High end!!!
Så var det endelig klart for det de fleste OAS’ere egentlig hadde kommet for å høre. Vi snakker om JBL sine nye 60 års jubileums høyttalere Everest DD66000 drevet av McIntosh MC2KW monoblokker med signal fra Esoteric P01 drivverk gjennom 2 stk P01 mono dac’er. Både Esoteric riggen og de store 2000 watt McIntoshene hadde eksterne strømforsyninger, i effektforsterkerene sitt tilfellet var det 2 stk. pr monoblokk (en til hver fase av sinuskurven). Isotek Tito og Nova serverte ren strøm mens Nordost Valhalla transporterte signalene.

Da vi i ventegruppa endelig hadde benket oss foran de enorme komponentene og de første tonene fra den noe forslitte hifidemo låta ”Keith don’t go” strømmet mot oss ble det klart at dette var noe helt spesielt. Med 2000 watt til rådighet på de rimelig lettdrevene Everest hornhybridene så låt det helt 100% uanstrengt med ubegrenset headroom. Selvom det sitter to 15 tommers basselementer i hver Everest så går de ikke dypere enn ca 35 hz men det som er av bass er der i fullt monn og det flyttes luft som intet antall 7 tommere kan klare. Hele systemet låter dessuten meget sømløst, antakelig fordi nesten hele mellomtonen og diskanten dekkes av ett hornladet element (kompresjonshorn) Helt der oppe finnes en superdiskant, også den ett horn. Det mest imponerende med systemet var kombinasjonen av trykk og detaljering med samtidig et helt avslappet og naturlig lydbilde.

Det låt aldri hardt men heller ikke sidrumpa, kun naturlig. Vi fikk for øvrig avspilt alt fra klassisk til jazz via Megadeath og anlegget viste seg altetende. Det eneste ankepunktet jeg hadde var overdreven bass på enkelte kutt men det får rommet ta skylden for. Ideelt sett skulle man ha flyttet bakveggen 3 meter bakover. HFC crew’et planla akustiske tiltak for å dempe bassen men siden systemet allerede spillte på meget høyt nivå forventet de et nitidig arbeide med fintuning av rommet uten å ødelegge det allerede meget gode resultatet. Jeg vil anbefalt alle å stikke innom HFC for å høre dette anlegget. De færreste har råd til noe slikt men det er greit å vite hva som er mulig.

Skulle man være en av de få som kan handle på øverste hylle bør man være klar over at Esoteric riggen ikke vil være å få kjøpt i Europa fremover slik at når demo-riggen er solgt så er løpet kjørt. Dette pga. nye EU krav som Esoteric ikke kommer til å sertifisere P01 for, man må i fremtiden klare seg med modellen under til halv pris (200K). For oss andre kan det nevnes at Esoteric kommer med modeller helt ned i sølle 30K så det finnes håp for den mer budsjett orienterte audiofile også.



Side comment from Tom:
Ojjjj…detta spelte digert.
Inn kom Nils Lofgren, og ba atter en gang Keith om ikke å gå. Heldigvis ble Keith en stund, og sammen lyttet vi til hva Nils hadde på hjertet. La det være sagt med en gang. Her hersket ro, attakk, kroppslighet, og ekte tonal kropp i 3D format på instrumenter og stemmer fra topp til bunn. Den dynamiske kontrasten mellom høyeste og laveste tone var svært lett å følge i all sin energiutfoldelse. Samtidig er det helt stille mellom anslagene. Kroppsligheten på gitaren som Nils trakterte hadde den for meg riktige tekstur, valør, utklingning. Hvert plukk, strøkk og angrep på gitaren fikk klinge helt ut være seg crispt og fjærlett eller autoritært og direkte (takk til McIntoch massive monoblokker).

Mer fra Tom:
JBL har liksom alltid hatt et anstrøk av ”larger then life” og noe svampete bass med skyv.
JBL Everest låter svært, men også påtakelig uanstrengt uten de tilvante imponator effekten i den nedre oktaver.
Selvfølgelig kan ikke et rom på 30 m2 ta unna så mye energi som 4 stk. 15” basser bidrar med, men det låt allikevel ikke anstrengende eller romlende.
Jeg minnes en som nevnte stålkontroll.

Kan vi spelle mer musikk maestro? Dermed fikk jeg lov til å spille en gammel kjenning. Karunesh – Zen Breakfast spor 2 Calling Wisdom (jepp, den er det jeg som har innført blant de audiofile horder). Jeg kjenner denne ut og inn, og har et par år spilt den litt mindre av hensyn til mine lidelsesfeller i OAS.
Med dette musikkstykket settes anlegget på en skikkelig prøve med myriader av små bjeller, triangler, bambusfløyte, guttural sang, og en avgrunnsdyp synthbass.
En cocktail fra HiFi bakgårdens helvete? Neida, men her gis intet ved dørene.
Bjeller, gonger og trianglers sarte crisphet kan lett rotes til, og tiltrengt luftighet og tonal kropp forflates noe som gjør at magien slipper. Massive HiFi muskler fra McIntoch tok grep, mens Esoterics CD-rigg hadde ALL nødvendig kontroll. Varene ble levert til 10 i stil og troverdighet.

Hva så med bambusfløyten?
Dette er skikkelig krevende fordi fløytespilleren bare drar på høyere og høyere på skalaen, og dette komprimeres ofte i de fleste anlegg med lydgraut som resultat.
Nix, ikke på denne riggen!
Så kommer en undersjøisk tsunami av bass, og den går dypt og varer lenge lenge.
Selvfølgelig ble rommet vi satt i mettet, men det hele klarte seg forbausende godt uten at jeg mistet oversikten.
Inn med strupesang blandet med bjeller som også ble dissekert, og elegant brettet ut i alle sine funklende klanglige valører. Herlig rått, og meget vanedannende.
Noe jeg ville skiftet ut eller satt inn?
Tja, kanskje litt kabeltweaking fra Jack Bybee, og jitter klokka til Esoteric.
Men du verden så storslagent, nært og rent det låt tross en liten følelse av ”larger than life” gjengivelse..-

Esoteric P01 drivverk (under) og 2 stk P01 mono dac’er.

Rommet herlighetene var plassert i var ikke av de største så vi delte oss altså opp i to grupper. Ventegruppen tok turen til naborommet hvor vi fikk høre SA Explorer drevet av Hegels største system CDP4A, P4A og H4A. Les mer her

-OAS