München er vel det mest imponerende man har vært utsatt for i anledning hifi. Her var lytterom i hopetall, kjent og ukjent utstyr i mengder. Problemet blir å fordøye det hele, man går blind og blir blasert før lunch. Å skulle beskrive enkelte oppsett blir å utelukke andre som muligens fortjener det mer. Håpløst å skulle mene hva som er best når man ikke har spilt samme låtutvalg på samme nivå rundt om. Vi får da ta et par anlegg som av ulike grunner henger igjen i hukommelsen.
WLM/Almarro:
Budsjett-høyttalere som leverte lyd langt utenfor det man må kunne forvente til pisen. Sammen med Almarro monoblokker og WLM forforsterker leverte dette både fra vinyl og cd lyd som var fullt på høyde med utstyr til mange ganger prisen. Lydbildet var stort og bassen solid i voksent rom. Virkelig imponerende.
Kharma/Tenor/Continum:/Lyra Olympus
Om jeg stod fritt til å ta med meg noe hjem måtte det blitt dette (forutsatt at det var en gave og jeg slapp betale). Her var det et lydbilde så grandiost. Slam nedover, fyldig mellomtone og raffinert top. Fremragende oppløsning og formidabel klangformidling. Imponerende.
MBL:
Så lett og uanstrengt. Så fritt for fnitter og kunstigheter. Herlig som alltid fra større MBL-oppsett. Transistor og CD må vite.
Brinkman imponerte med god lyd, lekker design innen analoge drivverk, armer basert på Breuer, forsterkeri og høyttalere.
