Lytteinntrykk - Tor

Første møte med Karan KAS 270 var hjemme hos Eivind. Den stod i bunn på et BCD rack og gjorde ikke all verden av seg. Sammenlignet med en DP 5.52 HP som stod på gulvet ved siden av så den nesten liten og snill ut.
Det inntrykket endret seg når jeg selv fikk den i hus. Da virket den nærmest gigantisk, der den ble plassert på toppen av et Target racket og fikk resten av komponentene mine til å virke små og mid-fi aktige.
På nært hold imponerer den med sin lekre finish som oser kvalitet lang vei. Skal man være kritisk kan man kanskje ha noe å utsette på den rødlysende logoen som kan gi visse assosiasjoner til neonlys i Red Light Distrikt. Men bortsett fra det imponerer den, også når det gjelder tilkoblingene på baksiden med skikkelige kabelterminaler. Videre følger det med kortslutningsplugger som brukes hvis man kjører den ubalansert.

Ok, det var førsteinntrykket. Hva så med lyden?

Den ble koblet opp første gang på slutten av en strømtweak aften i OAS. Vi hadde da spilt hele kvelden på mine Aronov rørblokker men koblet opp Karanen siste halve timen. Førsteinntrykket var en glimrende dynamikk og utklingning av instrument klang. Mens mellomtonen fremstod en smule anonymt i forhold til resten. Hele seansen var over før Karanen fikk driftstempratur, men likefullt fikk vi en smakebit av hva som bor i denne forsterkeren.
Som sagt så syns jeg ikke mellomtonen var helt på høyde med mine egne rørtrinn, og ble sittende å fundere litt på det. Så tenkte jeg at jeg kunne eksperimentere litt med innsignalet.

CdPre'n min er koblet til en PowerPlant som gir mulighet for å sjonglere med frekvensene på strømmen. Jeg har aldri hørt de helt store forskjellene her og har brukt den på ren sinus frekvens. Men nå tenke jeg som sagt å teste ut litt, så PP'n ble stilt om til multiwave. I tillegg ble det koblet inn en Ultimate Outlet mellom veggutak og Karanen.
For å gjøre en kort historie enda kortere - så kan det sies at forandringene i oppsettet fjernet den litt grå anonyme mellomtone. I stedet fremstod den som oppløst og tilstede i rommet (vokal).
Konklusjonen for meg ble at Karan KAS 270 er en særdeles kresen krabat med tanke på hva den fores med, og enhver endring på innsiden kvitteres med bedre (eller evt dårligere) lyd ut.

Innfrest logo i topp platen

Solide terminaler bak - BRA!

Etter noen dager når riktig driftstemperatur var nådd kunne den egentlige spillingen å begynne. Første inntrykkene fra kvelden vi var samlet her dukket opp igjen (med unntak av den grå mellomtonen). Dynamikk, anslag, utklingning OG ikke minst soundstage!! Jeg har til vanlig et bra stort lydbilde her hjemme i alle plan, men opplevde nå et dypere lydbilde i bredden samt en differensiering i dybden som jeg ikke har til vanlig.

Ta f.eks liveopptak. Med Karan opptegnes det et rekordstort lydbilde med en spøkelsesaktig holografi. Med på å gi dette inntrykket er den store graden av mikrodetaljer. Her kan jeg tydelig følge bruddstykker av samtaler i salen (eller bardisken?) samtidig som Rolf Wickstrøm drar i gang sin eminente blues.
Aldri har jeg vært nærmere noen scenekant enn nå. Ikke her i huset i alle fall.
Karan KAS 270 framstår ikke bare som en musikkformidler av rang, men også som et analyseredskap, om man ønsker ærlighet om hva anlegget kan prestere. Og det jeg liker nesten aller best - høy grad av detaljering uten at den virker analytisk. Sehr Gut!!!

-Tor

Til slutt vil vi takke så mye til Audiofreaks for lånet av Karan 270.