Det begynner å bli en stund siden Den Norske Opera og Ballett åpnet dørene. Selv hadde jeg sett deler av operaens innside og undergrunn forut for forestillingen World Beyond, i ”Underworld” – en kunstnerisk omvisning i Operaens mer tekniske korridorer, blottet som de er for finurlige himlingsarrangement og bearbeidet trevirke. Nå var det imidlertid duket for omvisning med OAS og forhåpninger om innsyn i de mer lydmessige aspekter og akustiske finurligheter ved bygget. Det skulle bli en omvisning i operaens hovedsal, øvelseslokaler, verksteder og alle de krinkler og kroker av bygget som man normalt ikke opplever som besøkende.



Omvisningen vi fikk er tilgjengelig for alle grupper av interesserte, jeg er rimelig sikker på at selv Oslo Vinyl Klubb eller Bergen Lydlaug hadde fått audiens om formannen av OAS hadde lagt inn en svak anbefaling. Før jeg glemmer det: En slik omvisning anbefales på det sterkeste. Snurr film.

Vi møtte vår operasyngende guide i foajeen, og siden jeg ikke er blitt bedre på navn med årene og heller aldri var særlig god, nøyer vi oss med en visuell introduksjon. Denne hun gav oss en kjapp innføring i bakgrunn og begrunnelse for den nye opera, dens plassering, kostnad og byggetid, enda til dens arkitekt ble vi informert om. Omvisningen startet ved byggets grunnstein, en nå stivnet klump av tidligere mer flytende blandingsprodukt behørlig disset av høyttalermembran spillende et komprimert lydkutt. Så har da også komprimeringen sin hensikt og funksjon.

Turen etter grunnsteinbesiktigelse gikk via ramper og trapper fra foajéarealet opp til salens galleri. Dette foajéarealet som i all sin visuelle prakt og fremtoning med fordel kunne fordelt sine kvadratmeter litt annerledes; for en klarere deling mellom rent oppholdsareal og mer trafikale soner. De nevnte galleriene ligger mellom selve salen og denne organiske trehuden bestående av spiler i oljet eik over bakenforliggende lydabsorberende materiale. Form og oppbygning gir en senket etterklangstid og bedret akustikk i foajeen, foruten å danne en varm og myk eleganse mot det kjøligere resten. De kan sitt fag som har prosjektert dette.








Deretter ankom vi hovedsalen. Sceneteppet for anledningen fratrukket, sannelig et kunststykke i seg selv, OASere og andre anbefales å returnere om ikke annet så for å få med seg dét. Formannen har sett det før, om ikke akkurat klatret i gardinet. Lysekronen er fremstilt av 20000 krystaller fra Hadeland glassverk og fremstår som en lysende ufo med sin sirkulære form. Den skal endatil ha en diffuserende effekt og positiv innvirkning på lydens gang fra scenen til salen og dens publikum. Gallerienes krumme form i mørkbeiset eik er en av de viktigere bidragsytere for salens glimrende akustiske egenskaper.

Vi fikk videre omvisning i scenearrangementet. Et system som muliggjør kjappe skift mellom ulike scener og gir skuespillerne øvelseslokaler med rette proporsjoner – nøyaktig likt det de møter under forstillingen. Den kjappe vekslingen mellom scener gir operaen mulighet for å kjøre flere forestillinger parallelt, en mulighet de ikke hadde i sine gamle lokaler.

Operaen er utstyrt med et av Norges bedre studios for opptak av klassisk musikk, dette var i bruk under vår omvisning så her fikk vi kun innblikk gjennom vindu, men vi var så heldige å få en opptreden med guiden i ett byggets øvrige øvelseslokaler, så her fantes ingen skuffelse.  

Operaens store verksteder fikk vi også inspisere. Verkstedet for harde arbeider som tre og metall hvor de fremstiller kullisser og nødvendig tilbehør for scenen, og det såkalt myke verkstedet for produksjon av kostymer og tekstilarbeider.

Omvisningen tok omtrentlig en time og er velegnet for grupper på ca 10 personer. Det som kanskje er mest artig med en slik omvisning er at den gir slikt et godt innblikk også i de deler av bygget som man normalt ikke kommer til som besøkende; disse mer lukkede og publikumsfjerne funksjoner rettet mot daglig drift og produksjon. Funksjonene som omslutter atriene man ellers ikke ser, eller strekker seg mot Ekebergåsen. Sånn gi omvisningen et større innblikk i hvordan forstillinger blir til, og hva som ligger bak av innsats, kunnskap og omfang for det vi senere får anledning til å nyte.

For de som måtte være interessert i en mer grundig arkitektonisk gjennomgang av bygget anbefales Arkitektur N nr 05/2008, bladet er nesten i sin helhet viet Den Norske Opera og Ballett.

-André