Bjørn
Lørdag 27. januar var Eivind, Roy Ervin og jeg på en OAS-lyttekveld hos Jørgen Strand i Drammen. Det var Roy Ervin som foreslo at OAS skulle ha denne lyttekvelden. Roy hadde nemlig tidligere vært på besøk og skrevet en artikkel i Stereo+ om Jørgens anlegg og de lytteopplevelsene dette ga.
Strand har satset på et anlegg med rørmonoblokker, hver på 2,7 watt. Disse var custom made hos Decware i USA. Det samme var rør riaaen han spilte på. Lydkilden var en eldre Thorens TD 160 platespiller med Ortofon OM 2 pickup.
Høyttalerne var amerikanske Omega høyttalere. De var gulvstående, men med ganske så moderate mål. De hadde en virkningsgrad på 98 db og spilte ned til 38 hz. Høyttalerne hadde 2 6,5 toms Alnico elementer hvorav et av elementene spilte opp til 200 hz, mens det andre er et fulltoneelement.
Vi var således ganske spent på hvordan et slik anlegg kunne låte. Anlegget viste seg snart å være en svært behagelig musikkformidler. Anlegget tegnet også et fint lydbilde med god dybde og bredde. Bassfrikene ville imidlertid ikke blitt tilfredsstilt. Ikke slik at anlegget ikke formidlet bass, bassen var fint integrert i lydbildet. Jørgen snakket imidlertid om å investere i en sub. Problemet var bare å finne en sub som sto i stil til resten av anlegget. En for dominerende sub ville kunne ødelegge dette fine, lille anlegget fullstendig.
Til å begynne med ble det spilt musikk som sto til anlegget, dvs. at musikken ikke var for utfordrene i bass og heller ikke hadde de store crescendoene.
Etter hvert ble lydstyrken økt og vi forsøkte oss med fullt symfoniorkester og klassisk musikk. Anlegget klarte faktisk også å formidle denne type musikk, helt uten skarpe kanter eller tegn på pustevanskeligheter. Dette var både overraskende og imponerende tatt i betraktning anleggets størrelse.
Jørgen hadde også ytterligere en Decware rørforsterker, en integrert Minitorii på 4 watt. Denne ble satt inn i anlegget samtidig med at det nå ble strømmet musikk. Lydkarakteren ble nå svært forskjellig i forhold til det vi hadde hørt tidligere på kvelden. Minitoriien lød nok ganske forskjellig fra mono-blokkene, men først og fremst forkom det meg at analogsiden til Jørgen låt en del bedre enn digitalsiden.
Etter noe timers lytting reiste vi så hjem igjen, imponert over at et så lite anlegg kan spille så mye god musikk.
Roy-Ervin
Jeg har hørt anlegget til Jørgen tidligere, og som den gang er det noe med umiddelbarheten i lyden som tiltaler. Det er en dynamikk selv med 2,7 watt per kanal som kan minne om større hornsystemer, men uten ulempene med «traktlyd» som en del slike systemer jeg har hørt sliter med. Særlig da vi spilte fra Ray Sings, Basie Swings-plata til Ray Charles var det overbevisende trøkk i blåserekka, og klangmessig var det heller ingenting å si på. Det er også masssevis av detaljer, luft og ikke minst god holografi. Begrensningene lydmessig ligger på lydnivå og bass. Det var åpenbart at anlegget ikke kan spille veldig høyt. Da hører man at lyden blir skarpere og mister den finessen den ellers har. Det er heller ikke mye bass under 50 hertz i anlegget, så det oppfører seg på det området som om det ble spilt på stativhøyttalere.
Da vi byttet ut vinylriggen og monoforsterkerne med Sonos og Cambrigde DacMagic+ og en kraftigere stereoforsterker (hele fire watt per kanal) fra samme fabrikant, endret lyden seg dramatisk. Bassen var fastere og dypere, og lyden virket klarere i hele frekvensområdet. Derimot synes jeg en del av den deilige varmen i lyden forsvant. For meg ville nok en kombinasjon av de to lydsignaturene vært det ideelle, men om det var signalkilden eller forsterkeren som utgjorde den største forskjellen, aner jeg ikke.
Uansett et lekkert og vellydende anlegg som jeg gjerne hører enda flere ganger.
