Gutta på tur del III (til Porsgrunn)

Lørdagen rant med sol fra klar himmel. En slik dag da kona på død og liv skal UT i frisk luft og gjerne gå lange turer i marka, eller i det minste noen runder rundt kvartalet.
Å strekke seg en time ekstra i senga er så godt som umulig; Små uskyldige meldinger fra A-mennesket nede på kjøkkenet som ”Kaffen er klar” eller ”nå koker eggene Morten” kommer med jevne mellomrom opp til soverommet, og gjør de fredfulle morgentimer til historie.

Så da var det like greitt å vite, at i dag må jeg tidlig opp uansett, for OAS skal på tur, og da er jeg aldri sur. Og nå stod Porsgrunn  på tur. (OK, jeg vet jeg ikke er noen stor poet)

Etter et kort oppsamlingsheat rundt Oslo-traktene, satte vi kursen sydover, med oppmøte hos Brian ca klokka 12.00
Deretter dro vi videre til noe som endte veldig landlig, for å besøke det første anlegget i dagens program: SAL sitt etterhvert mye omtalte Verity Lohengrin med Krell EVO og en supermodda Esoteric.
Vel framme, ble vi vist inn i en sidebygning, og jeg tenkte at det var gutten sin, ikke bare eget lytterom, men eget lyttebygg! Sånn er det når man bor på landet.

Og sidebygget var ganske stort, egentlig. Så stort at det første vi møtte på var en diger bil.
Eller var det to? Og bil og bil, fru Blom, det var vel nærmest vrak såvidt jeg kunne se.
Hadde kjørt dem rett på Grønmo jeg,  hadde dette vært mitt. Riktignok så formen på denne (disse) bilene ut til å minne om noe sportslig (Corvette), men ikke var det noe motor og ikke noen hjul. Helt fundamentale mengler, spør du meg.

SAL forklarer at rommet vi nå befant oss i var grov-verkstedet,  der hvor de jobbet med plater og denslags og ”bygde karosseriene opp”...
Aha, dette var alså et slags bil verksted, og disse vrakene foran meg skulle bli til biler!
Helt utrolig, og  da vi ble vist inn i neste ”rom” og fikk se neste steg i oppbyggingsprosessen, gikk det sakte opp for meg at her var vi nok vitne til noe helt spesielt. For det første så vi to flotte sportsbiler under oppbygging, klare for montering av motorer og denslags. Men vi så også et verksted av en helt utenomjordisk orden, renhet og oppbygging. Arbeidsbenken f.eks. var i massivt laminert tre og hele gulvet i flotte krysslagte fliser. Og ikke en oljedråpe å se, noe sted!

Firmabilen stod der også, en VW Caravelle med en litt oppfrisket motor på over 1000 BREMSE hestekrefter, fik vi vite....
Ha, motoren i min bil har kanskje ikke fullt så mange hester, men dem bremser da ihvertfall ikke!
Vel, mye kunne skrives om dette mildest talt imponerende foretak som SAL tydeligvis drev, men det var nå HiFi vi var kommet for og turen gikk derfor videre. Ut av verkstedet og inn i huset.
Jeg husker godt Lohengrin fra Horten messa for noen år tilbake. Flotte høyttaler til en ”flott” pris som ikke passet noe spesielt til det rommet de var plassert i. Mener ihvertfall å huske at lyden dengang, ikke helt stod i stil til forventningene. Mange hørte sikkert potensialet til disse monumentene, og en av disse må ha vært SAL siden han til slutt kjøpte nettopp dette paret.

Stua til SAL er ikke spesielt stor og  på en måte delt i to, hvor den ene halvdel utgjør spesstua og den andre halvdel sofaskroken. Høyttalerene og de flotte Krell EVO monoblokkene står således sånn ca. i midten og plassert slik at de utgjør et snedig og fint skille mellom de to ”avdelinger”.
SAL åpnet lytteseansen med et knippe velvalgte låter, klassisk såvel som moderne musikk.
Og når jeg så skal til å finne ord for å beskrive lyden, må dere ha meg unnskyldt for tankene sklir da til en hendelse i Frankriket, noen år tilbake:

Jeg var invitert til en bedrift i Grenoble for å sjekke kvaliteten på en leveranse.
Eieren mr. LaRoche var velig ivrig på å gjøre et godt inntrykk (for å sikre seg nye bestillinger selvf.) og inviterte oss ut på en Gourmet middag, et godt stykk eutenfor Grenoble. Vi ble tatt i mot av vertskapet og vist inn til et rundt  bord som var altfor stort til oss 4  hvor to kelnere allerede stod klare for å betjene oss (hele tiden). LaRoche forklarte under måltidets innledende faser at han i tillegg til å drive denne bedriften i Grenoble, også hadde en vingård i  Cognac for levering av vin til Cognac produsentene. Hans kompanjong, som også var med, satt i Le Comitee de Contrôl el.l. i Burgund. Begge var ytterst kompetente på rødvin og de diskuterte rel. heftig, seg imellom om det ville være riktig å bestille en Bordeaux eller en Burgunder til måltidet. Som forøvrig var et sammensatt måltid på 9 retter, alle basert på trøffler som det nå var sesong for.  D’herrer avtale å begynne med en Bordeaux.
Vi fikk da først en Chàteau Mouton Rotchild 1975:
Jeg tok vare på etiketten

.
Jeg er glad i rødvin, men en novise når det gjelder å finne rett ord for de subjektive følelser en god vin kan gir. Og viner av sjeldent høy klasse, slik som denne, blir tilsvarende vanskeligere. For dette var en vin i ypperste verdensklasse.! (Her kom assosiasjonen til SALs oppsett inn)
Likevel kastet jeg  meg uti det og famler i vei på middels engelsk om hvor flott dybde denne vinen har og hvordan den minner om tobakk og lær og alt det der.
LaRoche sitter høflig og hører på mine utredninger, inntil han til slutt høflig avbryter meg og sier:

Mortôn, you  should not compare, you should only enjoy....

Og han hadde nok rett, en slik opplevelse står seg best uten ord.
Samme vil jeg si om opplevelsen av musikk hos SAL. Det blir bare tullete å sitte å høre etter feil eller mangler. Får man ikke uhørt musikkglede ut av dette anlegget, er det ikke anlegget det er noe feil ved...

Helt kort vil jeg si at fra diverse perifere lytteposisjoner, hørte jeg en fenomenal bass med ett trøkk helt hinsides det meste. Når det trengtes. Mellomtonen virket åpen og naturlig, og de akustiske forhold på de forskjellige innspillinger synes jeg kom kom meget godt fram. Den tonale balanse var vel ganske nøytral, med unntak av en ekstra dose bass når man satt langs veggene, slik det alltid vil være. Dynamikken ligger mange klasser over hva de fleste av oss kan boltre oss med til daglig og bidrar til en ytterst uanstrengt spillestil, med full size gjengivelse av instrumenter kropp og sjel.

Anlegget spilte i det hele tatt helt i stil med mine preferanser og jeg skulle gjerne tatt med hele platesamlinga mi, for å høre hva som faktisk ligger begravet i rillene. Om enn bare for denne ene gangen.

Takk for en hyggelig mottakelse og en sjeldent flott lydopplevelse SAL.

Å hoppe etter Wirkola får bli overskriften på neste sats.
Modig gjort av Espen er det ihvertfall, å invitere hele OAS gjengen, rett etter en lytteseanse med et anlegg av SALs kaliber. Men Espen forsvarte sin stilling meget godt han, for trass i en temmelig vrien stue med beskjedne dimensjoner og en halvvegg som sperret ”utsikten” til den ene høyttaleren, så kvitterte Burmester anlegget med en fasinerende åpen og fin mellomtone med godt trøkk over det meste av frekvensområdet.  Her var det saft i frasparket og jeg tenkte med meg selv, der jeg satt – ute på en av flankene – at jeg hadde aldri trodd han kunne få et såpass bra lydbilde ut av et rom med så mange begrensninger.

I sweetspot kunne jeg nyte medbrakt og et kutt fra 6 moons ”World Music” (Fosse husker navnet på kuttet) ga meg inntrykk av et anlegg passe balansert mellom det musikalske og det analytiske. Særlig mellomtonen og oppover synes jeg var en fornøyelse å høre på. På nevnte kutt fra 6 Moons fremstod særlig blåsere med stor realisme og troverdighet og jeg vil fremheve hele mellomtoneområdet som særligvellykket. ikke at det nødvendigvis var noe som helst  i veien med ytterpunktene, bare at jeg på den relativt korte tida ikke festet meg ved noe spesielt ved hverken bass eller diskant. Kanskje med unntak av bassen som minnet meg litt om bassen fra mine tidligere Amphion Xenon: Fyldig, dyp og behagelig, men ikke best i klassen når det gjelder jevnhet, definisjon og integrering. Typiskl for sidestilte basser vil jeg si, selvom Burmester kommer mye bedre ut av det, enn nevnte Amphion.

Typisk var det kanskje, at det ikke var så lett å hive oss ut fra disse to velspillende anlegg.
Sistemann på programmet fikk derfor lide, tidsmessig, og jeg selv rakk bare såvidt å varme opp bassgropa, før kursen ble satt nordover.

Takk alle tre for en flott lørdag!

Morten