Det var med spenning jeg satte meg i bilen og fór til Kongsvinger sammen med en gjeng fra OAS for å lytte til musikk fra et anlegg med blant annet Avalon Eidolon . Som vanlig tok jeg med meg en del CDer da jeg skulle høre på et for meg ukjent anlegg. Denne gangen valgte jeg Vaughan Williams ”The Lark Ascending” Hahn/Davis (DG) & ”A Sea Symphony” Boult (EMI), Bartoks ”Music for Strings, Percussion and Celesta” Reiner (RCA Living Stereo) & Bartoks ”Hungarian Sketches” Fischer (Philips) og ”Mahler Symphony no. 2” Gielen (hänssler classic). Ingen av disse er såkalte ”audiophile” innspillinger, men de er alle gode innspillinger av god musikk. Det skal dog nevnes at Gielens Mahler-innspillinger er ekstraordinære – også fra et teknisk synspunkt.

Egde CD spiller. Mange foretrekker denne over den store Esoteric riggen. Det var ikke mye trang og tynn Cd lyd å spore her. Meget detaljrikt.

En legendarisk preamp fra Conrad Johnson. ACT 2 Series 2. Et hifi smykke

Alt i alt mener jeg at anlegget leverte en meget anstendig forestilling uten å fremheve eller svekke deler av den tonale balansen i musikken. Etter min mening kan det være ønskelig med en noe mer analytisk fremstilling slik at mest mulig av musikkens uttrykk kommer helt frem til meg slik det ville gjort i konsertsalen. Hahns fiolin ble gjengitt litt for tilbakelent. Her skal fiolinen virkelig balansere på kanten og det var nok et lite stykke dit. Det kan tyde på at frekvensresponsen faller av oppover. Celloer og kontrabasser i åpningen av Mahlers 2. symfoni danner et stødig fundament i ca 5 min og 50 sek i Gielens innspilling. En skal høre dette fundamentet hele tiden – som beskrevet av Mahler. Gielen klarer det, men anlegget når ikke helt frem og jeg tror det kan være litt mer arbeid som må til for å få avstemt basshøyttalerene fra SVS til Avalon som etter vertens opplysning tar over ved ca 80Hz. Jeg tror også at de to store SVS basshøyttalerene med fordel kunne settes litt lenger fra hverandre. Kontrabassene kom nemlig litt for nært celloene i sentrum, men de står plassert godt ut mot høyre, og ganske langt bakover – og det skal man høre i denne innspillingen. Bartoks ”Hungarian Sketches” og ”Music for Strings, Percussion and Celesta” ble etter min mening svært godt gjengitt, spesielt den lyriske ”Hungarian Sketches”. Som en test av anleggets dynamiske evner og enda en vurdering av anleggets bassrespons spilte jeg så de to første delene av Ralph Vaughan Williams ”A Sea Symphony”.

Den minste i high end serienav effektforsterkere fra Edge, NL10.1. Den låt alt annet en liten. God kontroll

Hjemmesnekret nettstøy filter av LMC. Skal være meget bra.

Tommasi har en liten innføring i hvor mange Daad´er og tilsvarende romkorreksjon enheter man kan få inn i en normal stue. Han har til all avklaring 15 stykk. :) Spennende.

Alt i alt oppfatter jeg anlegget som velspillende og jeg forstår godt vertens prioriteringer etter å ha fått noen eksempler på hva slags musikk han lytter til til daglig. Jeg ville ha levd godt sammen med dette anlegget hvis min musikkmeny var lik vertens meny. Det er et paradoks at når en lytter til musikk over andres musikkanlegg bør en få eierens musikksmak injisert slik at en har de samme musikalske preferanser og derfor forstår de prioriteringer som er gjort. Slik er det imidlertid ikke og jeg ber derfor om forståelse for at en utenforstående observatørs meninger og oppfatninger kan oppfattes både som negative og mangelfulle.

-ACD