Lørdag den 18 april var det dags for et besøk hos rør & horn entusiast Le.
Formannen hadde tidligere gjestet chez Le for oppsett av en nyinnkjøpt
platespiller og i den forbindelse hadde OAS blitt invitert for å høre på
herlighetene. Le, også kjent som byttekongen, har eid og hørt mer utstyr enn
de fleste men har i de senere år slått seg til ro med hornbaserte systemer.
Flere modeller av Avantgarde horn høyttalere har vært innom og alt har vært
drevet av rørbaserte forsterkere. Dagens Avantgarde er Duo Mezzo og her har
man nok kommet til veis ende på Avantgarde stigen med mindre det med tiden
blir nytt hus med dedikert lytterom og Avantgarde Trio supportert av custom
basser. Mezzo'ene drives av toppmodellen til Audion, passende navngitt Golden
Dream. Forforsterkeren er amerikansk og heter Thor 1000 mkII. Jeg syntes den
runde Thor forforsterkeren så flott ut men vertens bedre halvdel hadde visst
omtalt den som "bildekket". Kilde var en Moster dac fra OnTech og den allerede
nevnte platespiller, en Avid Volvere med SME V arm og Dynavector DV20 pickup.
Riaa var en DIY sak.
OAS stillte med 4 mann og i tillegg kom Brian, ikke medlem av OAS men like
audiofil som klubbmedlemmene, en hyggelig kar med glødende interesse for
galskapen vår. Det ble spillt, pratet og jugd fra klokken 16 til over midnatt
noe som skulle borge for lyd som i hvertfall ikke jagde oss ut med blødende
ører. Anlegget var plassert i en stor stue (ca. 40 kvadreat) og utrolig nok,
med tanke på høyttalerenes størrelse, så dominerte ikke komponentene stua i
større grad. Smart plassering og fargevalg sørget for den fine visuelle
integrasjonen. Et kompromiss var gjort med tanke på høyttalerplassering,
anlegget spillte klart bedre med høyttalerene dradt ut fra bakveggen i følge
Le. Uansett var det få problemer med koblingen til rommet slik høyttalerene
var plassert. Den asymetriske stuen får ta en del æren for fin jevn bass,
hornenes direktivitet og gode avstand til sidevegger minimerte
førsterefleksjonsproblemer. Alt i alt et meget godt rom som fungerte bra uten
akustiske tiltak, men selvfølgelig skulle det vært morsomt å stappe inn noen
digre helmholz resonatorer og absorbenter for å se om det kunne blitt enda
bedre. Det er dog tvilsomt om konemor hadde applaudert slike tiltak.
Hvordan låt det så ? Som vanlig med horn så var dynamikken på plass men
hjaling var det lite av. AG hornsystemer har lite av hva horn tradisjonelt har
blitt kritisert for. Høyttalerene spiller langt fra hardt, de er heller litt
på den myke siden men bass klarer de ikke. Derfor er AG systemene utstyrt med
aktive bassmoduler. Her har man på noen modeller kunne oppleve en viss
diskontinuitet mellom de lynraske hornene og den litt mer sedate bassen. På
Mezzo høyttalerene til Le er dette langt på vei løst ved å hornlade bassen
også. Dette er ikke en ren hornbass, det er det ikke plass til, men den
hornladningen som er gjør systemet klart mer homogent enn de rimeligere AG
systemene med konvensjonelle bassmoduler.
Lyden triller lett og uanstrengt ut
i rommet men presentasjonen er mer up-front enn mange tradisjonelle
høyttalere. Dette er hverken rett eller galt men en smakssak, noe å være klar
over når man handler hifi. Personlig liker jeg denne typen presentasjon meget
godt og pga. den høye oppløsningen og myke klangen til Mezzo så skaper ikke
dette lyttetretthet hos meg. En annen ting man bør være klar over med AG er at
det låter 'larger than life'. Igjen er dette en smakssak men for meg så øker
dette realismen og fungerer spesiellt bra på klassisk musikk som ofte kan låte
miniatyr-aktig på mer 'normale' høyttalere. De flotte Audion blokkene drev
høyttalerene med letthet, mer enn nok krefter selvom vi ikke snakker om mange
watt. En følsomhet på langt over 100db muliggjør valg av små ekslusive singel
ended rørforsterkere på Duo Mezzo. Vinyl lå flott hos Le, ikke så definert,
oppløst og rolig som digitalt men akk så homogent, så flytende og så naturlig.
Forskjellig låt det men relstivt dødt løp vil jeg si det var, med en 'state of
the art' pick-up (som sikkert snart kommer kjenner jeg Le rett) tipper jeg
vinyl matcher digitalriggen også på oppløsning. Ellers var det imponerende at
et så billig DIY riaa trinn ikke gjorde seg bort, men også her er det sikkert
mer å hente i fremtiden.
Vi har altså fastslått at rør-vinly-hornanlegget til Le låter dynamisk, stort
og med flott oppløsning men det mest imponerende er likevel bass-mellombass
trykket. Dette enorme fysiske og dynamiske fundamentet som gjør live musikk så
annerledes enn hva som normalt presenteres av et hifi anlegg finnes her i
stort monn. Bassen er tight men fremdeles stor og rund, den er definert men
ikke overdrevet tørr som ofte er tilfellet selv med dyr hifi. Kjappheten over
hele registeret i anlegget til Le gjør at bassen ikke flyter ut selvom den er
meget fysisk. Dette opplever jeg bare med store elementer og basskassene til
Mezzo har doble 12'
Under besøket ble det spillt en herlig blanding av musikk, alt fra Bach til
Zeppelin via både country og jazz. Anlegget viste seg altetende men med en
viss preferanse for klassisk. For å konkludere så var lyden av høy klasse, det
spillte med stor oppløsning og flott klang. Dynamikken var på topp og
basstrykk og bassdynamikk var imponerende. Dynamikken i de lave registerene
var av en kvalitet jeg skjelden hører i reprodusert musikk. Man får ikke den
samme pin-point imaging med dette anlegget som med enkelte andre high-end
høyttalere og elektrostatenes tredimensjonalitet og vektløshet oppnås ikke
fullt ut heller men for realistisk livelydende gjengivelse så skal det noe til
å slå dette anlegget. Til slutt vil jeg gjerne takke Le for gjestfirheten og
bevertningen, jeg tror jeg snakker for alle når jeg sier at vi hadde en meget
hyggelig aften foran horna.
-HC
|