Lytteinntrykk - Morten

Så var det endelig min tur. Karan KAS 270 ble båret inn i stua, pakket opp og plassert på gulvet, midt mellom høyttalerne. En lekker sak, spør du meg. Stor, tung men likevel elegant i matt sort finish. Dessverre akkurat litt for bred til å få plass i min egen designede forsterker-reol.
Ja, kan like godt innrømme det, at om forsterkeren skulle innfri mine forventninger, hadde jeg allerede begynt å sysle med planer for hvordan ombyggingen av racket skulle gjøres. - Og i stedet for å telle sauer for å sovne de siste nettene, har jeg tenkt over økonomien for å finne en eller annen måte å finansiere et eventuelt kjøp på. Ikke det at jeg var misfornøyd med egen forsterker, tvert om, men hører jeg noe som er entydig bedre, kjenner jeg meg selv, da settes en nesten ustoppelig prosess igang. Og før eller siden – så når jeg målet.

Geir hjalp meg med å få beistet på plass, og jeg syntes derfor det var naturlig at han fikk ta del i lyttingen.

Han kjenner dessuten mitt anlegg litt fra før, men hadde ikke hørt de siste oppgraderinger av for- og effektforsterkeren. Min gamle versjon av DP A1S er av Ernstsen oppgradert til A1S EBW (ExtendedBandWidth). En modifikasjon som fjerner en begrensningene i båndbredde og øker kortslutningsstrømmen. Dette gjør at forsterkeren ”puster” bedre og oppleves som vesentlig mer livlig i hele frekvensregisteret. Båndbreddebegrensningen er også fjernet på C1b på input 01 (CD).

Vi startet kvelden med fem seks låter på eget utstyr, så Geir skulle bli kjent med ”huslyden”.
Disse var:
- Paul Simon, Graceland: ”Diamonds at the soles of her shoes”, og ”Homeless”
- Daniel Lanois, Shine: ”I love You”, and ”Falling at your feet”
- Massive attack, Protection: ”Protection” og ”Carmacoma”
- Patricia Barber, Companion (live): ”Black magic Woman” (SACD)
- Stevie Ray Vaughan, The Sky is Crying: Chitlins con Carne

Dette er musikkstykker jeg kjenner godt, som byr på litt utfordringer i ytterendene og representerer et lite men brukbart snitt av musikk jeg koser meg med til daglig. Geirs smak var også representert.

Vi startet da med Paul Simon. Huset er tomt og jeg skrur opp litt mer enn vanlig for å få med hele dynamikken. Synes selv det spiller veldig fint. Cary 306 SACD gir oppløsning og detaljering på meget høyt nivå, og de valgte musikkstykker gir oss godt med trøkk, rom og luft.
Etter å ha kjørt gjennom de nevnte låter, koblet vi inn Karan. Vi benyttet de samme signal/ht. kabler og Karans egen strømkabel koblet rett i egen dedikert 16A kurs, akkurat som for DP’n.
Vi sjekket og dobbeltsjekket nøye alle koblinger, og slo på. Først lot vi forsterkeren ”surre og gå” litt for å få opp tempen, uten at vi konsentrerte oss særlig om lyden.
Så etter litt oppvarming satte vi igang med med Paul Simon, justerer opp volum, neste kutt. Lener meg bakover. Så Massive Attack.
Jeg hører hva jeg hører, danner meg faktisk et inntrykk rimelig raskt, men sier ingenting. Vil ikke legge meninger i munnen på Geir.

- ”Litt mørkere” kommer det så fra Geir, litt spørrende.
- Det er i hvertfall mer mellombass, repliserer jeg.
Vi lytter litt videre. Alle de ovennevnte plater og flere til. Forsterkeren får spille seg varm og vi går tilbake til de første platene.
Små kommentarer underveis. Vi er helt samstemt. Av og til kommer presise kommentarer helt samtidig.

Forsterkeren, slik den spiller i mitt anlegg, fremstår som en solid og velspillende forsterker med en litt avrundet spillestil. Den øvre diskanten virker en aning avrundet, hvilket sikkert ”kler” mange dome-diskanter. Mellombassen er godt fremme, og gir lydbildet en litt varm karakter. Dette synes jeg går litt på bekostning av definisjonen i bassen. Anslag blir litt kamuflert.
Vi diskuterte dette en god del. Både på de musikkstykker som er nevnt over, og på en rekke andre eksempler vi fortsatte med. Vi hørte stadig ”nok” bass rundt 50 Hz og oppover men savnet som litt definisjon og markering av anslag. Den dypeste bassen ned mot 30Hz, som man mer føler enn hører, virket noe svekket eller nede i nivå i forhold til hva jeg er tilvant. Og dette fant vi jo litt overraskende.

Makro-Dynamikken er imidlertid bra og det merkes at her er det krefter i massevis. Uansett hvor høyt vi spiller, beholdes ro og orden i rekkene.
- Men, som en kontrast til dette blir vi fort oppmerksom på den noe forsiktige mikrodynamikken. Detaljene, luften og utklingingen oppleves som noe begrenset og det etableres en viss avstand fra den musikalske scene til lytteposisjon.
Som om vi er flyttet fra fronten til et stykke bak i salen.
Live opptak, som Barbers Companion, blir litt mindre live, og næropptak som P.S’s Homeless, mister en del av den fascinerende glansen i diskanten.

Mellomtonen virker litt nede i nivå i forhold til både den øvre bass og nedre diskant, slik at vi faktisk syntes å ane en smule hengekøye, for å benytte en kjær skribents uttrykksmåte.
Summen av disse små avvik fra min egen referanse, blir et smalere og litt tungt lydbilde med en noe begrenset holografi.

Når man sitter slik å ”ni-lytter” i ”test-modus” blir jo slikt avgjørende og viktig. Man henger seg opp i alle mulige forskjeller fra ens egne idealer og eget anlegg.
Jeg er ikke i tvil om at dette er en bra forsterker, som i et matchet oppsett vil kunne gjøre en atskillig bedre jobb enn her. Med andre kabler, annen matching vil den sikkert for mange spille meget tilfredsstillende. Og liker man en litt avrundet ”laid-back” spillestil, kan dette være et godt kjøp. Forsterkeren spiller med ro og høflig forsiktighet, uansett hva du mater den med, og uansett hvor høyt du spiller.
Det finnes altså gentlemen i Jugoslavia…..

Jeg kan ikke legge skjul på at min smak går i en helt annen retning . I mitt oppsett ble dette rett og slett litt kjedelig.
Min lyttepartner Geir, som har et velspillende oppsett basert på rør, oppsummerte aftenen slik:

QUOTE (Geir):
Etter at Morten hadde fått modernisert DP forsterkersettet (til å kunne formidle større båndbredde, tror jeg), ble jeg svært overrasket over at plasseringen av utøvere var blitt så tydelig, uten at jeg syntes det kunne skyldes ”høyfrekvent støy”. Morten hadde også finjustert høyttalerplasseringene – noe som også kan ha bidratt samt at jeg vil tro at den nye Cary digitalspilleren hans også bidro en god del. Kort sagt så fenget musikken!

Etter at også undertegnede hadde blitt familiær med Mortens oppgraderte oppsett, byttet vi over til Karan’en og lot den få spille noe inn. Etter noen timer var jeg fortsatt overrasket over hvor lite fengende musikken var og at det var rimelig vanskelig å se for seg plasseringen av utøverne. Vi prøvde sågar å bytte fase på høyttaler-tilkoblingene for å se om Karan’en inverterte signalet. Videre så virket lydbildet noe varmere men også en anelse hengekøye i frekvensgangen med mer bass og mer diskant. Bassen virket dessverre ikke særlig nyansert og manglet også punch i forhold til hva jeg opplevde med DP’en.

Inntrykket av Karan var såpass dårlig at jeg mistenker en veldig dårlig match med anlegget det sto i, og de færreste vil vel betvile kvaliteten av høyttalerne, forforsterker og signalkilde med mer. Samtidig har jo Karan høstet mange godord i hifi-pressen så dette her virket mer som en demonstrasjon på hvor viktig det er med god matching av komponenter. Det var rett og slett en glede å koble in DP-forsterkeren igjen!

Oppsett: VIVID K1 speakers, Cary 306SACD, DPA1S EBW, DP CA1B, Black Magic Rev. , Silspeak BW. Powerplant P500.

-Morten

Til slutt vil vi takke så mye til Audiofreaks for lånet av Karan 270.