meg klaffet det bra, og jeg trygt anbefale andre å prøve
denne nøytrale kabelen. Til tross for en del positiv omtale på nettet, så overgikk
faktisk The Giant mine forventninger.
Mortens lytteinntrykk:
Oppsett:
DP A1S
DP C1b
DP DAC
Denon 3910 drivverk.
Høyttalere: VIVID K1.
IC kabler: Black Magic rev. +
Cardas G C.
Referanse H T kabel: P S Audio Xstream + med WBT
terminaler.
|
Min ref. høyttaler kabel er en virkelig ”haveslange”.
Tykk og stiv. bygget opp rundt en kombinasjon av massive
én ledere tvunnet rundt en grov multicore centerleder.
Og den lyder nok litt som den ser ut: En meget powerfull
bass, mens mellomtonen avsløres som litt uryddig (på
stemmer) og toppen er helt grei, men toner litt fortere
ut enn de beste.
Jeg har også hatt AU24 i anlegget tidligere, men bare
som en mellomtonekabel i BiWire-system, da jeg syntes
bassen var altfor slank med Au24(!!)
Mitt lytteinntrykk er derfor med PS Audio Xstream plus
som ”referanse”.
Kabelen var allerede mye omtalt på nettet da de omsider
ble koblet opp i eget anlegg. Forventningene bar sikkert
litt preg av dette, og alle synes å fokusere på
bassgjengivelsen. Ettersom nettopp bassen var min egen
kabels ”beste kort”, var jeg mer enn spent på hvordan
the Giant taklet dette toneområdet.
Umiddelbart ble jeg nok en aning skuffet. Bassen var
fremdeles veldig bra, men syntes kanskje at trøkket på
enkelte låter fra the Giant ikke helt matchet mine egne
PS Audio. Skal innrømme at de første dagene ble jeg
veldig ”bassfokusert” og valgte for det meste musikk med
dette i fokus. Etterhvert fikk jeg da også et noe mer
nyansert syn på det hele ( i dette toneområdet). Kort
fortalt opplevde jeg det slik at Giant gjengav
"energien" i de nederste frekvenser litt mer jevnt
fordelt. Og at Giant faktisk hentet fram enda litt mer
info aller aller nederst, rundt 30 Hz kanskje, uten
festkuler oppover av noe slag. Noe av ”boomet” på
enkelte innspillinger forble noe dempet, men jeg lar det
foreløpig være et åpent
spørsmål om dette skyldes en generelt strammere
gjengivelse eller bedre kontroll en min egen kabel.
Videre synes jeg mellombassen opp mot nedre mellomtone
fremsto som litt tydeligere med en flott og naturlig
energi. Alså både stram og energisk.
Dette ble min foreløpige konklusjon, da jeg fortsatte
med lytting av mer alminnelig musikk.
Plate etter plate, både av referansekvalitet og mer
middelmådige innspillinger ble spilt de etterfølgende
uker og et meget positiv total-inntrykk befestet seg.
Hele mellomtoneområdet må sies å være krystallklart og
hørbart renere enn hva jeg var vant med. Hele tiden
hørte jeg også en fascinerende energirikdom som bare
minnet om én ting: Virkeligheten. Den flotte dynamikken,
parret med homogenitet og linearitet, gir lytteren en
forbilledlig opplevelse av nærhet og realisme. En annen
måte å si det på er at det hviler en følelse av
ryddighet over musikken som om hele signalet har passert
gjennom en equalizer der alle pukler og dips er fjernet.
Et eksempel på dette ble Christian McBrides Night Train,
#10.
Her fremstår kontrabassen med buens friksjon mot
strengene meget nært, klart og mer realistisk en hva jeg
har hørt tidligere. Selve boomet fra kassa på de dypeste
anslagene, fremstår troverdig og fint, om ikke
overveldende, og jeg synes totalt vurdert, denne kabelen
ga den hittil mest naturtro gjengivelse av akkurat denne
låta jeg har hørt, selvom noen sikkert kan flytte mer
luft akkurat på dette eksempelet. (Har mer med
høyttaleren å gjøre).
OAS’s testplate ble spilt og på de fleste kutt fikk jeg
alt jeg var vant med, pluss litt til: Mer rom rundt
stemmer, bedre definisjon på anslag, småsignaler
tydeliggjort, klart mer utstrakt diskant og etterklang
og bedre definisjon i bassen. Samtidig er den viktige
tonale balansen riktig. Ikke for lyst, ikke for mørkt.
Ikke voldsomme forskjeller men sterkt vanedannende når
man først blir obs. på dem.
Det fant jeg ut da jeg etter en ukes tid, sendte Giant
videre til Geir, og koblet opp mine gamle PS Audio
Xstream Plus igjen. Hele lydbildet virket nå rotete og
nesten litt ”slitsomt” (alt er relativt).
SÅ:
Heldige omstendigheter gjorde at jeg fikk kjøpt en Cary
306 SACD.
Hvordan matchet oppsettet mitt med Cary, the Giant?
Først må jeg da påpeke at i forhold til DP DAC og Denon
drivverk, er CARY tonalt sett noe lysere i klangen,
strammere i bassen og mere utstrakt oppover.
Helt i bunn har ikke DP noe å skamme seg over.
Det merkelige er at med Giant virket det som om hele det
egentlige bassnivået ble hevet! Tydeliggjort. Sikkert en
Db eller to pr. kanal. Tonalt passet dette perfekt til
min smak. Oppløsningen oppover med denne kabelen
tydeliggjør CARY spillerens fortreffelige egenskaper.
Et par musikk eksempler.
A) Bjørks Hyperballad.
De innledende dype synthbass-toner har inntil nå gitt
meg inntrykk av å være innspilt med litt forskjellig
styrke. Med noen toner ”durende” så rommet mettes av
bass, mens andre toner virker litt svake. Med Giant
hører jeg at alle disse glidende toner er omtrent like
sterke, og MEGET energirike/fysiske. Samtidig høres
Bjørks stemme klart og fint, frigjort fra musikken
forøvrig da hun synger om alt skrapet hun hiver utfor
kanten (av stupet?)
B) Beatles’ LOVE, første kutt; Because.
Dette er et fascinerende kutt som sikkert låter flott på
de fleste anlegg. Paul og Johns koring er storslått og
småfugler flyr kvidrende omkring i bakgrunnen. Med the
Giant blir det lett å følge fuglenes bevegelser ut og
inn i lydbildet, og det dukker opp en mer grovrøstet fyr
(ugle?) bak til høyre i lydbildet. den hører jeg ikke
med egen kabel. Koringen blir også mer maktfull og de
dypeste tonene tar nesten fysisk tak i en.
Konklusjon:
Vi er nå fem karer i OAS som
har hatt denne kabelen inne i eget anlegg i minst 1 uke
hver. De enkelte rapporter viser at vi har svært
forskjellig oppsett og forskjellige preferanser hva
angår tonal balanse og hva som er viktig i musikken.
Ingen kabel er perfekt for alle, og matching er like
viktig for en god som en mindre god kabel.
Noen fellestrekk synes likevel å komme fram når man
leser de forskjelliges opplevelser:
- Mange påpeker kabelens subjektivt opplevde lineærihet,
rene mellomtone, og detaljeringsevne. Dens stramme og
veldefinerte bass og den generelt gode dynamikk og
oppløsning.
Dette er kanskje ikke førstevalget om du skal sminke
anlegget. Men en toppkandidat når alt skal med.
På vegne av OAS og i samarbeid med de her navngitte
personer.
MRJ
|
|