Introduksjon
I denne omtalen av Transporter er det dens egenskaper som CD-spiller og
CD-transport som er gjenstand for diskusjon. Med CD-spiller mener jeg
Transporter som datakilde og DAC, og med CD-transport mener jeg Transporter kun
som datakilde. Det gjør jeg for å kunne sammenligne med standard CD
datakvalitet. I klartekst betyr det at jeg ikke gjør noen vurderinger
basert på høyoppløselige formater a la 24/44,1, 24/48, 24/88,2 , 24/96, etc som
Transporter støtter. En svakhet ved denne strategien er at Transporter muligens
ikke får vist alt den kan. Adverbet muligens er med fordi det kan
diskuteres om bedre datakvalitet enn 16/44,1 er nødvendig.
En annen svakhet med denne omtalen er at jeg ikke har gjort noen målinger av
utstyret som inngår i systemet.
Utstyr og programvare jeg benyttet sammen med Transporter er listet her.
Jeg benytter digital-, interlink- og høyttalerkabler av god kvalitet. Strømkabler er normalt de som leveres med
komponentene fra produsent/fabrikant. Et unntak er til Audio Note DAC kit 2.1 (AN) hvor eieren
anbefalte en annen strømkabel som jeg derfor brukte uten å gjøre noen
undersøkelse av dens kvalitet. Det er ingen "tweaks" i anlegget da jeg aldri
har hørt bedring ved slikt utover udokumenterbare psykoakustiske effekter som
noen og hver opplever i visse situasjoner. Delius er dog plassert på tre Pulsar Points siden dens ramme ikke er plan.
Også her ble det gjort et unntak for AN da eier hevdet at den lyder best på herdet glass med gummikoner
som føtter. Jeg gjorde ingen vurdering av dette "tweaket".
En må merke seg at det jeg skriver mangler det presisjonsnivå jeg kunne ha oppnådd
med målinger av komponentenes ytelse. Dette er spesielt viktig i sammenheng med
det jeg oppfatter ved å variere klokken i avspillingskjeden. Videre så er det
klart fra sammenhengen at jeg gjør en omtale av Transporter på basis av hvordan
den oppfører seg i mitt system i mitt rom. De som mener min omtale er feilslått
bør merke seg dette og at det er nok usikkerhet i materialet til andre
konklusjoner enn de jeg kommer til.
Når Transporter brukes som CD-drivverk har jeg antatt at det ikke er noen vits
i å teste en rimeligere DAC enn Delius mot den interne DACen. Dette må ses i
lys av AK4396 (benevnt "Miracle DAC" på hjemmesiden til Transporter) sitt renommé og at Delius fra 1999-2001 i dag selges for
ca 20kNOK og derfor ikke lenger kan kalles en dyr DAC (den kostet 45kNOK da den
ble introdusert på det norske markedet). Jeg er ganske sikker på at noen vil
kritisere dette valget, men jeg har ikke hatt tid til å undersøke alle muligheter.
Andre aktuelle DACer kan være Bel Canto e.One DAC3 D/A processor (review i Stereophile), Benchmark DAC1 (Stereophile "The Fifth Element #18 "), Stello,
osv.
CDene jeg har benyttet under arbeidet med omtalen er listet her. Bare noen få av dem blir
referert i teksten.
Jeg refererer slik "Barbers Nightclub spor #2" når jeg kun mener spor #2
på CDen. En referanse som "stemmen til Mariza blir"
er derimot en uttalelse som er generell for min oppfatning av stemmen til
Mariza som gjengitt fra Marizas concerto em Lisboa via en gitt komponent.
De fleste CDene mine er rippet og oversatt til flac format ved hjelp av dbpoweramp, men
jeg har også benyttet EAC og CDex.
De fleste var å finne i "accurate rip" og resultatet er oftest korrekt sammenlignet med den nettdatabasen. Forøvrig er programmet Tag&Rename nyttig for å legge
inn og endre "header" informasjon.
For å beskrive musikken og hvordan jeg oppfatter Transporter som CD-spiller og i kombinasjon
med eksterne DACer benytter jeg tre begreper. Presisjon som går på gjennomsiktighet,
perspektiv og korrekthet i tid, definisjon som går på hvordan instrumenter og stemmer lyder. Dvs at bedre definisjon betyr at et
instrument lyder mer naturlig. Og mikro- og makrodynamikk som går på nivåforskjeller i musikken,
men i forskjellig skala.
Hva er Slimdevises Transporter
Transporter er en nettverksavspiller som baserer seg på at brukeren har lagret sine data
på en PC som er koblet til et nettverk og hvor dataene er lagret på intern og/eller ekstern harddisk (HD).
Transporter er spesielt velegnet, og meget enkel å sette opp, om en kobler den
til trådløst. Jeg har forsøkt de tre mulighetene Transporter tilbyr og hører
ikke forskjell på dem. Derfor benytter jeg trådløs forbindelse. De to andre
mulighetene er henholdsvis bruk av kabel til nettverket og bruk av såkalt "cross-over" kabel. Den siste løsningen er i utganspunktet besnærende da den forbinder PC og
Transporter med en kabel samtidig som nettverket kobles ut. Hvordan det kan
gjøres kan leses her.
Det er dog en feil ved min Transporter. Den kan ikke låses til ekstern
klokke om frekvensen er en annen enn 44,1kHz. Jeg har god grunn til å tro at dette
er en generell feil ved Transporter, men nøyer meg med å advare de som
ønsker å låse Transporter - eksempelvis til 48kHz, 88,2kHz, 96kHz, etc - med at
det altså kan være en feil ved dens klokkesystem. Den burde generelt kunne låses
til n*44,1kHz og n*48kHz hvor n = {1,2, ...}, i hvertfall for n = 1, 2. I det følgende låser jeg kun Transporter
til 44,1kHz siden dette svarer til standard CD datakvalitet (44,1kS/s) og dermed
var den eneste frekvensen jeg interesserte meg for i denne omgang.
Transporter som CD-spiller. Hva bør man forvente til 27.000,-
Min PC med HD koster i underkant av 10kNOK. Jeg er klar over at det finnes
billigere PCer og HDer, men dette er hva jeg har. Sammen med Transporter kommer
jeg dermed opp i 27kNOK for denne CD-spilleren. Det betyr at løsningen er dyr
og at den ligger i et segment hvor det befinner seg flere gode spillere,
spesielt om en tar med bruktmarkedet som jeg mener det er riktig å gjøre.
Eksempelvis kunne man i høst få tak i en ett år gammel Esoteric UX-3 til ca 30kNOK. Det gjør at det er strenge krav til Transporter.
Min oppfatning er at Transporter gjør en god jobb. Jeg skal ikke gi
eksempler på hvor god den er i alle mulige musikalske sjangre, men nøye meg med
å si at Transporter
er konsistent over hele linjen, i.e. presisjon, definisjon og dynamikk oppfattes
som tilfredsstillende uten at noe område peker seg ut. Dynamisk ytelse er ikke god nok, spesielt mikrodynamikken og endringer i
stemmenivå blir ikke godt nok gjengitt. Den har ikke god nok definisjon til å gjengi
et piano godt nok til hjemmeformål i mitt hus - et godt eksempel er Barbers Nightclub spor #2. Den har ikke presisjon nok til å gjengi åpningen av VWs A Sea Symphony slik at jeg oppfatter korets plassering i forhold til orkestret. Bortsett fra
Paganini-systemet er ingen andre av komponentene jeg har benyttet i stand til å
gjøre det bedre enn Transporter på alle disse punktene. Ei heller har jeg hatt "en-boks" CD-spillere i mitt
hus som gjør det bedre enn Transporter. Siden 1999 har jeg eid følgende "en-boks"
CD-spillere: Electrocompaniet EMC1 (jeg hadde ikke UP versjonen),
Burmester CD006 og
Cambridge Azur 640C (jeg hadde versjon 1)
og disse må alle se seg slått av Transporter.
Hva med en PC-løsning basert på Hagerman
(HagUsb) og foobar2000 - og ekstern DAC
Med dette mener jeg å spille dataene av vha foobar2000, ta dataene ut via en USB port på PCen og inn til HagUsb
og deretter via S/PDIF coaxial
kabel til Transporter. Denne løsningen er ikke konkurransedyktig sammenlignet
med Transporter. Det være seg asio driver eller "native" windows driver.
Transporter som CD-drivverk.
Transporter sammen med dCS Delius og Audio Note DAC kit 2.1
For et års tid siden ble det klart for meg at en PC-løsning var konkurransedyktig selv
om en sammenlignet med gode CD-drivverk. Jeg benyttet på den tiden en Burmester CD006.
Det første jeg prøvde var å koble HagUsb til PCen og deretter kjøre signalet inn til CD006 som gjorde
digital-analog konvertering. Dette ga en bedre musikkopplevelse for meg enn å bruke CD-drivverket i
CD006 - og dét uten å synkronisere til en presisjonsklokke. Selv om denne ytelsen kan betegnes
som tilfredsstillende begynte jeg å lure på kvaliteten til CD006 som ren DAC.
Etterhvert fikk jeg
muligheten til å teste en Delius i mitt system.
Delius ble introdusert i 1999 og benytter dCS sin Ring DAC.
Det første jeg opplevde med den som DAC i stedenfor CD006 var at ingen deler av frekvensspektret
ble fremhevet på bekostning av andre deler og at presisjon og definisjon ble bedret. Retrospektivt tenker jeg "glansbilde" når CD006 gjorde DA arbeidet og mener med det at det hele ble for småpent.
Delius viste seg altså i mitt system som en god DAC og jeg sammenlignet med flere DACer i
løpet av våren 2007. Den mest prominente sammenlinging var sannsynligvis mot en dCS Elgar fra 1997-1999,
en sammenligning den besto med glans (jeg insisterer på å kjøre via forforsterker og Elgar kan
være bedre enn Delius om en kjører direkte mot effektforsterkere som jeg ikke prøvde ut).
I mitt system var altså Delius like god som Elgar.
I mars fikk jeg Transporter og koblet den til Delius. Det ble raskt klart at Transporter sin S/PDIF kobling til Delius
var bedre enn HagUsb - spesielt med hensyn til kanalseparasjon, i.e.
Transporters presisjon er bedre. En annen og viktig ting var
at jeg kunne styre klokken til datastrømmen fra Delius til Transporter slik at Delius ikke
lenger behøvde å dekode klokken fra datastrømmen. Jeg kjørte altså Delius i "master mode" mot Transporter. Det å kjøre Delius i "master mode" mot Transporter ga bedre presisjon i gjengivelsen enn om jeg
lot Delius dekode klokken fra den innkomne datastrømmen. Merk at jeg ikke opplevde noen bedring om jeg
lot Transporter arbeide som CD-spiller og brukte klokken i Delius. Altså, når Delius tar rollen som
ekstern klokke til Transporter. Det er ingen hokus pokus i dette og klokken i Transporter er derfor sannsynligvis
av samme kvalitet som klokken i Delius (Husk at den aktuelle Delius
er fra 1999). Det synes kanskje eiendommelig at Delius i "master mode" så
skulle ha en positiv effekt mot å tolke klokken fra den innkomne datastrømmen. Det å tolke klokken fra de innkomne
data er komplisert og beheftet med feil, derfor fungerer det bedre i praksis når DACen kjenner klokken
per definisjon som i en "master mode" konfigurasjon.
Neste skritt i arbeidet med å bedre den digitale avspillingskjeden var så å sette inn en ekstern klokke
i systemet. Jeg fikk tak i Paganini Clock (PCK) og satte den inn. Altså, nå synkroniserer jeg Delius og Transporter vha
en klokke som i utgangspunktet skal ha bedre presisjon enn de to som følger med komponenentene. PCK er
sannsynligvis fra 50-500 ganger mer presis enn de medfølgende klokkene så jeg regnet med en bedring.
Det interessante var at den åpenbare forbedring i presisjon (og definisjon som jeg også ventet) uteble.
Årsaken er sannsynligvis at min avspillingskjede forøvrig ikke er god nok til at denne mulige forbedringen
er hørbar.
Det er imidlertid en ekstra mulighet i PCK som både Delius og Transporter mangler. Jeg tenker på "dither" støy,
dvs ikke korrelert støy som kan påføres klokkesignalet før det går fra PCK til Delius og Transporter. Denne støyen er ikke korrelert til signalet og summerer til null
over tid. Dette
hjalp på presisjonen og definisjonen til Transporter - Delius løsningen og jeg ble godt fornøyd. For å konkludere - en forbedret klokke a la PCK hjelper i mitt system når jeg slår på "dither". Foreløpig er jeg ikke i stand til å konkludere
med hensyn til PCK uten "dither". Jeg skulle gjerne hatt mulighet til å måle hva som skjer ved bruk av bedre klokke - det være seg med eller uten "dither". Stereophiles John Atkinson gjorde målinger
under testen av dCS Verona. Her er et sitat:
"Fig.3 shows what happens when the Verona's word-clock dither is switched on. The jitter level has risen slightly,
to 342ps. The skirts around the central peak have broadened a little further, obscuring the ±45.4Hz sidebands.
Though the sidebands at ±120Hz are still evident, those at ±230Hz, which are data-related (red "2" markers), have
been reduced to the residual level. Conversely, the highest-frequency sidebands have increased in level.
I offer these measured results not so much to explain what I heard when I used the Verona—with the exception of
the spreading of the central peak, from which I have heard a similar improvement in sound quality in the past—but
to show that something is going on that is reflected in the Elgar's analog output both when the Verona is used,
and whether it is used with or without word-clock dither."
Figuren det refereres til (Fig.3) finnes her sammen med resten av målingene og tilhørende kommentarer. Ut fra spesifikasjonene
til PCK sammenlignet med Verona er det grunn til å anta at den vil oppføre seg som
Verona.
Transporter - Delius er en meget god løsning hvor komponentene øyensynlig passer
godt sammen. Piano, for ikke å si flygel, gjengis godt nok for meg selv om jeg kunne
ønske meg en enda mer transient gjengivelse. Eksempelvis Brahms Piano konsert No. 1 spilles av Gilels med autoritet og tyngde, men transienten han
slår an ca 12 minutter ut i første sats er mer dempet enn jeg ønsker og hører når dette
verket er blitt oppført med meg i salen. Definisjon av instrumenter forøvrig er
også god. Det er stemmer det skorter på med denne løsningen. Anna Netrebko har en meget
bærekraftig og følsom stemme og den blir rett og slett for flat - dvs de dynamiske
egenskapene til Transporter - Delius kombinasjonen er ikke gode nok. Andre eksempler som viser det
samme er Jussi Björlings O Helga Natt på Jussis Beste og Bryn Terfels Vagabond.
Sagt på en annen måte så mangler mikro- og makrodynamikken i Transporter
- Delius kombinasjonen og materiale som krever det lyder dermed flatere enn jeg ønsker og oppfatter som naturtro.
For eksempel mangler Marizas stemme den glød og intensitet som er nødvendig om fado skal fenge.
Med ekstern klokke og "dither" blir det hele noe bedre i mitt system, men prisen er høy
og det kan nok kalles "overkill" å kjøpe inn en klokke a la PCK. Men ønsker en seg
enda mer naturtro gjengivelse er det nødvendig. Det er presisjonen som bedres mest,
men definisjonen blir også bedre. Eksempelvis blir kontrabassene i åpningen av spor #5 -3. promenade- på
Mussorgskys bilder fra en utstilling tydeligere, men også noe dypere
og dermed mer realistiske. Den samme betraktningen kan gjøres om tonen til Zamkochians
orgel på Saint-Saens Symphony No 3.
Et av de beste eksemplene er nok allikevel de nedre
oktaver og deres liv på Holsts Planeter under Dutoit. Dynamisk er det derimot ingen
bedring med klokke - med eller uten "dither". Dette kan bedres - og siden jeg er inne
på Holst. En av de mest dynamiske innspillinger jeg har er Boults 1979 innspilling av Planetene.
Spesielt fremtredende i så henseende er Saturn. Transporter - Delius har ikke gode nok
dynamiske egenskaper til å gjengi dette på en realistisk måte og vi må til enda bedre utstyr for å få det til.
Det må også nevnes at de høyere toneleier høres noe anstrengte ut over denne kombinasjonen,
eksempelvis er ikke fiolinen til Iona Brown godt nok gjengitt når jeg spiller The Lark Ascending.
Audio Note er noe for seg selv. Som ung husker jeg at AN IO II var det ypperste
en kunne ha av pick-uper - og det var ikke langt unna at jeg prøvde meg en gang.
Dessverre så passet ikke pick-upen til SME V (som jeg benyttet på en
SOTA Star Sapphire) og jeg måtte la det være. Audio Note er delt i to filialer - en japansk og en engelsk. Den engelske filialen
ledes av Peter Qvortrup og er kjent for godt minimalistisk rørutstyr. For en
teoretiker som meg så spiller AN DACer kun på trass. Det finnes ikke digitale
og analoge filtre og det benyttes ikke oversampling i DA prosessen
og skal være feil design - men den spiller allikevel. Spørsmålet her er kun om den spiller
godt sammen med Transporter, evt kan Transporter brukes sammen med AN Dac Kit
2.1?
Svaret på spørsmålet er at Transporter og AN er en god løsning. Det mest interessante
er at Transporter - AN kombinasjonen i mitt system nesten har eksakt samme lydsignatur
som Transporter - Delius. Jeg har sammenlignet meget nøye og med nivåtilpasning slik at
de spiller like høyt. Jeg spilte etter tur Patricia Barbers Nightclub spor #2, Marizas Concerto em Lisboa spor #2-6, Barb Jungrs Chanson spor #2 og det var svært vanskelig å høre
forskjeller ved
direkte sammenligning. Jeg antok at dette ikke passet godt med HiFi-samfunnets oppfatninger av disse to komponentene og fortsatte derfor med musikk som
krever en del av utstyret. Den neste CDen jeg
forsøkte var Ravels Pianokonsert i G.
Der kunne jeg - om jeg hørte meget godt etter og ved direkte sammenligning - ane bedre definisjon med
Transporter - Delius. Så hørte
jeg på Netrebkos Sempre libera spor #11. Dette er meget vanskelig musikk og jeg antar de
fleste digitale systemer sliter. Problemet med dette sporet var at høyfrekvente
komponenter,
som muligens er relatert til Nyquist "imaging", høres ved Transporter - AN kombinasjonen, og
ikke med Transporter - Delius (ei heller ved Transporter alene og ved Transporter - Paganini).
Dermed ble ikke stemmen til Netrebko så godt
gjengitt som over Transporter - Delius. I tillegg så var AN litt
mer tilbakelent enn Delius på materialet jeg
benyttet. Neste forsøk var Vaughan
Williams Symphony No. 1. Der hadde begge kombinasjonene samme problemer med å holde det hele
på plass - dvs manglende presisjon og det hele lød nesten likt i mine ører. Til slutt forsøkte jeg The Lark Ascending hvor Browns fiolin er meget godt innspilt og vanskelig å gjengi korrekt.
Jeg måtte høre veldig godt etter og synes at fiolinen er marginalt bedre definert via Delius, spesielt
oppover. Alt i alt så kan jeg ikke si annet enn at både Delius og AN passer godt til Transporter
og jeg vil anta det er smak og behag som vil avgjøre hva en velger.
En CD-spiller består av tre essensielle komponenter,
i.e. drivverk, DAC og klokke. Derfor har jeg eksperimentert med klokkestyring
når jeg benytter AN, men i mitt system er jeg ikke i stand til å høre noen forskjeller.
Det er ikke overraskende gitt mine kommentarer ovenfor og de som har AN DACer trenger
kanskje ikke klokke for å få utnyttet sin DAC best mulig. Dette vil sannsynligvis
ikke gjelde lenger om AN ved et tidspunkt leveres med "word clock in/out". I så
tilfelle vil jeg anta den kommer til å oppføre seg som dCS utstyr.
EMC som CD-drivverk
Det er mange som mener at dedikerte CD-drivverk er en bedre, eller minst like god
løsning som PC basert HD drev. Jeg gjorde derfor en sjekk mot EMC for å belyse dette.
EMC er en CD-spiller konstruert på 90-tallet. Denne spilleren er fra 2001 og er høyst
sannsynlig representativ for ytelsen til EMC, spesielt når den kun benyttes som drivverk
slik vi gjør i dette tilfellet.
Kort sagt så er EMC ikke i nærheten av den trådløse forbindelsen når den kobles opp mot
Transporter via S/PDIF inngangen. Den trådløse forbindelsen gjør jobben, mens EMC faller
helt igjennom. Det samme skjer om jeg kobler den opp mot AN og sammenligner mot Transporter
koblet til AN. Det er ingen vits i å dvele ved detaljene.
dCS Paganini og Transporter
I utgangspunktet hadde jeg ikke tenkt å høre
på Pagnini DAC (PDC), men ønsket å benytte PCK i mitt system sammen med Delius. Jeg var imidlertid så
heldig at Høium tilbød meg å ta med PDC også slik at jeg kunne få mulighet til å høre på den.
Etter noen dager med PCK, Delius og Transporter tenkte jeg at det ikke kunne skade å prøve
det siste skuddet på stammen til dCS. Paganini DAC benytter dCS sin Ring DAC i siste
versjon. Alle data som sendes til PDC blir konvertert ("oversampled") til Ring DAC
format - dvs 5 bit med 2.822 eller 3.07 MS/s. CD data blir konvertert til 2.822MS/s
(64x), DVD data med 48kS/s til 3.07MS/s (64x). Dette gjelder dermed også for høyoppløselige
formater som for eksempel 24/96 som blir konvertert til 3.07MS/s (32x).
Jeg satte PDC inn istedenfor Delius og spilte forskjellig
type musikk noen dager. Pga erfaringen med "dither" slo jeg den funksjonaliteten på og lot den være
slått på resten av tiden. Det tok ikke mer enn en ukes tid før det sto klart for meg at denne
DACen var bedre enn Delius. Den beholder egenskapene til Delius, men skaper ro - dvs
dens presisjon er bedre. I tillegg er den mer dynamisk og definisjonen er bedret. Stemmene til Mariza,
Netrebko og Terfel var bedre enn før. Mariza lød som Mariza (jeg har hørt henne i Lisboa), Terfel lød som Terfel
(hørte ham i London) og sannsynligvis lød Netrebko som Netrebko. Et annet slående eksempel er
åpningen til Vaughan Williams A Sea Symphony, i.e. spor #1 med kor og orkester.
Paganini holder det hele sammen og det høres riktig ut. Symfonien fortsetter i spor #2 med sang (bl a baritonen Carol Case). Alltid har den passasjen hørt
sur ut i mine systemer. Det gjør den ikke med PDC. Siden presisjonen og definisjonen
til PDC er bedre enn de andre DACene jeg har benyttet i denne omtalen tok
det litt tid før dens dynamiske evner trådte frem for meg - jeg oppfattet den som mindre
dynamisk enn Delius i begynnelsen. Definisjon og presisjon
er så god at alt får en ro som jeg ikke tidligere har opplevd andre steder enn i
konsertsalen. Dynamiske innspillinger som The Planets / Boult, The Rite of Spring / Gergiev, Brahms 1. Pianokonsert / Gilels, Waltons Symphony No 1, Vaughan Williams Symphony No 6 og Bartóks Concerto for Orchestra under Reiner ble gjengitt med tyngde og
autoritet og ikke minst med en dynamisk innpakning jeg aldri før har hatt gleden
av å høre i mitt system.
Transporter fikk endelig en verdig makker i denne kombinasjonen og undertegnede er fornøyd.
Konklusjon
Transporter som CD-spiller er god - bedre enn alle "en-boks" CD-spillere jeg
har eid og derfor hatt over lang tid i mitt anlegg.
Transporter er imidlertid ikke state of the art. Den gjengir ikke materialet
godt nok i forhold til hva jeg forventer i 2007.
Transporter som CD-drivverk sammen med dCS Delius og dCS Paganini klokke
mangler kun mikro- og makrodynamikken i materiale som krever det og
presisjonen som holder et orkesterverk av stort format sammen. Definisjonen er god, men kan
altså bedres litt med Paganini. Transporter som CD-drivverk sammen med AN er en god løsning
og nærmest like god som Delius i mitt system. Per i dag vet jeg ikke hvilken av de to kombinasjonene
jeg ville ha valgt.
Transporter sammen med Paganini DAC og klokke er state of the art i mitt
system og i mitt rom. Mer er det ikke å si om den saken. Det eneste som er synd
og som svekker gleden med denne hobbien er korrelasjonen mellom pris og ytelse. Det er dessverre
ingen snarveier her og det blir fort dyrt for de minst fingernemme av oss. En god
ingeniør kan nok gjøre en del i kjelleren hjemme basert på et godt utgangspunkt,
men det blir ikke billig det heller om en tar med timekostnadene.
Til slutt, Linn Klimax DS skulle jeg gjerne sammenlignet med Transporter siden
den på overflaten (interface) har samme egenskaper, dog med en essensiell
svakhet - den mangler mulighet til å benytte en ekstern klokke. Dette er i
beste fall en forglemmelse av Linn. Det finnes noen tester som sammenligner de
to produktene som - i min definisjon - CD-spillere og hvor Linn er klart bedre
vurdert. Jeg skulle gjerne vært flue på veggen under disse testene. Jeg ser også
for meg at denne trenden vil fortsette og at meget dyre løsninger vil bli
vurdert som klart bedre enn Transporter uten at en gjør bruk av Transporter på
best mulig måte - nemlig i rollen som et rent CD-drivverk
i kombinasjon med en god DAC. En "mangel" med
Transporter er derfor at den ikke finnes i en versjon uten DAC. I tillegg må en ikke glemme klokkeproblemet jeg refererte ovenfor. Det kjenner
jeg ikke løsningen til per i dag, men venter på svar fra produsenten.
-ACD
|