OAS ble, etter forsiktig anmodning, invitert til Norges stolthet innenfor høyttaler-enhet-produksjon. Ja,vi snakker vel kanskje egentlig om en av Norges mest internasjonalt anerkjente HiFi aktører overhodet, selvom de fører en ganske diskret linje når det gjelder markedsføring.

Gjennomføring:
Etter avtale, møtte vi opp i Ryggeveien 96 kl 19.00. Veien fra Oslo området var egentlig grei,og det var bare (nesten) Tors kartlerser som slet litt på oppløpsida. Dog ikke værre enn at et samlet OAS team satt lydig benket i SEAS kantina kl 19.10, klar for kveldens program:

1. En kort oppsummering av SEAS' historie:
2. En kort oppsummering av OAS ' historie.
3. Besøk til SEAS' Laboratorie, med et ”dykk” inn i det lyddøde rom
4. Omvisning i fabrikken.

1. LITT SEAS HISTORIE:
SEAS historie starter faktisk med det litt uventede; RADIONETTE og dens gründer Jens Vessel. Ikke hørtom han? Ikke jeg heller. Men han gjorde noe ganske lurt: Det var nemlig slik, at på 20 tallet, var lyd over eteren foreholdt en rimelig enge krets som kunne koste på seg det eneste og ganske kostbare alternativet for kringkastet musikk; batteridrevne radioer. Det den gode Wessel fant på, var å koble den eksisterende radioen til nettet. Vekk med batteriene, ned med driftskost, og opp med salget. Og da ble det, nettop: RadioNETTE!

På denne tida var det i Norge, så mye som 20 30 radiofabrikker. Alle leverte batteridrevne radioer og de hadde også det felles at det var et problem for disse å skaffe høyttalerenheter til ”kjeksboksene” sine. Med økende success for sine Radionette produkter, bestemte derfor Jan Vessel at Radionette skulle lage sine egne høytalere. ”SYMFONI” så dagens lys i 1950, produsert ”borti en krok” i fabrikklokalene i Moss. Salget gikk bra og etterspørselen vokste.

I disse etableringsår, var produksjonen rettet mot det Norske intern-marked, men etterhvert begynte ”omverdenen” å få øynene opp for også høyttalerne og vi ser her starten på eksport til våre Nordiske naboland. Parallelt i denne historien løper også historien om Tandberg. Noe samarbeid med Radionette ble det dessverre aldri noe av, og Tandberg glimret også med sitt fravær på SEAS' kundelister. Først i nyere tid endrer dette seg.

Men verden snurrer ufortrødent videre, og vi ser en begynnelse av det vi kan kalle starten på HiFI VERDEN I 1969. Seas utvikler 1” dome diskanten og gir datidens eneste øvrige produsent, HECO skarp konkurranse. Samtidig utvikler Ragnar Lian og Vass det som skulle bli forløperen til det som etterhvert blir SEAS' berømte EXCEL serie.

Men, det er skygger i horisonten; Oljekrisen demper etterspørselen og SEAS som i 1974 flyttet fra Moss sentrum til spesial innredede lokaler i Moss syd, får problemer på flere fronter. Deres datterbedrift i Danmark, river seg løs og tar seg til rette både med navn og produksjonsutstyr. Konfliktene løses etterhvert, og VIFA ser dagens lys i som blir SEAS nermeste konkurrent i Norden. SEAS blir så kjøpt opp av Aktuell elektriske, og nye elleville eiere gir fabrikken beskjed om ”produser hva dere kan, vi skal selge”! Man må vel nermest være blå-russ for ikke å skjønne at fullt så enkelt fungerer salg av high tech komponenter ikke. Bedriftens resultater fortsetter å synke, og til slutt er innser Aktuell Elektiske at dette ikke er noe for dem.

Enden på denne visa ble imidlertid, positiv, idet hele greia ble solgt til de ansatte og bedriften har bevist at det er liv laga siden da. I korte trekk drives SEAS nå av en svært nøktern bedriftspolitikk, med nøye overveielse av nødvedigheten av investeringer veid opp mot gevinst av ytterligere tekniske forbedringer og lydmessige resultater.

Omsetningen ligger stabilt på 38 millioner, 95 % går til exsport og kundene teller: Madisound, Genelec, ProAc, It, Jamo, Triad, Amphion, Boston Acoustic, Vieanna Acoustic, Meridien, Audio Physics, bare for å nevne noen av de mere kjente, utenfor rikets grenser. Som et lite paradoks kan nevnes at det lille som er igjen av Tandberg, bl.a. Tandberg Telecon, nå kjøper høyttalere av SEAS.

2. OAS' historie.
Denne skal vi ikke dra her, men bare kort nevne at vi informerte om vårt ”konstitusjonelle” møte som fant sted på GREI kafe i Oslo i Mars 2001, samt at navnet OAS tidligere er brukt i klubb sammenheng i OSLO. Klubben teller nå godt over tredve medlemmer, hvorav nesten 20 er enthusiastiske og aktive medlemmer.

3. Omvisning i laboriatoriet.
Laserutstyr som gir umiddelbare måleresultater av alle THIEL parametere, som innbefatter kjente data som resistans, DC motstand, frekvensgang, forvrengning i forhold til frekvens osv. Visste dere f.eks at en enhets egenressonnans er avhengig av slaglengden? Oppgitte data gjelder ved minimalt utsving. For hver mm membraner beveger seg ut fra ”null-punktet” forandres også systemets egenressonnans.

Disse målingene ble utført av en laser styrt konrtollenhet fra… SEAS hadde forøvrig fremdeles en god og gammeldags Bruel & Kjær tonegenerator som Olav og hans kolleger simpelthen ikke klarte å gi slipp på. Analogt er analogt, og det er noe fundamentalt sundt i å høre et kvalitetessweep gjengitt over en fastspendt høyttaler.

SEAS lyddøde rom er noe helt spesielt. Hør her:
Alle rommets 6 flater er 100 % dempet med 1 meter lange kone absorbenter. For å få til dette, er gulvet oppspennt på netting, over absorbentene. Ikke nok med det. Hele rommet er bygget som en fri kasse som hviler på et fjærende underlag. Bekymringen var i utgangspunktet Rygge flyplass. Vi ble fortalt at de SEAS ansatte hadde tilgode å registre noe som helst ”livstegn fra omverdenen” inne i dette rommet. En liten tur inn, med døra oppe var overbevisende nok. En nesten ubehagelig stillhet omslutter deg og samtaler blir med ett veldig direkte fra person til person. Simpelthen fordi ingen andre enn de som står i din stemmes direkte utstråling kan høre dine ord.

På dette tidspunkt hadde klokka sneket seg langt over 21.00 og vi var nødt til å slippe Olav Arntzen fri for kvelden. Vi var imidlertid fremdeles godt ihende med med Bjørn og fulgte han videre over i fabrikken.

4. Omvisning på fabrikken.
La meg innledningsvis få lov å si at SEAS fabrikken ikke er noe fabrikk i vanlig forstand! Her finnes ingen samlebånd, ingen passive monteringsstasjoner og ingen ansatte med systemrelaterte motiveringsproblemer: De eier jo alle sin egen arbeidsplass! Lokalene er rene. Arbeidsplassene er ryddige og logiske oppbygde. Seas utvikler spesialverktøy for presisjonsmontering selv. Her er det snakk om snevre toleranser og høye kvalitetskrav hele veien. Det er luftavsug over de fleste arbeidssteder.

Og arbeidsplassene og de forskjellige ledd i monteringen fikk vi et godt innsyn i. SEAS kjøper det meste av deler og hos eksterne spesialister. Coiler, støpte magnesium membraner, Phase plugs for Excel enhetene og mye annet ”småtteri” kommer i store kasser inn i produksjonslokalene. Men først blir ALLT målt og kontrollert. SEAS er helt kompromissløse her. Ikke bare blir vrakede komponenter separert. Policy er også at slike komponenter skal sendes til destruering innen ett døgn. Ikke snakk om noe ”B” vare her nei. Vi fikk klar forståelse for at SEAS var spesielt godt fornøyd med Ecxel enhetene. I produksjonslokalene fikk vi innsyn i hva som kreves av ekstra arbeidsinnsats for disse. Mye av kvaliteten ligger selvfølgelig i design prinsippet, men en del hviler også på produksjonen og det håndtverk som utvises der.

Som eksempel kan nevnes Magnesium membranene. Dette er lett og sterkt, med høy e-modul. Velegnet som membran. Vanskelig å tilvirke selvfølgelig. SEAS kjøper støpte råemner i Tyskland. Disse blir så håndreid hos SEAS. Tenk dere; Hver og en enhet håndreid!

Syltynne membraner som veier ”ikkenoe” blir dreid på begge sider, før de føres til montering med gummioppheng og de øvrige komponenter. Og så litt inside information:

Domer er OK. Silke domer gir flott lyd for en billig penge. Disse blir billige fordi man kan støpe domekalotten og opphenget i samme stykket. Men silke er ikke det beste materiale for oppheng. Velger man andre membran - materialer, aluminium f.eks. må man til med en ny operasjon: Lime en gummiring til domen. Sånt koster.Så den ultimative Diskantenhet fra SEAS består av en vevd silke kalott med oppheng i ”GUMMI”. Les: EXcel Neodym. Dette skal ikke utelukke diskanter i magnesium. Her finnes sublime kvaliteter med samme magnetsystem.
Vi i Hi FI verden tenker fort at, ”herregud, er det noe å nøle med, bare bruk gummmi og lag det beste dere kan, jeg betaler gladelig hva det skal være, for et lydfortrinn.”
Sier SEAS ja til denne tanken, så klarer de sikkert å selge 30 superenheter til ”kostehvadetvilpris” i Norge per år. Og kanskje noen få hundre på verdensbasis. Men det er ikke nok dessverre. Utviklingskostnadene for enhver enhet er betydelig, uansett. Dette går inn som fast pris og skal dekkes av de totale salgsinntekter. Slik det er med ethvert produkt egentlig. De som vil leve av å selge komplette høyttalere har like store utviklingskostnader og må kanskje i ennå større grad fokusere på ”lyd/krone”.

Vi følger Bjørn vider i produksjonslinjene. Noe av det siste som gjøres, er å aktivere magnetsystemet. Dette gjøres i en spesiell elektrisk innretning. Før dette trinn er alså magnetene helt”døde”. Noe annet ville ført til store problemer i produksjonen.
Bjørn forteller oss at kundene kjøper etter spesifikasjoner, design og pris. Lyden er selvfølgelig viktig, men vi fikk inntrykk av at i bransjen er det spec'en som er utgangspunktet. Og prisen selvfølgelig. Basert på specs, sendes ”vareprøver” avgårde og ordrer mottas, etterhvert. Tiden går fort når fort når man har det hyggelig og klokka blir nesten 23.00 før vi må gi oss. SEAS fabrikken imponerer og vi forstår godt hvorfor godt Norsk håndverk vinner i kampen mot billige Taiwan elementer. Her ligger mange års tradisjon og kunnskap nedfellt i alle produksjonsledd og kunnskapen på fabrikken ivaretas og videreføres gjennom eierformen på bedriften og den nøkterne måten bedriften drives på. Vi får håpe SEAS klarer framtidens utfordringer, med f.eks. SACD mediets økende ”krav” til utstrakt frekvensgang tildels svimlende spesifikasjoner. SEAS har imidlertid ”saker og ting” på gang, så vi kan nok ta dette med stor ro.

-Tom