Plinius CD-101 CD Player, M8 Preamplifier & SB-301 Power Amplifier et inntrykk

Den første uken i desember hentet jeg hjem tre relativt store esker med produkter fra New Zealand-baserte Plinius. Henholdsvis CD-101 CD Player, M8 Preamplifier og SB-301 Power Amplifier. Disse skal få meske seg med fin musikk og jeg skal få høre hvordan musikken lyder. Både CD-spiller og forforsterker er preget av et diskrét, minimalistisk design med samme formgivning og de passer godt sammen i stereobenken. Den store effektforsterkeren er mer ”macho” i designet og utstråler kraft med store bokstaver.

Denne inntrykksrapporten er stablet på bena etter en drøy uke med komponentene i hus og kan ikke gi mer enn – ja nettopp – et inntrykk av hva de er gode for. Utstyret for øvrig finnes her. Musikken jeg har hørt på er musikk jeg liker godt og som jeg hører på til daglig. Jeg har lyttet til all musikken som underlag for de inntrykkene jeg gir, men gir få referanser i teksten siden det ikke var mulig å systematisere det skikkelig i den korte tiden jeg hadde utstyret.

For å beskrive inntrykkene benytter jeg tre begreper. Presisjon – gjennomsiktighet, perspektiv og korrekthet i tid, definisjon – hvordan instrumenter og stemmer lyder. Det vil si at god definisjon innebærer at et instrument lyder naturlig og at klangfargene (timbre) oppleves som  korrekte. Mikro- og makrodynamikk – hvor nivåforskjeller i musikken, men i forskjellig skala, er målet for vurderingen.

Plinius CD-101

I mitt anlegg gir CD-101 et godt førsteinntrykk. Presisjon og definisjon er generelt gode og dynamikken – spesielt makrodynamikken – finner jeg akseptabel for en spiller i denne prisklassen. Der det skorter noe er stemmedefinisjon – et eksempel er Janet Baker i Elgars legendariske Sea Pictures. Det blir litt lite oppløst og tilbakelent for undertegnede.

Rappés stemme (Mahler 3, Rögner) kan høres ut til å være helt vibratofri over CD-101, men det er den ved nærmere og mer konsentrert lytting ikke. At en må lytte så konsentrert for å komme helt inn i det som skjer gjør at CD-101 noen ganger kan virke litt lite engasjerende.

I Dvořáks celloconcert synes det å være litt rominformasjon og noen detaljer som mangler. Den unge Queyras er en fantastisk cellist og av de få som kan spille selv de raskeste passasjer helt rent. I Dvořáks concert er det et slikt parti ved ca x minutter – hvor cellistens prestasjon kanskje ikke kommer helt til sin rett. Hvorfor skriver jeg ”ca x minutter”? Siden spilleren ikke har et standard display kan man ikke lese av tiden som er gått. Det opereres med en Morsekodesymbolikk for å angi hvilket kutt som spilles, men oppløsningen er ikke god nok og det finnes ikke informasjon om hvor langt ut i kuttet man er kommet. LED-pulseringen var også litt irriterende. Hvorfor ikke benytte samme frontpanel som M8?

Flos Campi hvor den pastorale, og her noe melankolske – stemningen til Vaughan Williams støttes av kor er et interessant stykke. Tittelen Flos Campi ble for øvrig kommentert av Vaughan Williams på denne måten: ”The title ’Flos Campi’ was taken by some to connote an atmosphere of ’buttercups and daisies’, whereas in reality ’Flos Campi’ is the Vulgate equivalent of ’Rose of Sharon’ (Ego Flos Campi, et Lilium Convallium, ’I am the Rose of Sharon, and the Lily of the valleys’).” – ref Vaughan Williams on Music, ed Manning, Oxford 2008, side 347. I denne innspillingen er lyden god og det musikalske uttrykket godt kontrollert av Handley og derved gis CD-101 mulighet til å tygge på kompleks detaljert musikk. Den klarer det bra – det flyter godt. I 4. del – spesielt bratsj-partiene – mer enn aner vi den melankolske stemningen i samspillet mellom bratsj, kor og orkester. Det samme gjelder de nærmest ”pilgrim progreske” partiene også i fjerde del. Det skulle for øvrig ikke forundre meg om Pink Floyd lyttet til blant annet denne musikken under arbeidet med Atom Heart Mother.

En ukes tid med CD-101 har gitt meg et akseptabelt førsteinntrykk. Den har ingen spesielle lyter, ei heller har den imponatoreffekter og den gled lett inn i anlegget mitt. Jeg vil igjen understreke at det som er skrevet er et førstinntrykk hvilket betyr at usikkerheten er stor.

M8 er helt grei med minimalistisk funksjonalitet og glir tilsynelatende sømløst inn mellom CD-101 og SB-301. SB-301 er en skikkelig kraftkar med trykk i pedalen i den delen av frekvensspektret jeg brukte den – det vil si fra ca 120Hz og opp. Den har ingen problemer med å drive mine høyttalere. Plinius hevder at forsterkere og CD-101 bør stå på 24 timer før de yter opp mot sitt beste og derfor er det sikkert greiest å la dem stå på hele tiden slik Plinius har lagt opp til. Jeg satte meg ned samme kveld som de ble skrudd på – riktignok etter at de hadde stått på noen timer og det lød bra fra første tone. For øvrig har jeg ikke vært i stand til å høre noen bedring proporsjonal med tiden utstyret har stått på.

Den beste karakteristikk jeg kan gi et musikkanlegg er at det holder interessen ved like gjennom hele Mahlers 3. symfoni. Ikke bare holdt dette anlegget med Plinius i førersetet interessen ved like, det ga meg flere fine opplevelser da jeg spilte gjennom Haitinks 66-utgave (CD, Philips 475 7564). Av annen musikk kan nevnes Bruckners 6. symfoni ledig og presist dirigert av Skrowaczewski (CD, Oehms Classics OC 207) og dette anlegget lar meg få lytte til denne symfonien slik – det er bra. Fischers tolkning av Mahlers 2. symfoni (Hybrid, Channel Classics CCS SA 23506) er høyt skattet og hans scherzo er kanskje den som best får frem ironien i denne musikken som er basert på Wunderhorn sangen hvor presten preker til fiskene. Symfonien fungerer bra – om enn med litt mindre presisjon enn ventet – og en sitter igjen med en fin opplevelse. Dynamikken i denne innspillingen er det vel verdt å skrive hjem om og her er Plinius helt på topp. Dette er antagelig den teknisk beste innspilling jeg har – den rett og slett flyter over av audiofile perler – og Plinius gjorde ikke skam på noe av det.

Det er blitt klart for meg i løpet av denne uken med Plinius at synergien i systemet gjør en forskjell i positiv retning. Alt i alt et godt system som ikke står tilbake for andre komponenter i denne prisklassen. Rosinen i pølsen er nok SB-301.

CD liste

1. Patricia Barber. A Distortion of Love. Antilles – 314-512 235-2. Kutt #1.
2. Patricia Barber. Nightclub. Premonition Records – 66917 90763 2 4. Kutt #1&2.
3. Kari Bremnes. Svarta Bjørn. Kirkelig kulturverksted FXCD200. Kutt #5.
4. Kari Bremnes. Gåte ved Gåte. Kirkelig kulturverksted FXCD143. Kutt #4.
5. Mariza. Concerto em Lisboa. EMI – 0946 3 77994 2 0. Kutt #4&6.
6. Sondre Bratland. Rosa frå Betlehem. Kirkelig kulturverksted FXCD121. Kutt #4&3.
7. Barb Jungr. Chanson-The Space Between. Linn – AKD 129. Kutt #2.
8. Dire Straits. Love over Gold. Vertico 800 088-2. Kutt #2.
9. Joni Mitchell. Don Juan’s Reckless Daughter. Asylum 701-2. Kutt #1.
10. Cowboy Junkies. The Trinity Session. RCA 74321 18356 2. Kutt #1&2.
11. Brian Bromberg. Wood. A440 Music Group 21254 4001 2. Kutt #1.
12. Vamp. Horisonter. MajorSelskapet MSCD 1121. Kutt #2.

1. Anne-Sophie Mutter. Carmen Fantasie. Wiener Philharmoniker-Levine. DG 437 544 2. Kutt #1.
2. Anna Netrebko. Sempre Libera. Mahler Chamber Orchestra-Abbado. DG – B0002999-02. Kutt #11.
3. Bryn Terfel. The Vagabond. Piano-Malcolm Martineau. DG 445 946-2. Kutt #1&2.
4. Bartók. The Miraculous Mandarin, Hungarian Peasant Songs, Roumanian Folk Dances. Budapest Festival Orchestra-Fischer. Philips 476 1799. Kutt #3.
5. Bartók. Concerto for Orchestra, Music for Strings, Percussion and Celesta, Hungarian Sketches. Chicago Symphony Orchestra-Reiner. RCA 82876 61390 2. Kutt #7.
6. Holst. The Planets. Orchestre symphonique de Montréal-Dutoit. Decca 476 1724. Kutt #5.
7. Cantate Domino. Oscars Motettkör-Torsten Nilsson, Orgel-Alf Linder, Sång-Marianne Mellnäs. Proprius – PRCD 7762. Kutt #1&8.
8. Elgar. Cello Concerto, Sea Pictures. Jacqueline du Pré, Dame Janet Baker, London Symphony Orchestra-Barbirolli. EMI – 7243 5 56219 2 4. Kutt #8. (Også art versjonen 7243 5 62886 2 1.)
9. Schubert. Lieder-Ave Maria, Die Forelle, Heidenröslein. Barbara Bonney, Geoffrey Parsons. Telarc 4509-90873-2. Kutt #1.
10. Khachaturian, Prokofiev & Glazunov. Russian Violin Concertos. Julia Fischer, Russian National Orchestra-Kreizberg. PentaTone 5186 059. Kutt #2.
11. Mussorgsky-Ravel. Pictures at an Exhibition. Respighi. Pines of Rome, Fountains of Rome. Chicago Symphony Orchestra-Reiner. RCA – 09026 61401 2. Kutt #5.

1. Ola Gjeilo. Stone Rose. 2L – 2L48SACD . Kutt #4&5.
2. Brahms. The Piano Concertos, Fantasias Op. 116. Gilels. Berlin Philharmonic Orchestra-Jochum. DG 447 446-2. Kutt #1.
3. Grieg, Schumann. Piano Concertos. Fleisher, The Cleveland Orchestra-Szell. Sony SK 92751. Kutt #1.
4. Varèse. The Complete Works. Royal Concertgebouw Orchestra, ASKO Ensemble-Chailly. Decca 475 847 2. Kutt #5 CD 1.

1. Bach – Matthäus-Passion – Ton Koopman. Erato – 2292 45814 2. Kutt #37, CD 3.
2. Brahms – Symphonies Nos. 1-4, etc – Philharmonia Orchestra-Klemperer. EMI 7243 5 62742 2 8. Første sats fra symfoni nr. 2. Kutt #1, CD 2.
3. Copland – The Music of America – Cincinnati Pops Orchestra-Kunzel. Telarc CD-80339. Kutt #1&2
4. Saint-Säens – Paul Paray Conducts French Orchestral Music – Detroit Symphony Orchestra. Mercury 475 6268. Andre sats fra symfoni nr. 3. Kutt #2, CD 1.
5. Gounod – Paul Paray Conducts French Orchestral Music – Detroit Symphony Orchestra. Mercury 475 6268. Waltz fra Faust. Kutt #3, CD 5.
6. Ravel – Piano Concerto in G – Michelangeli-Philharmonia Orchestra-Gracis. EMI 7243 5 67238 2 5. Kutt #1.
7. Shostakovich – The Jazz Album – Royal Concertgebouw Orchestra-Chailly. Decca 433 702-2. Dance 1 fra Jazz Suite nr. 2. Kutt #10.
8. Kodály – ”Háry János” Suite, Dances of Galanta & Marosszék – Budapest Festival Orchestra-Fischer. Philips 462 824-2. Kutt #5.
9. Holst – Hymns from the Rig Veda, Two Eastern Pictures, Hymn to Dionysus – Royal Philharmonic Orchestra-Royal College of Music Chamber Choir-Willcocks. Unicorn-Kanchana DKP(CD) 9046. Kutt #4.
10. Elgar – Cello Concerto – Pierre Fournier-Aristocrat of the Cello. DG 00289 4775939. Kutt #4, CD 3.

1. Dvořák – Cello Concerto, Dumky Trio – Jean-Guihen Queyras, Isabelle Faust, Alexander Melnikov, The Prague Philharmonia-Jiří Bělohlávek. harmonia mundi France – HMC 801867. Kutt #1.
2. Smetana – Ma vlást, etc – Boston Symphony Orchestra-Kubelik. DG 459 418-2. Kutt #2, CD 1.
3. Bruckner – Symphony No. 6, etc – SWR Baden-Baden und Freiburg-Gielen. Hänssler Classic – CD 93.058. Kutt #3.
4. Vivaldi – The Four Seasons – Loveday-Academy of St. Martin-in-the-Fields-Marriner. Decca 475 7531. Kutt #10.
5. Vaughan Williams – Flos campi (on Symphony No. 5 in D, etc) – Royal Liverpool Philharmonic Choir & Orchestra-Handley. EMI classics for pleasure 7243 5 75311 2 2. Kutt #1.
6. Mahler – Das Lied von der Erde – Baker-Kmentt-Symphonie-Orchester des Bayerischen Rundfunks. Audite 95.491. Kutt #1.
7. Mahler – Symphony No. 3 – Rappé-Winkler-Güttler-Knabenstimmen des Rundfunks-Kinderchores Berlin-Frauenchor des Rundfunkchores Berlin-Rundfunk Sinfonie Orchester Berlin-Rögner. Berlin Classic 0021212BC. Kutt #3 CD 2, i.e. 5. sats.
8. Ives – The Unanswered Question (on Mahler Symphony No. 1 in D major) – SWR Baden-Baden und Freiburg-Gielen. Hänssler Classic – CD 93.097. Kutt #6.
9. Pärt – Tabula Rasa on SILENCIO – Gidon Kremer-Kremerata Baltica – Pärt, Glass & Martynov. Nonesuch 7559-79582-2. Kutt #1.

-AC