Omtale Plinius

Jeg ble overrasket av telefon fra formannen som en mandag ettermiddag lurte på om jeg kunne ta i mot et forsterkersett av merke Plinius som Acoustic Tuning hadde tatt den lange veien ned fra Trondheim til tigerstaden.  Hadde akkurat mottatt min forsterker fra reparasjon, og var vel egentlig heller mer interessert i å lytte på denne.  Men det er alltids spennende med å prøve nye ting, så jeg takket ja til tilbudet.  Det jeg tidligere hadde lest om Plinius var positivt ting.  Og vips, 20 korte minutter etter samtalen så var det to store kartonger på døren.  De innholdte forforsterkeren M8 og effektforsterkeren SB-301 som er produsert på den andre siden av kloden i New Zealand.  M8 var en nett liten sak på 5,5 kg i flott børstet aluminium med avrundede hjørner i front, og med 5 RCA-innganger i tillegg til en XLR.   Dette siste var jeg takknemlig for da jeg kjører lbalansert.  Fjernkontrollen var også eksklusiv i aluminium og sørger for at alle funksjonene er tilgjengelig fra lyttestolen. Effektforsterkeren SB-301 var i det samme materiale, men hadde en mer macho-look med seriøst store kjøle ribber. Den har en matchvekt på 38 kg og yter hele 310 watt/8ohm.  Den er konstruert til å kunne spille høyt og burde ha krefter nok til å pumpe liv i de fleste høyttalere.

Settet hadde hatt altså tatt den lange veien fra Trondheim til Oslo og var gjennomkalde. Beskjeden var derfor at det skulle bli husvarmt før jeg begynte å spille.  M8 hadde kun 20 timer spilling, mens SB-301 hadde noe lengre tid.  Jeg koblet på strømmen og lot det gå noen timer før jeg satt SB-301 på min Infinite Reference Master Reference forsterker plattform med Cerabase føtter. M8 ble plassert i et BCD rack med Ceraballs under.  Kabler fra Black Magic ble benyttet til å koble signalet sammen.  Nå var jeg klar til å spille musikk.  Første inntrykket var at dette var litt tamt, noe som ikke var overraskende. Etter mine erfaringer så trenger elektronikk gjerne et eller to døgn med tilspilling etter at det har vært avslått en periode.    Når elektronikken hadde noen flere timer med strøm, så ble det nye lytteøkter.  Nå låt det ikke tamt lenger. Forsterker hadde våknet til liv og spilte med bra pondus.  Lydbilde begynte også å komme på plass med tilfredsstillende bredde og dybde.   Dette begynt å bli riktig så trivelig.  Dette låt bra, og det var bare å spinne skiver. Etter hvert så kom jeg til Bjørn Eidsvågs siste plate. På denne syntes jeg imidlertid at gjengivelsen av hans stemme ikke levde opp til det jeg var vant til fra min referanse. Den var litt lys og distansert.  Det samme var tilfelle på en annen plate med mye vokal. Det var et lite slør i mellomtonen som hindret detaljer å komme frem og det ble litt for lyst etter min smak.  Jeg koblet inn min referanse preamp (BAT VK 51SE), og problemet ble borte.  Dette lå altså i preampen.  Det skal også nevnes her at mine koaksiale båndelementer er svært avslørende, og det er ikke sikkert at dette hadde vært hørbart på en mindre avslørende høyttalere.  Ellers så synes jeg den var tilfredsstilende dynamisk sett og klarte å lage et realistisk lydbilde.  Lydbilde var åpent med bra holografi. Separasjon av instrumenter var også veldig bra.  Man kunne tydelig høre hvor de var plassert i lydbilde og de hadde god plass.  Min innvending mot denne lekre preampen er lysheten i mellomtonen. Det virker som det er noe støy som kan forårsake dette uten at jeg kan dokumentere dette.

Jeg spilte deretter en tid SB-301 sammen med BAT-en. Dette viste seg å være et meget bra partnerskap. På Kari Bremnes eminente Live 2007- plate så ble det spilt svært høyt. Forsterkeren taklet dette utmerket med meget god kontroll uten at det var oppbrytninger av noen art. Den er meget bra oppløst slik at smådetaljer som bygger opp atmosfæren og romfølelsen trer frem blant de store dynamiske utsvingene denne platene har. Meget imponerende!   Stemmen til Kari var her utmerket gjengitt, selv om den selvfølgelig mangler litt rørenes realisme på dette feltet.  Jeg spilte for øvrig denne platen ved en senere anledning for en potensiell kjøper av denne forsterkeren. Han satt helt fjetret med et aldri så lite hakeslepp, og platen ble spilt helt til det bitter end. Det hører med til historien at SB-301 står i dag i hans stue og driver et par JmLab Alto Utopia.
Dette var en forsterker som jeg også kunne levd godt med.  Det virker som den nesten har ubegrenset med strømreserver, og leverer et nøytralt og godt oppløst lydbilde. Mine høyttalere har basselementer med doble magneter for at de skal holde følge med hurtig båndelementene. Disse trenger mye strøm for å fungere slik de skal.  Denne jobben klarte SB-301 meget bra.

Når det gjelder CD-spilleren CD-101 så hadde jeg den kun en dag i anlegget i forbindelse med treffet hjemme hos meg.  Jeg fikk ikke nok inntrykk på det korte besøket til å si noe fornuftig om den.  Noen dager senere hørte jeg det komplette Plinius-settet hos ACD.   Etter en litt uheldig start (kremt) så synes jeg dette var et lydbilde jeg godt kunne like. Jeg fant meg godt til rette i godstolen sammen med et stort lydbilde. Hans Adyton Imagic høyttalere ble godt drevet av SB-301.  Visuelt passer komponentene godt sammen, og det er nok mange som vil kjøpe dette Plinius-settet samlet.  Tror det står seg godt også lydmessig i forhold til konkurrentene, og da spesielt effektforsterkeren.

-Eivind