Munchen 2011 – OAS smaker på rykter og har lydorgier for fjerde gang med seg selv og andre

Dette er Erlandsens skyld

Prolog
“Hei, Power`n det er slutt nå. Øhhhh…hææææ, stønn, grynt #@?+0= schkaaal dhii schtenge på Teddy`s alt??? Nei, men noen andre skal overta bordene, så nå går vi på Stortorvet Gjestesvirreri. Ska ru`værra me eller?
Hmmm…det passet fint siden man var blitt sulten igjen, og tett i nesen av råtten ørret og akevitt tørke. Inn på bordet kom heilåilelålåilelåa…finnbiff, og sakte klarte noen av oss og fokusere, mens Jamakr bare skulle drikke seg litt ned over et par øl!?
Jeg har aldri helt fått grepet på det eksperimentet hans.
Ham om det, vi fikk nå stablet Jamakr inn på riktig båt til Panama…moahahahaha…før jeg inntok byen med feit snusleppe, like sjarmant som en svett uflidd bryggesjauer, dog i god tro om å få seg både dette og hint. Det står jo IDIOT i panna, så da er`e bare å kjøre på.

Så fulgte nok en hælvetes vinter med kulde, snømåking, ufrivillig bakkekontakt og en kokende nazislede opp under jul. Der røyk toppakningen. Jeg begynner å få troen på min kjære fetters tolkning av akronymet BMW = Bær Møkka Wekk!!!
Man kan bli grinete av mindre.
Da var det godt å få låne PM Audios nye magiske svarte slanger i slutten av februar 2011 innimellom dødsfall i nær familie, kjærlighetssorg og nevnte fetters hjerneslag like før jul i 2010. Man kan bli sliten av mindre.
Marion og Paul Mortensens nye høyttalerkabel avstedkom virkelig hva kablene har blitt hetende – emosjoner. Om dette eventyret kan man lese et annet sted på OAS sin hjemmeside.
Som skissert har livet en tendens til å dra seg til, og komme i klumper, men i rødvinståka som fulgte fikk jeg bestilt meg flybillett hos Lufthansen, samt hotellrom i Schwabing slik at en kjærkommen avkobling i Munchen var sikret.

I transitt – 30 års jubileum – eller var det transe!?
Opp bakken ute på odden med tunga ut av kjeften, kraftig svettende, bakse seg inn på bussen, tøffe over fjorden med båt og stable seg inn på Oslo S med en baguett og kaffe. Endelig fikk jeg følelsen av at et nytt eventyr på goternes sletter i syd var innen rekkevidde.
Der kom Jamakr og JackX travende rundt hjørnet i fint driv. Inn i flytoget bar det med latter og pissprat installert på teflondisken. Noen øl og en rakrygget flyreise på bakerste rad senere befant vi oss i en taxi sammen med Roysen på vei til Schwabing, og hotell Tulip Inn.
Men vår kjære tulipan viste seg å ha bli kjøpt opp, og bar nå navnet Rilano.  Lano for liten, og Lano for stor foreslo jeg som huskeregel for Jamakr. Men der var det jo ingen hjemme, og tror dere han husket navnet på hotellet i løpet av oppholdet!? ”Hva het den der såpa vi skulle til igjen?” ble gjennomgangsmelodien. Men man er jo høflige og overbærende med slikt i vesterled på pilgrimsferd.
Vel nede på de gotiske glacifluviale sletter kunne jeg fortelle en storøyd Jamakr at han ikke skulle på byen å spise sammen med JackX, Roysen og Blekansikt, men være med Powerpoint, Fosse og R.E.S på 30 års jubileum for High End messa.
Her var det lovet ”live MUSIK”, ekte bayersk buffet, og det man måtte klarte å dytte ned av flytende bayerske kornprodukter i løpet av kvelden.
Men først måtte vi bare innom vårt kjære BIERGARTEN å få oss “ein Helles” i hver fot.

Torsdag på hæy røv (High End) messa her nede er satt av til bransjen, noe som egentlig er behagelig pga relativt lav sild i tønne følelse eller sprengt ”wienerwurst” om man vil. Dette avhengig av fasong og tilstand…ehhhh..her digregerer man seg ut på viddene igjen som vanlig.  
Nuvel, så da vimset vi rundt litt i messehallene, fanget inn Jamakr som var hiJackXet av Audiostone. Vi endte deretter opp med siklesmekke foran Bergmans platespillerstand.
Steike lekkert. RES fikk kontakt med en blid danske, så her er det best å følge med i Watt fremover i påvente av en test hvor kanskje et toalettbesøk for de vyrde herrer er påkrevet i etterkant tross Grumpys iherdige påstand om knusktørre baller etter å ha passert en hvis alder.

Så bar det inn i hall 2 hvor det var dekket på til trengsel. Så fort vi fikk plassert vår respektive ”gluteus maximus” dukket det opp en søt liten fristerinne som lurte på hva herrene ønsket å drikke.

Godt inne i måltidet etter endeløse taler på tysk (dette mente de penere kledde herrer fra Gnore var en smule korttenkt av våre tyske verter all den tid så mange engelsktalende utstillere og journalister er representert på messa) dukket Soulbandet opp. Dette gledet Jamakr meget da han er en hund etter slike gamle svisker. Blaserte Power`n rapte diskret ned i glasset, og holdt deretter nesten på å svelge nevnte glass da et par kor damer med nydelig koloritt entret scenen. ”du og du for noen mellomtone element på den minste gulvstående modellen” sukket Power`n henført, og hvilke subwoofer hun var i besittelse av. Synge kunne de også, kordamene altså.

Bayerske svineknoker ble plutselig aldeles uinteressant tross fravær av transfett, LDL og HDL kolesterol, muterte aminosyrer, merkaptaner, og nok kalorier til å fø en hel hule med fettsultne neandertalere en 14 dagers tid for kun få tusen år siden.
Så fulgte kraftfulle svingende låter av kjent gehalt signert av bl.a Otis Redding, James Brown, the Supremes, Tina Turner osv. Det duvet, vugget og svingte tidvis mektig. En fet Hammond B3 solo svei nesten av synapsekoblingene til nytelsessenteret mitt.



”Fett, hææææ…nei takk, jeg er mett!? Ja, det er mye fet mat her. Nei, nei jeg sa det var en fet hammond ørgel solo. Jeg er faen ikke tjukk!? Nei, det er fet musikk!!!   Å jaaaaaa.... pustet de herrer RES og Power`n lettet ut. Da blåserrekka gikk banans så jeg at øynene til Jamakr rullet bakover i skallen på`n, så saliggjørende var det. Er det rart vi er glad i`n?
I det vi rusler ut av festlokalet med tanke på morgendagen drar Fosse i gang et imponerende fotarbeid som beklageligvis minnet undertegnede på hvorfor han føler seg like grasiøs som en flodhest iført tørrdrakt og svømmeføtter på dansegulvet. Dametekke har`n faen meg også denne Fosse. Ham om det! Me lige det ikkje.
Så var`e rett i seng!!!! (hvor man drømte om myke kurver, bakparter…ehhh..die sub voffers og velfor….konstruerte mellomtoner med god diksjon…et eller annet ord med …sjon var det i hvert fall).

Dag 1:
I år hadde jeg forbannet meg på at jeg ikke skulle bruke en hel dag på den passive delen av utstillingen nede i hall 3 og 4. Nu skulle det ”levende” gotteriet i ”andra våningen” vold gjestes av herren med ølbriller, nedsatt hørsel og ambulerende gangsyn.
Så her var det bare ”abfart, marschiren gerade aus, unt den nahr links, aber Schnell! Get your motor rhuuuuning!”

Tyske BMC www.bmc-audio.de/en har etter mitt skjønn et meget interessant konsept og produkt sortiment. Jeg fikk ikke lagt hørluren til her nede, men minnes Arken messa i Gøteborg 2010 hvor det spilte mer en greit nok via noen polske høyttalere. Til 30-40 frognertiere pr enhet snakker vi overkommelig HiFi. Jeg liker filosofien deres, og skulle gjerne lekt litt med monoblokkene og CD-komboen.
BMC utstyret var koblet opp til Vivid Gaya senior.



Lenger nede i gangen sto Bent Holter, og mente på forespørsel fra Jamakr at Hegel jaffal ikke skulle lage noen dedikert musikkstreamer/server. Det var da nok læfftoffer og PCer som det var.



Ayon har mye lekkert i sitt sortiment, men her var kun ”silencio” å spore, så da tasset vi videre. Vips, så var vi inne på sølle 22 m2 rom hos svenske Engelholm Audio www.engelholmaudio.com som spilte på sine Solo høyttalere. Høyttalerne er i følge dem selv ”True line array configuration” med 9x 6,25 bass/mellomtone elementer fra Thiel, et stykk 15 cm lang bånddiskant, 95 db følsomhet og 177 cm på sokkel lesten (22 cm brede og 68 cm dype). Det spilte særdeles oppløst, hurtig og engasjerende. Hvor engasjerende fikk vi erfare i det en kar fra India dro frem en velbrukt innspilling av Stabat Mater fra Decca.
Der åpnet spjellet seg, og haka var på tur i betongen. Jø og fyse for en gjengivelse. ”Fort, smekke til Powerpoint.” Det blir 200 store fjelldollars takk. Det oppnås IKKE kontakt med abonnenten?????...click pip pip pip…

Tim de Paravicinis EAR Yoshino produkter synes jeg har noe ved seg både mhp gjengivelse av lyd og utseendet. På messa hadde Tim premiere på sin første DAC som ble spilt på via egen CD-spiller, samt rør monoblokker ut via Rockport høyttalere. Dette gledet jeg meg til å legge lyttemuskelen til, men det låt liksom så temmet og forsiktig. Hvorfor det da? Etter hvert snek detaljene seg inn under huden, men slammet og utemmet villskap var ute til lunsj. Litt slukøret tøflet vi ut fra bua til Tim. Hvorfor bruker du ikke monoblokk beistene dine neste gang Tim, så vi med høreapparat og WAF gåstol også kan følge med?



Hva kan man trøste seg med etter en liten luksus nedtur, og kvinnen i ens liv ikke er innen rekkevidde?
Jo, italienske BLUROSSO Technology S.p.A  inviterte til filmnytelse i 3D uten medfølgende CoCo Chanel ”pitch black” 3D briller i akvariestørrelse. Befriende, men var det så bra som italienerne vil ha det til?
Tja, design, skjerm og brukergrensesnittet er ”berre lækkert”, MEN 3D scenene må jo være laget for å være der. Joda, det var dyp tiltalende panorering i noen naturscener.

Animasjonsfilm ”sit så ei kula” i vanlig 2D, og som nevnt er dette en design godbit for livsstil nytere laget i aluminium, lær, karbon og marmor. Skal det være, så skal det være. Det må heller ikke glemmes at det her foreligger et interaktivt TV med HD, skjerm som lever opp til Blu-Ray kvalitet, internett tilgang, akseptabel lydgjengivelse (SRS = Sound Retrival System), ”voice over IP” ++.  De lokker i tillegg med at man kun trenger en kabel når man leker med sin Blurosso HD-TV. Akkurat det er som å banne i kjerka for en HiFi freak som meg.
En kabel som gjør alt du liksom ”my ass”, fnyyyysss..ække no moro det vel!
Å dæven, der sto Antelopes atom ur og DACer….frem med siklesmekka,igjen aber schnell!!!
“Nå er`n sånn igjen!?” “Åssen sån`n?», lurte Jamakr på. “Kulerunde øyer og sikkel nedover brøstkassa.”

Den lille “billige” DACen til Antelope låt oppløst, distinkt og luftig med bra attack via hodetelefoner. Hva man får for sølle 40 frognertiere nå om dagen dere? Hvorfor stirrer alle slik på meg når jeg lukker igjen sekken?
Hvor ble det av Jamakr nå da? Han knirket noe om Luro sedler som klødde i lomma, og at han ikke hadde fått kjøpt seg noe musikk. Best og hanke ham inn før øltåka tar over.
Nei, nuuuuhhhh…får der være nok sprading. Til arbeid. I år hadde messearrangøren slått til med hele 3 etasjer, så da var det jo like dumt å klatre til topps, og skli nedover på rekkverket når det måtte passe, uten å få pølsa i klem. Wiener eller grill, anyone? Moahahahaha…

Jamakr gav seg ikke, og skulle absolutt opp for å høre på Wilson Audio Sasha i tredja våningen. Her sto de lett familiære høyttalerne koblet opp med Spectral for- og effektforsterker og MIT Oracle signal og høyttalerkabler. Peter McGrath tryllet frem lyd via sin medbrakte Epleslede. Men tror dere pokker ikke at de klarte å rote seg bort med akustikken i rommet. Nå blir jeg snart lettere forbannet over at jeg ikke får høre hva det lettere geni erklærte Spectral utstyret kan. Knurrrrrr…. Vel, lydbildet ble noe bedre ut over etter hvert som messen skred frem, men uvant at herr McGrath sliter slik.

Inne hos Audionet var det andre boller. Med egen elektronikk spilte de vinyl via et sett Wilson Bench ht og ”rondsubba”. Godsakene sto selvfølgelig i et Finite Element Pagode rack. Det gjorde slettes ikke vondt i ørene å lytte til litt musikk her. Jeg tar for øvrig gjerne i mot et stykk ART G3 CD-spiller (man er i skrivende stund blitt eier av en ART G2). Hvilken byggekvalitet i forhold til mitt eget notorisk ustabile kråkereir signert mannen bak BASE.

Næmen, seeee en vaskekte HiFi legende!!!
Stig Inge Bjørge i egen høye person, Mr. Consessiur pre og Lyra pick-uper.
Vi ble tatt i mot på det hjerteligste: ”Så hyggelig at det e nordmenn her”. Praten gikk lett en liten stund, men SIB måtte jo jobbe for føden.



Hovedsakelig var det KISO Acoustic HB-1 sin middels talt kompakte lille høyttaler han var der for å demonstrere. I løpet av 20 sekunder satt 3 OASere og måpte, mens en tysk lidelsesfelle startet sin verbale jakt på hvor subbene var plassert. Etter 10 min bare gav han opp etter å ha spurt SIB, og de 3 herrene bak ham med sikle smekke og langt fremskreden gummikjeve 15x om hvor subbene var plassert i rommet.
Dette var en flott tankevekker. Det låt naturstridig stort, dypt, bredt, oppløst og dynamisk.
Jeg ble sittende bortimot en halv time frenetisk søkende etter fornuft iht fysikkens lover mhp kvaliteten på lydgjengivelsen???

Men glem nå ikke at absolutt alt som var koblet opp før høyttalerne i lydkjeden var av glimrende kvalitet (for ikke å si pris). Det ble spilt vinyl via ”top notch” pick-up, arm, platespiller (Dr.Feickert Analouge og en totalt ombygget Gerreard (se bilder), RIAA, preamp (Consessiur) og noen mystiske monoblokker. Kabler – ikke spør en gang???  Et sett av de små KISO tassene koster små 100 frognertiere, og er i besittelse av en 1” hornladet diskant i treinnfatning og 4” bass mellomtone.  I tillegg til tidligere nevnte parametere mhp lydkvalitet låt det meget naturlig og organisk. Definitivt lydgjengivelse av ypperste klasse, men slettes ikke noen ”allrounder” som Wilson Sasha når det går fort i svingene, og vi snakker trøkk i Rammstein klassen. Dog så lekkert og smakfullt at noen er villig til å selge bestemora si for å få tak i det (“Har du hørt på maken???..). Men bare glem å koble Rotel eller annen midfi foran. Her må det klines til med likeverdige komponenter hele veien for å kunne høste fruktene. Definitivt messas columbi egg for livsnytere, og en potensielt småhissig quinde i heimen tilknyttet interiørmafiaen. Det finnes håp gutter.

Undrende og litt svimle av lydrus snublet vi inn i et rom med Vivid Gayas lillesøster koblet opp mot VTL elektronikk. Dette smakte oss, men det var noe trangt om saligheten her inne så vi beveget oss inn til franske Musique Concrete.



De store tåkelurene av noen horn var koblet opp mot 2 stk The Lars 300B blokker, og ja så hadde de et nusselig lite sett med 38” subber.

Ojsann hvor lettflytende og luftig musikken ble gjengitt. Når man blundet og unngikk den visuelle voldtekten som mer minnet undertegnede om en blanding av inntaket til snøfreseren på Bergenstoget komplett med avtrede og vaskeservant (LMC, Pengesluk m.fl. må ha meg unnskyldt, men slikt byggverk får det ikke til å sitre av sevje i kroppsdeler man trodde var frakoblet for flere år siden) spilte det tidvis praktfullt og vanedannende. Åpent, luftig, organisk, dynamisk og engasjerende. Kreasjonene må være en klar kandidat for høstutstillingens tynnersvimle jury? Inn trippet årets parodi på bortskjemt modellfrue. Det er jo en kjent sak at menn pynter seg med kvinner, men dette var rett og slett patetisk å se på. Gasellen trippet rundt i gull, glitter, sparkel og fjas og liksom eide rommet. Luremus, anyone?

Siden de herrer EiK, Jamakr og Powerpoint ikke lot seg synlig imponere av gasellen tuslet vi oss inn til Audiostone/Audiopax i rommet ved siden av. Her sto det til liv. Per Bendiksen hadde virkelig klart å trylle frem god lyd (igjen) via ett sett digre 3-veis Audiopax høyttalere, nevnte merkes nye substansielle Maggiore M100 rør monoblokker og pre. Audiostone platespiller med Thales arm og en eller annen versting pick-up, samt en Audio Aero CD-spiller av god kvalitet. Det hele var knyttet sammen med Stealth Audio Cables på signal og strømsiden. Det er en russisk herre som står bak kabel kreasjonene, og prisen for slangene ligger i det eleverte prissegmentet.

Lydgjengivelsen var på mange måter Musique Concretes rake motsetning med sin detaljerte, luftige og kontante bevertning av øregangene. Dog låt det ikke hardt eller klinisk. Musikk på vinyl via Audiostone ekvipasjen låt stort, men ikke “larger then life”, detaljert uten at man ble fiksert, mykt uten å bli “soft”, plutselig uten å skrike, kontant med intakte detaljer og definisjon. Kort sagt en vinylrigg til begjær med en prislapp hugget i sten for de få.
Musikk gjengitt via digitale ølbrikker lot heller ikke meget tilbake at ønske. Drivende godt dette Audiopax utstyret, dog tar jeg i første rekke parykken av for Herr Bendiksen som er meget god på å få anlegg til å lyde godt under den vanskelige øvelsen en messe er.
“Nei, nå er det på tide med litt flytende kornprodukter gutter!”

Ute i friluft hentet JackX to lekre små kattepuser som villig delte ut litt reklame med lukrative premier for de av oss som kan litt tysk. Roysen mumlet noe om AudioNec med glitrende øyne, og enset knapt kattepusene. Er det et nytt anlegg på gang hos den vyrde samler?  Inn vandret en jazztrio bestående av girls, girls, girls…dette kan bli fryktelig dyrt, tenkte Powerpoint i sitt stille sinn. “Vi må ha en lyttepils i hvert bein gutter!” proklamerte Jamakr. Fyllemænn sier nå jeg, nå er`n i gang igjen.
Fjorårets store overraskelse og årets snakkis Devialet sto for tur. Jamakr og Power`n rundet hjørnet i fin stil, og deiset ned på hver sin stol foran 2 høyglanspolerte monoblokk konfigurerte Devils jet koblet til Magico Q3. Men hva med den Devialet boksen i midten hvor en kabel forsvant inn i veggen bak undret de 2 herrer. Hva gjør den bortsett fra å være pre, lurte vi på?



Det ble spilt musikk som forlystet oss med et noe flatt og tamt lydbilde. Dette var da ikke noe engasjerende i forhold til fjoråret!? Joda, klokkerent, men…ja da vi er på messe.
Jamakr stusset, og tok seg en runde rundt i lokalet. Han så meget lur ut når han kom tilbake, og serverte følgende hypotese: “Hvis det mot formodning skulle sitte 2 herrer bak veggen der, og jobbe iherdig med hver sin læfftoff som er koblet til Devialetten i midten, betyr det da at de programmerer boksene, mens vi sitter og lytter fordi de egentlig ikke virker?” Hææææææææææææææ….????
Powerpoint spratt opp fra sin lett meditative tilstand som kretset omkring duvende former fra gårsdagens soul konsert, og listet seg stilt på tå mot veggen.
Næmen så dæven, der satt det ganske riktig 2 franskmenn koblet til før nevnte Devialet blokk. Hendene gikk i en rasende fart over tastaturene, og de enset ikke meg. Er Devialet bare “humbug” satt i system av designkåte og pengegriske franskmenn på oppdrag for Nicolas Sarkozy?
Snakker vi bløff her? Det er over 100 høvdinger for en boks folkens. Det blir penger av slikt!
Jeg trev med meg et skrytealbum, og marsjerte ut. Hælvetes digital vrøvel. Klasse D my ass! På tide å rense hjernen med litt multimedia stuff.

Panasonic boltrer seg om dagen i de ulike mulighetene som flatskjerm teknologien byr på. Hva med en 2D TV som konverterer bildet til 3D? Selvfølgelig må du ha med CoCo eller Roy Bjarne briller for å få valuta for dine hardt tjente Fjelldollar. Men du kan velge mellom kledelig heldekkende visir eller akvarie panorama utgaven.




Panasonic viste oss også forskjellen mellom signaler som var ukorrigert og korrigert for ”crosstalk”. Det var ganske tydelig hvilken TV modell som kom best ut av det.
Altså er det bare å få hevet inn anti-crosstalk filteret i din neste flatbrødskjerm TV på 100”.
Og ikke nok med det. Du må også tenke litt på om du skal ha 400 eller 600 hz skjerm. Hvorfor det, jo fordi bevegelser på skjermen har noe og si da vet du.
Så en god TV (eller bare må ha TV) skal da være 600 hz med anti-crosstalk, HD og perfekt kalibrering i tillegg til alt det du hadde fra før av klistremerker på siden av flatskjermen.
Først da går det egentlig an å nyte bildene på skjermen. Se det viste du ikke det!?
Panasonic er virkelig på hugget om dagen, og leverer den ene flatskjermen med Neo Plasma, Plasma og LCD lekrere enn den foregående modellen mhp bildegjengivelse og kvalitet til betalbare menneskepenger. Jeg må vist ha en ny TV også!? Det er noe hele tiden!?

Etter avlevering av det tredimensjonale synet, spaserte vi over til Vitus sin stand. Det røde oppsettet med JM Lab Grande Utopia BE går definitivt i sumoklassen hva gjelder både pris og vekt. I tillegg var det nesten påkrevet å ha med egen slangetemmer. For makan tell ormegård fra Purist Audio mellom de triampede /triwirede høyttalerne, og det øvrige stæsjet har jeg ikke sett på denne siden av virkeligheten. Sånn ca den gang han bæssfar og je var småjinter under krigen. Når det var? Omkring attenhundre og brødskalk!
Anlegget var knyst, og vi ble ønsket velkommen tilbake dagen etter for å lytte til McKinley Black “live” fra Stockfish sin stall. Spennende tenkte vi, og noterte det hele ned på teflonhjernen.

På fallrepet første dag av den offisielle messen ramlet parhestene Jamakr og Power`n innom Acendo sin stand. Og du og du for bokser franskmann hadde koblet opp i år. Her var separat sub, separat delefilter, og en diger bånddiskant montert over en Seas mellomtone av kjent kaliber. I år som i fjor benyttet man de digre CAT monoblokkene (bare flaskepanten må jo være nok til å få kjøpt seg et sett kabler av rimelig god kvalitet fra f.eks. PM Audio?). Det låt så oppløst, men någet bassfattig. Men hvilken ormegård av kabler. Sikle sikle…jålete jeg???? Kjeften….
Jeg tror Acendo hadde stått seg bedre på å ha fremme treveis “killerne” sine i år også.

“Nei, nå må me heim for og vaska kroppane våre!” Ny deodorant på bjella måtte til, og friske pub til pub sko sto og ventet på hotellet.
Fredag er felles bespisning for blide OASer, Schnappshælvete med Store Lars for de som orker står på programmet. Følelsen av å være “stuffed turkey” etter måltidet til kun små 60 Luro er gratis.

I år gikk turen til Wirtshaus Zur Bresen som ligger i Lepolsstrasse ved Munchner Freiheit i følge no.1. Det falt ikke i god jord hos Store Lars at vi IKKE skulle innta en felles forspisning av 1 kg griseknoke pr mann. Det var godt de hadde langt flere varianter av fuselschnaps her enn på Haxenbauer, så var det noe drekkanes for enhver smak. Larser`n ble stadig blidere tross ringe 300 gram svineknoke med tilbehør.
Jamakr la tøft ut med 2 seidler, en schnaps og en stor salat før hovedretten. Ham om det!

RES var i storform, og diskuterte politikk så det riktig kvinte rundt øra på enkelte.
JackX speidet lengselsfull etter bedre råvarer med mindre fett, men vi tjoret ham fast, fikk tak i ei smekke, og fikk Espen L til å proppe i mannen transfettet etterfulgt av snaps for atomspalting og bedøvelse.
Stemningen var god tross lite mat i følge Store Lars, og alt for lange rundetider mellom skjenking av schnaps. “Øøøøøøøøøiiii…noch einer Schnaps bitte, aber schnell. Schmakk schmakk….Wir haben de 4 metoden” brummet Store Lars. Det er noe hele tiden med enkelte.



Vi fikk etter hvert støttet en lettere forspist Jamakr ned trappa, og ut døra.
Noen ville på pub, men Jamakr ville hjem til hotellet og drikke seg ned litt over et par øl før leggetid. Nå er`n sånn igjen?

Dag 2:
Dersom man blir litt slit`in i knea, og lei av ståket på High-End messa i Munchen kan det sterkt anbefales å ta en tur til Marienplatz i gamlebyen som er berømt for sitt klokkespill fra 1200-tallet montert i Rådhustårnet. En tur på markedet i gamlebyen med innkjøp av ost, pølse og vin hører med før tyngre “shopping” iverksettes.

En lunsj i ”die Englischer Garten” øst for Rådhusplassen smaker godt. Deretter vil turen til fots opp til Schwabing med kortere eller lengre stopp ved vannhullene underveis kunne by på innsyn hos urinvånerne i amtet.

Kulturlandskapet duver i mai, alt mens småpikene hviner av fryd i det gjennomregulerte veltempererte vassdraget man til stadighet passerer, kun iført lette gevanter av en størrelse som vekker hormonelle forstyrrelser hos menn i den rette alder.

Avstand, temperatur og underlag byr på så mangt for øyne, ører og gane, samt gir fornyet kraft til nok en dag på messa. Man har det fælt her nede.
De bolde herrer EiK, Jamakr, KEN, Morty, Kise og Powerpoint gjennomførte turen i fin stil. Dog var der någet langt fra vannhullet ved den kinesiske paviljongen, og opp til hotellet i Schwabing. Vi holdt pinadø på å tørke ut. På den annen side smakte ølet himmelsk i vårt lokale vannhull.
Her fant vi en blid Fosse som tross lovnader om nullinnkjøp av vinyl på denne turen hadde havnet på galeien sammen med Erlandsen. Altså, bare man snur ryggen til denne mannen, så går`n bananas i vinyl. Denne Erlandsen er en skummel herre som leder folk ut i fristelse.
Nuvel, de to herrer hadde ramlet over en fabrikkhall med vinyl, og gått amok i sjæss avdelingen. Se det, da fikk Fosse fikset overvekt på denne turen også. Men når skal de spille all denne vinylen de hamstrer? Etter et par øl var det på tide med middag.
Nu sto vår afghanske venn på menyen…ehhh..for tur sko det vara.

Knut Vadseth slang seg med i år som i fjor sammen med oss lettere animerte sofademokrater.
I det vi ankom restauranten var allerede halve besetningen godt i gang med å få i seg vått og tørt. JackX forsvant som en ånd i en fillehaug sammen med Roysen og Blekansikt. De skulle vel kompensere for gårsdagens massive transfett inntak med noe lettere lavkarbo kost og sprudlevann til et par frognertiere. Kyllinger….
Vi andre moret og hygget oss for en anselig sum Luro, tømte afghaneren for vin i år som de 2 foregående år, og konstaterte at hans fine Baroloer kun til venner hadde begått selvmord. Så her var det bare å la sluket få resten.
Jeg hadde tenkt å gå og legge meg, mens Jamakr bare skulle drikke seg ned på en øl sammen med JackX, Roysen, Blekansikt og Herr Ringvoll.

Dag 3:
Helt om natta, helt om dagen er det noe som heter. En småsliten, litt blek og skjelven JMK dukket opp til frokost. Vi ble enig om å kjøre hardt denne dagen med fullt fokus på 2 og 3 etg ute på messa. Den bleke, men fattede herren ble med Power`n ut til en ventende taxi.
Først på programmet denne dagen sto Burmester demo etter sterkt ønske fra Espen L som hadde hengt seg på bakrus kameratene.



Burmester har lansert ny CD-spiller (061) med en solid ekstern strømforsyning, og ikke minst en musikkserver til noen få sekker med norske fjelldollar.
Det ble spilt musikk via vinyl, CD og server. Musikksignalet ble transportert via pre, 2 stk. 911 mk.II amper og ut i ett sett B80 høyttalere. Det låt meget oppløst, nærværende og detaljrikt via alle 3 mediene, dog holdt jeg en knapp på vinyl avspillingen.



Som alltid med Burmester må man like utseendet av krom dubbedittene eller ikke. Deres nye server har et stort potensiale mhp nedlasting fra nett, lagring av musikk og hygge. For undertegnede blir det for kjønnsløst. Vondt låt det ikke, dog var det andre godbiter som ventet andre steder.

Amerikanske YG Acoustics LLC som til stadighet skryter av å ha verdens beste høyttalere med sine aktive “hightech” bassmoduler synes jeg hadde truffet toppformen under messa i år. Med 2 stk ASR Emitter II Exclusive med doble strømforsyninger, dCS Paganini CD-spiller, Transrotor vinylspiller og de digre Anat Reference II høyttalerne spilte det med en oppløsning, inderlighet og plutselighet som i mine ører klart dro dem opp blant topp 3.

Følelsen av illusjon mhp tilstedeværelse, frasering, riktig kropp, størrelse på stemmer og instrumenter, utklinging, luft, vektløshet og pådrag var “top notch”. Men når man ligger og vaker rundt 2 mill, NKr så er det vel lov til å ha store forventninger. De herrer sales manager Dick Diamond og konstruktør Yoav Geva satt meget pris på litt dissekering og skryt av sitt store oppsett. Vi ble deretter sporenstreks geleidet til et mindre rom hvor folkemodellen Kipod Studio til kun små 400 frognertiere sto og formidlet musikk vha WOD Audio  forsterkeri og CD-spiller (Viola pre og MAN-202 CD), og Bergmann platespiller. Det var selvfølgelig ikke i samme klasse som det store anlegget. Men når man benytter aluminium til høyttalerkabinett, aktive basser og grom elektronikk i små produksjonsserier, så blir det dyrt.
Den karakteristiske stjernen foran senter av høyttaler elementene krever også sitt mhp visuell innstallering i nærmiljøet når din kone skal godkjenne investering og plassering.
mbl gutta spilte forferdelig høyt når vi var der inne. Slikt blir jeg lettere irritert av, og mine tilårskomne naturlige høreapparater vil jeg selv bestemme når jeg skal ødelegge.

Så da gikk vi. Æ så dum atte!!! Neste ut var Magico Q3 forspent sveitsisk Audio Solution elektronikk med Kubala Soshna kabler rullet og tvinnet på nydelige harem kvinners velformede lår hos Kublai Khan, og klemt sammen av bulgarske kulestøtersker. Men fydda, dette låt da veldig 2D gutter??? Oppløst og velartikulert, dog flatt.

Da skjente vi videre, og ramlet innom nok et sveitsisk merke Orpheus. Her hadde utstiller flesket til med full egenprodusert linje fra begynnelse til slutt. Høyttalerne var gigantiske med bånddiskant, 4” mellomtone, 8” mellombass og 15” bass. Det låt særs uvant kontra YG, Wilson og Magico. Dette ble vi rett og slett ikke kloke på om det var bra, annerledes eller dårlig.

Det ble etter denne lytteseansen foretatt en rens av ørene med medbragt musikk hos Triangle som spilte på sine små treveis Magellan høyttalere. De benyttet Luxmann forsterkeri og ølbrikke avtaster. Ei heller dette låt så engasjerende og freskt som året før med den mellomste Magellan høyttaleren og Nagra elektronikk. Huff og huff, ferden gikk videre til Gryphon som bl.a stilte ut sin nye monster av en integrert forsterker Mephisto, Deilig tung hifi, dog kald som Sigurd von Graven.

Så skimtet vi Sonus Faber sin utstilling. Dæven for noen beist disse Fenice høyttalerne er. Men her var også Krell og Audio Research sine gromsaker, men ingen muzak???

For øvrig må de gjerne bare pakke ned en ARC Ref 5 til meg som håndbagasje.

JM Lab/Vitus demo med “live” musikk formidlet av Stockfish sin artist McKinley Black sto omsider på programmet. Dette gav så absolutt mer fred i sjela. Damen kan synge, og hennes stemme ble formidlet svært ekte gjennom mastodontene Grand Utopia BE. Oppsettet totalt bikket nok litt mer enn investeringen i en ny Jaguar XJ12.

Men hva skal man med den? Det er jo ikke plass til dette anlegget i den!
Likevel koste Jamakr, RES og jeg oss godt i selskap med de øvrige tilstedeværende tilhørerne (fullsatt sal) noe den lille damen responderte godt på. Men skal man ha dette anlegget bør man nok ta sikte på en systue någet over 20 m2.

KEF demonstrerte sine Blade høyttalere vha Electrocompaniet NEMO monoblokker, og EC 4.9 pre og Arcam FMJ 29 CD-spiller. Dette låt faktisk meget engasjerende med høy rockefot faktor. Designet på høyttalerne er en “killer” for møblerte hjem, men koster deg små 200 frognertiere om det skulle være av interesse.



På tide med pannekake med is og jordbær. Kort kontroll opptelling av antall levende hjerneceller som jo er fort gjort, og deretter en tur innom Restek sin stand.
Hmmmm…dette spilte interessant og slettes ikke dårlig via Amazon høyttalere bestykket med en stor bånddiskant og en 12” bass. Platespilleren var en lekker sak som jeg ikke fanget opp på radaren hva var for et merke, men engasjerte gjorde det.

Aesthetix lekte sammen med Audio Physics nye Avantera. En svært så vellykket symbiose som tilkjennegav godlyd av høy karat. Her ble vi sittende en stund for rensing av øreganger, og påføring av ny lyttebalsam på ciliene i øregangene. Hammer og ambolt ble smørt opp, og stigbøylen entret.

En kort tur innom Avalons stand forspent dCs og Edge elektronikk, samt Transparent kabelasj i den dyrere enden var en avmålt og lavmælt affære som ikke gav inntrykk av noen ting. Merkelig demo???

Messas ”høydare” for flere av oss var utvilsomt standen til Wisdom hvor det ble vist et opptak av ”Reunion concert with Cream”. Stort lerret, projektor, 2 stk Wisdom søylehøyttalere med ca, 1,2 m lange diskant- og mellomtone bånd, og 4 stk 6 tommere nederst + sub. Dette skapte et mektig lydbilde som gjorde oppfatningen av bildene sugende og suggererende. Gode gamle Ginger Baker hadde en særs god dag på jobb, og dro i gang en trommesolo som få kan gjøre ham etter i samme alder. Det var rått og steintøft det som brettet seg ut på lerretet.

Min tyske sidemann dultet meg i siden i spontan begeistring, og smilte fra øre til øre, mens det kom noen gutturale velartikulerte lyder ut av hans munn, alt mens hans himlet med øynene, og impulsivt trakterte sitt lufttrommesett. Lyd og bilde inngikk en sublim symbiose som gav den riktige følelsen av å være med på konserten.
Det var så engasjerende at jeg fikk gåsehud og tårer i øyekroken av ren skjær glede.
Dette beviste vel i grunn på en måte atter en gang at film er ”best” på kino. Eller i stort format om du vil. Jeg tok hatten virtuelt av for Ginger Baker, og bukket ærbødig i respekt.
Tusen, tusen takk for opplevelsen.
HELT KONGE!!! Punktum

Så rotet vi rundt litt både her og der før vi endte opp med å høre musikk via en mono horn kinohøyttaler fra 1927. Tja, morsomt å ha fått med seg, men størrelsen er jo en smule upraktisk kan du si, samt at ekvipasjen så ut som en rekvisitt fra en gotisk skrekkfilm.



Neste ut ble 3 etg i hall 3 hvor vi først snublet over NOLA høyttalerne fra USA som enkelte hifi skribenter har fått fot av. NOLA har åpen baffel løsning for diskantbånd og mellomtone, og 2 stk, 6” SEAS Excel elementer med kobber faseplugg som basser. Høyttalerne ble drevet av MANLEY monoblokker og en Wadia CD-spiller med innebygget pre. Jo, takk dette formidlet musikk til mer en stå karakter tross bruk av Nordost bendelormer, men med litt andre slanger skulle vi nok fått litt mer slam i bassregionen.

AudioNec befestet for min del inntrykket fra 2010 mhp formidling av musikk med en oppløsning og trøkk som virker hinsides. Utseendet og estetikk kan diskuteres, men lydgjengivelsen er så definitivt i high-end land i mine ører. Så har du +700 tusen, og et stort nok rom kan dette lett bli ditt siste anlegg. 20 m2 med isenkram og dubbeditter forvandles effektivt til 10 m2, og du kan selge unna bokser og metel på metel med unødvendige placebokabler.

Denne messa er etter hvert en stor eksponent for forskjellige hornkonstruksjoner av varierende størrelse og materialbruk.
Hos tyske Fàber Acoustic Art har man gått for marmor av forskjellig koloritt og hardhet. Utseendet av toveis hornet så ut som en snømann i følge RES. Det utsagnet tiltredes. Er Jo Nesbø på noen måte involvert i dette prosjektet mon tro? Det penetrerte mellomtonehornet med kobber diskant trakten ser mer ut som noe til destillering av edlere varer for sarte ganer. Til hønna hadde man selvfølgelig subwåffers som fint kunne vært benyttet på stanga under VM i styrkeløft, en på hver side, og du må løfte sølle +400 kg fra bakken. Ække noe for en voksen mann med stor vaskeball i front det vel? For å jage liv i oppsettet benyttet utstiller 2 stk Mark levinson ML-2 som ble laget på den tiden hvor luften var nogenlunde ren, og sex var skittent. Mao i forrige årtusen, den gang jeg levde livet liksom!? Foran vendt mot publikum satt en langhåra fyr (fysjom, uflidd og fæl) og tafset med en læfftoff som foret en eller annen preamp(?).Hvordan låt så vaskeservantene med tilhørende massasjebenker?



Joda, det låt besnærende oppløst, luftig og frigitt i mellomtonen, og subbene var “rock solid if you catch my drift?” Diskanten var helt der, men jaggu ble kvinnelig vokal ørlite grann forvrengt i øvre mellomtonen når jeg la fra meg ølbrillene og høreapparatet. Eller var det det at det raslet sånn i gebisset når ståbassen fikk fullt pådrag via de små grunnfjellene? Vel, det var jo ikke annet å gjøre enn å ta ut gebisset for finlytting, men nei det fjernet ikke den ørlille forvrengningen på kvinnelig vokal i nevnte område allikevel.
Forsøket med å forlate lokalet med 2 stk ML-2 i smuglerlommene avstedkom latter og mild avstraffelse. Fanden sprette! Jeg hadde kledd å ha disse forsterkerne hjemme i mitt oppsett. Alle er dumme når jeg er sur!
Vel, man står ikke igjen med mye positiv karma etter et slikt forsøk, så fikk vi heller trøste oss med å lytte til litt musikk via Kharma høytalere da.
Tja, vondt låt ikke dette heller, bedre en mastodont forsøket i 2010, men “milevis” bak YG guttas maktdemonstrasjon i mine ører.

Nå begynte man å bli litt slapp i lytteorganet, og det verket i hekkaggregatet og fotsålene.
Men ut fra rommet med Ypsilon elektronikk strømmet vakre lydbølger mot oss, så da var det ingen vei utenom.  Det strøymet på med lekre svingninger fra 2 store rødbrune talere, og man kunne så vist ha levd med dette også.

Nå nærmet uvegerlig årets messe seg slutten, og da pleier det å skje hyggelige saker om man har litt teft.
Jamakr hadde gjenvunnet både væskebalansen og kroppsbeherskelse så vi trengte oss på hos Stig Inge Bjørge. Foran dobbelt sett med KISO høyttalere satt en blid, fargerik og sprudlende dame – Martina Schoener, Klangdesign fra L`Art du Son – Gerrard, og snurret vinyl. Damen renoverer og bygger om gamle Gerrard platespillere med hammer, loddebolt og ymse skrutrekkere.

Dæven søkke så ekte og engasjerende det låt, og frøken Martina smilte og konverserte villig vekk. I løpet av natten hadde noen loddet sammen et skikkelig reir av en preamp med trefront, og det spilte “world class” via KISOene.

Forbløffende nærværende, ekte og så levende som hermetisert musikk kan låte på en “top notch” anlegg. Damen skravlet i vei om innspillingsteknikk på vinylen hun spilte, og gjorde oss oppmerksom på ørsmå detaljer som ble gjengitt klokkerent. Moro.
Og der dukket jaggu godeste Joachim Gerrard opp, og hev seg i armene på Martina.
De herrer Jmakr og Power`n slo av en liten prat med Stig Inge før vi ruslet mette og glade ut fra nok en himmelstormende opplevelse.
Er det rart vi er hektet på musikk og dubbeditter?
I bedagelig tempo begav vi oss tilbake til hotellet, og smakte på at det var deilig å vite at vi ikke skulle reise hjem før på mandag. Dusjen lokket, ølet skummet lekent over ganen, og middagen smakte godt i selskap med gode venner før natten omsluttet og bysset en HiFi mett nerd i søvn.

En slik opplevelse som messa i Munchen er, er et viktig ankerfeste i tilværelsens uutholdelige letthet, og anbefales varmt til alle som er bitt av “audiofilia nevrosa”.

 “Aufwidersehn Munchen”

Takk Erlandsen for at du tror på meg!