| |
|
Tom:
For 5 år
på rad fikk medlemmene i OAS invitasjon til
KW for sosial samling og tilgang på nye
godbiter fra HiFi kryptens skattkammer.
Dette er et våre triveligste arrangementer
med høy hyggefaktor hos vårt generøse medlem
KW. Bespisningen, gleden av å dele et måltid
i fellesskap over felles interesser
avstedkommer alltid muntre innslag på
hverandres bekostning. Latteren sitter løst,
maten smaker fortreffelig, og god drikke
lesker tørste feriehungrige OAS ganer.
I storstua stilte i Karan 270 amp til dyst
koblet til MF KW pre, MF DAC og drev 25.
Strømmen blir foredlet via PS Audio P600, og
signal-, og høyttalerkabler er av høy karat.
Lydbølgene avleveres av SF Cremona.
Utover kvelden med en Karan amp som var varm i trøya kjørte vi musikk som Bjørn
Berge – I am antipop flere ganger ut over
kvelden.
Emmylou Harris – The Wrecking Ball m.fl.
fikk prøve seg.
Lydvolumet var moderat, og gjengivelsen
høflig.
Jeg tok meg i og savne litt gnist og baller
= trøkk.
Så kom kveldens mest overveldende opplevelse
i det verten koblet MF DAC 25 via Apple
trådløs dingledanglet sitt.
Stevie Ray Vaughan – Tin Pan Alley ble satt
på, og vi gutta var nå en smule sugne på en
smekk i nepa. Dæven søkke for et tindrende
klart univers, rom, instrumentklang og trøkk
som kom. Her var det kropp på stemmen til
dyp savnede Stevie, og en fylde, twang og
rasp i Fender Stratocasteren hans som
etterlot lite å ønske.
Gutta i Double Trouble drev Stevie fremover
mot nye høyder med seige bassrytmer, og
distinkte stofflige slag på trommene.
Ahhhhhh…lykke lykke er det rart man driver
på med sin tidvis frustrerende og smårare
hobby. Glemte jo rent å leske strupen med
Toplines medbragte Julebokker før jeg måtte
skremme lille Lars ut på veien slik at jeg
rakk siste båten hjem.
Tusen takk for denne gang KW.
Jeg kan leve lenge på den siste avspillingen
av en for meg fantastisk gitarist og
musiker.
Morten:
Det "lille anlegget" hørte jeg ikke så mye
på, men på vinyl spilte det flott som
pokker. Fint trøkk og et pent opptegnet rom.
Imponerende, særlig tatt i betraktning
anleggets tross alt beskjedne størrelse.
Det store anlegget med Karan synes jeg også
spilte flott. Det beste jeg har hørt hos KW.
Først og fremst musikalsk. Musikken flyter
på en meget naturlig måte og det er nesten
umulig å ikke la seg engasjere og rive med.
Den solide mellombassen driver rytmen i
musikken frem. Bassen er også stram og fin,
om enn ikke den dypeste jeg har hørt, og
trøkket i mellombassen slår så det kjennes i
kroppen. Helt konge.
Luft rundt instrumenter og stemmer er også
meget bra og gir musikken en naturlig og
uanstrengt karakter.
Diskanten er helt OK, uten å være analytisk
eller "superoppløst". Antagelig så bra som
den tweeteren som sitter i Cremona kan bli.
I det hele lite å kikke på.
Det er egentlig tydelig at Karan tar
kontroll over det hele. Selv om lyden totalt
sett er nokså annerledes enn i eget anlegg,
mener jeg å kjenne igjen noen av
parametrene, som f.eks. den overordnede
musikalske spillestilen, en aning fokus på
ytterfløyene, en generelt flott dynamikk men
litt tilbakeholden på mikrodynamikk og
detaljer.
Kort sagt et meget velspillende anlegg,
kanskje det mest musikalske jeg har hørt.
Uten tvil en mye heldigere match enn i eget
anlegg, med Vivid.
Takk for innsatsen KW!
Meget hyggelig OAS kveld!
11
sultne OAS'ere møtte fram til KW på denne
onsdagskvelden før påske. Vi lar
Tom og Morten oppsummere årets Påskeblodt.
|
|
