På besøk hos Neby Hi-Fi

 

– Dette er industridesign av ypperste klasse! Erling Neby lar fingrene vandre over fronten på forsterkeren som står plassert i hylla fremfor han.

En forsterker signert James B Lansing (JBL) med modellbetegnelsen SA600. Den integrerte transistorforsterkeren er elegant og ble konservativt oppgitt til å yte 40 watt per kanal da den ble introdusert på det amerikanske markedet tidlig på sekstitallet. Utsalgsprisen var 350 dollar.  I dag omsettes den glatt for det tidobbelte på eBay. Forsterkeren er utvilsom elegant der den står i hyllen foran oss. Med front i børstet aluminium og sidepaneler i tre har den et tidløst preg og minner ikke så rent lite om Tivoliradioen som snart befinner seg i annethvert norskt hjem.

OAS er innvilget audiens hos den norske HiFi-bossen over alle, Erling Neby, i hans aller helligste: Et kombinert museum, kunstgalleri og lytterom lokalisert i etasjen over Neby HiFi Consepts kontorer i Sandakerveien. Her vandrer vi blant nonfigurative malerier i kraftige farger, skulpturer og designmøbler signert blant andre Ray Eames og  Eero Saarinen. Sistnevnte er for øvrig arkitekten bak den amerikanske ambassaden i Drammensveien. Neby er en selektiv kunstsamler og besitter en av Nord-Europas største samlinger av nonfigurativ kunst. Samlingen er så betydelig at det for tre år siden ble holdt en separatutstilling i Vestfold Kunstmuseum hvor de viktigste verkene ble utstilt.

Men først og fremst er vi her for å beskue det som kanskje er Europas største private samling av klassisk HiFi-utstyr. Neby, som gjennom mange år har importert JBL til Norge, har en mildt sagt imponerende samling av merker han selv har agentur på, eller har spesiell sans for.

Vi som driver med HiFi på hobbybasis kjenner godt til merkene Neby representerer: McIntosh, Marantz, Quad, Vincent, Rotel og flere andre. Kontantstrømmen som gir en relativt uanstrengt økonomi, kommer imidlertid fra den tidligere nevnte Tivoliradioen som han skaffet seg enerett på rett før alle skulle ha en slik på kjøkkenbenken. Tro det eller ei, det er solgt over fire hundre tusen slike radioer i Norge. Flere har to, og gjerne en til på hytta.

– Jeg lå rett ut på sofaen hjemme med vondt i ryggen da jeg fikk en telefon fra en kar som tilbød meg agenturet, forteller Neby. Jeg tenkte at dette ikke var noe å investere tid og penger i og svarte at det ikke var aktuelt. Kort tid etter tok Tivolifarsotten av for alvor i utlandet og jeg hev meg på telefonen for å ta opp igjen dialogen. Etter mye om og men fikk jeg sikret meg fem hundre eksemplarer som forsvant som dugg for solen. Du kan godt si at Tivoliradioen er årsaken til at jeg har råd til å røyke seksti daglig, gliser Neby i det han fisker en ny sig opp av lomma.

Måten Neby beskriver samlingen på som står sirlig plassert i bakgrunnsbelyste glasshyller, avslører at mannen har et langt mer lidenskapelig forhold til produktenes historie og ikke minst design enn det vi andre HiFi-skrullinger kan påberope oss. Her finnes klassisk utstyr med og uten transistorer og rør fra McIntosh, Marantz, JBL, Quad og Nagra for å nevne noen. Vi registrerer også et og annet produkt fra mer hjemlige Bang & Olufsen og Tandberg.

Felles for alt er at det er laget før produksjonen ble flyttet til Asia. Neby legger ikke skjul på at han synes mye av magien forsvant da industrialisering og masseproduksjon tok over.

– Se hva som skjedde med Fisher. På femtitallet utviklet amerikaneren Avery Fisher det som på den tiden var state of the art innen forsterkere og tunere. Japanske Sanyo kjøpte Fisher, og vi vet alle hvordan det gikk, sier han. Slik Fisher har fremstått de siste tiårene, gir ikke akkurat en audiofil vann i munnen. Bedre gikk det heldigvis med Marantz. Vi får høre om Saul Marantz som bygget den første Marantz-forsterkeren hjemme i New York. Om hvordan selskapet på syttitallet ble en av de mest innflytelsesrike utviklere av det som etter hvert ble high-end markedet for audioprodukter. Philips overtok etter hvert selskapet og produksjonen ble flyttet til Japan. Det hele endte i masseproduksjon av heller tvilsom kvalitet. I motsetning til Fisher har heldigvis Marantz greid å gjenskape sin posisjon som leverandør av HiFi av høy kvalitet.

Tilbake til samlingen. På vinylsiden finnes klassiske modeller fra Thorens, Dual, Transcriptors og flere andre. Blant dem en Thorens TD 224 som løfter platene på plass på tallerkenen med en egen arm og som kan lagre plater. Et monster av en platespiller, men som i sin tid ble sett på som en genistrek med sitt oppsiktsvekkende og komplekse design.

Neby har utvilsomt nese for god design og er et levende leksikon når det gjelder produsenter, leverandører, modellbetegnelser, og ikke minst personene som bak merkene. En av personene han setter høyest må være Frank McIntosh. Ikke noe HiFi-merke kan sies å være så genuint amerikansk som McIntosh. Neby er ofte innom produsentens hovedkontor i Binghampton i New York og er tydelig imponert over entusiasmen og lidenskapen som gjennomsyrer hele organisasjonen. Han forteller om en eldre dame som i hele sitt yrkesliv har jobbet med produktkontroll i firmaet. Hun er nær blind, men kjenner de enkelte komponenter så godt at hun kan avdekke den minste skavank på en bryter bare ved å føle på den.

I monteret fremfor oss står legendariske McIntosh MC75, MC225, MC240 og M250. Forløperne til kanskje den mest klassiske av alle, MC275. Sistnevnte var i produksjon fra 1961 til 1973, og er av mange betegnet som den vakreste rørforsterkeren som noen gang er produsert. Forsterkeren ble relansert i et begrenset opplag i 1993 som en hyllest til en av selskapets tidligere direktører. Etterspørselen var imidlertid så overveldende at McIntosh måtte gjenoppta produksjonen, men da som en ordinær modell. Forsterkeren er i salg fortsatt.

McIntosh ble tidlig på nittitallet kjøpt opp av den japanske bilstereoprodusenten Clarion, men produktutvikling, design og produksjon foregår fremdeles i New York.

– Se på denne! Av alt skrot jeg har samlet gjennom tidene er vel dette noe av det jeg er mest stolt av. HiFi-bossen blir melankolsk når han ser på to stykk Marantz-forforsterkere og en kontrollenhet i ett og samme kabinett. Modell 1 Mono var den første forsterkeren Saul Marantz konstruerte og lanserte året etter at han etablerte Marantz som selskap i 1953. Med en avansert phono-equalizer og som kan by på hele syv innganger, roterende volumpotmeter og separat strømforsyning, var forsterkeren langt forut for sin tid.  Modellen Neby har i sitt museum er en symbiose av disse to forsterkerne med et separat Stereoadapter. Her kan man virkelig snakke om dual mono!
Den første LP-en i stereo som var i kommersielt salg ble for øvrig lansert i 1958, man kan trygt kalle Saul Marantz en pionér på sitt område.

Når vi spør Neby om han aktivt bruker internett og andre kanaler for å skaffe seg klenodier til samlingen, blir svaret at han ikke er på nett i det hele tatt. Og funnene kommer ofte til ham på andre måter. Daglig får han henvendelser fra folk i inn og utland som tror de sitter på en gullskatt.  – Jeg aner ikke hvor mange telefoner jeg har fått fra personer som tilbyr meg Marantz-receivere. I nittini prosent av tilfellene er det heller ordinære saker, og jeg avslår høflig. For en lideskapelig samler er imidlertid aldri en samling komplett, og det er fortsatt en og annen dings der ute man kan ønske seg i hylla, legger Neby til uten å røpe hva han mangler.

Før kvelden er omme fikk vi også høre på anlegget som står koblet opp i enden av rommet.  Her snakker vi ikke vintage audio, men et fullblods oppsett som befinner seg høyt oppe i audio-nirvana. Oppsettet består selvsagt kun av komponenter som Neby Hifi Consept selv importerer: CD-spiller Marantz  SA-7S1, -forforsterker  McIntosh C500, effektforsterkere McIntosh MC 1,2KW og McIntosh MC2301. Høyttalerne er majestetiske JBL Everest DD 6600 som ble lansert i forbindelse med produsentens 60-årsjubileum. TV-seerne som så Petter Schjervens program om samlemani i fjor høst, kunne bivåne det magiske øyeblikk da disse beistene på 140 kilo og en med en prislapp tett opp under en halv million ankom Sandakerveien 24.

– Hør på det herlige båndsuset! Elvis´ In The Ghetto strømmer ut av kolossene fremfor oss og fyller det store rommet med lyd. Det er rått, det er ekte og med et trøkk og en detaljering som er klart bedre enn da vi fikk demonstrert disse høyttalerne hos Soundgarden i Vika for en tid siden. Neby forteller videre hvordan han vil at ting skal låte som når det ble spilt inn uten en masse produksjonsmessige finjusteringer av lydbildet i etterkant. Det er i det hele befriende å høre hvordan en fyr som kan koste på seg det han måtte ønske av diffusorer, dempeføtter, absorbenter og måleutstyr, gir blanke i rommets beskaffenhet og lar ting låte som det gjør i utgangspunktet. – Dere er vel voldsomt opptatt av kabler og slikt, spør han.  Uten å virke fornærmende på oss, gjør han det klart at kabler ikke troner øverst i hans preferanseliste over de ulike komponenters betydning for den optimale lyd.

Vi får videre høre ulike liveopptak av Miles Davis, det vil si vesentlig eldre innspillinger.  Lyden er superb: klar, transparent og naturlig. Det blir sagt lite, vi ser på hverandre, slutter å sirkulere i rommet og det nikkes anerkjennende. Det rår en magisk stemning et kvarters tid før fjernkontrollen brått legges på Steinway-flygelet ved siden av og musikken opphører. – Det var det gutter, jeg må dessverre plukke opp et reisefølge på flyplassen..

Vi deiser ned trappen og benker oss på restauranten over veien for å samle inntrykk. I det de første halvliterne settes på bordet, kjører en bil forbi. Inne i det som definitivt ikke er en Fiat 500, ser vi en profil vi drar kjensel på innhyllet i en gråblå tåkesky. Bilen blinker til venstre og setter kurs mot Gardermoen.

Det nevnte flygelet er forøvrig identisk med det Erling Neby forærte Jan Erik Kongshaug og Rainbow Studios da de flyttet inn i nye lokaler. Ketil Bjørnstad skulle være den første til ta det i bruk da det nye studioet skulle innvies. Neby er av et kaliber det finnes få av i Norge, om enn noen. Usedvanlig raus i all sin gjøren og laden. Jovial, jordnær og befriende usnobbete. En mann med en enorm kjærlighet for  kunst og musikk kombinert med et utpreget forretningstalent og en teft. Dessuten er han i stand til å gjøre det vi andre bare kan drømme om:  Han kan kjøpe tonnevis med HiFi-utstyr og likevel ha gryn til overs.

Vi er takknemlige for timene vi ble forunt, og tar mer enn gjerne imot invitasjonen til det han kalte en utvidet lytteseanse med et par glass og en matbit.

Morten G.

Leave a Reply

Your email will not be published. Name and Email fields are required.