Lytteinntrykk - Andrè
Først ut var Belafonte fra velkjente Carnegie Hall, demoplate vi alle kjenner fra før. Det første som slår meg er at høyttalerne er lette på foten, hurtige og åpne. Særdeles innbydende. De har en letthet og luftighet som får frem lekenheten på dette albumet. Live-feelingen er så absolutt ivaretatt og den naturlige romklangen i opptaket formidles på en forbilledlig måte.

Neste låt var Fever med Eva Cassidy, dette er en fantastisk vokalpresentasjon. Likevel kan kuttet være en prøvelse som egner seg godt for å skille klinten fra hveten hva angår digitale kilder så vel som høyttalernes prestasjoner i øvre mellomtone. De fleste anlegg presenterer Cassidy med en anelse hardhet i stemmen når hun drar på. Her må Ayren bare berømmes, for dette var glatt og silkemykt tvers igjennom. Det blir som kjent ikke bedre enn svakeste leddet, hvilket må bety at også Neeper også gjør en fremragende jobb. Samtidig spilte det oppløst og med god dynamikk. Dette sporet ble bare aldeles glimrende formidlet.

Videre ble vi servert ytterligere ett spor av Cassidy, også dette gjengitt aldeles glimrende. Jeg får en følelse av silkehansker og undres om ikke høyttalerne har en bevisst senkning i øvre mellomtone. Heller litt for lite enn for mye er min preferanse i dette frekvensområdet. Der hvor mange høyttalere tipper mot det lyse og harde beholder Neeper finessen og gir ingen lyttetretthet. Det låter virkelig vakkert. Vi nikker fornøyd.

Når vi så tok steget videre til Stan Getz’ Cafe Montmartré, som jeg for øvrig ikke kjenner særlig godt, og kun har hørt sporadisk, kunne jeg nok tenkt meg ørelite mer kjøtt på beinet, litt mer tekstur, nærhet og råskap i saksofonen. Mulig det bare ikke ligger i opptaket.

Videre var vi innom Led Zeppelin og ei testskive med trommelyder. Bassen har nok en kledelig liten hevning i (øvre) mellombassen. Dette gir et fint rytmisk driv og god fot. Skulle man være storforlangende, og sammenligner med høyttalere med vesentlig større elementer, kunne man ønske seg noe mer utklingning og luft nedover i bunnoktavene. Basstrommen har en tendens til å låte litt unyansert og én-toneaktig. Men så har vi da heller ikke det store membranarealet å rutte med.

En svært elskverdig høyttaler jeg ikke har den minste problemer med å anbefale. Virker ha en presentasjonsform som heller mot det snille og musikalske. De mindre ”feil” den måtte gjøre er i tilfelle etter mitt hjerte og neppe vanskelig å leve med på lang sikt. Det er kombinasjonen av finessen og mykheten med den utstrakte toppen og luftigheten som jeg finner mest besnærende.

-Andre