Besøk til Le – Hornentusiasten


Lørdag den 18 april var det dags for et besøk hos rør & horn entusiast Le. Formannen hadde tidligere gjestet chez Le for oppsett av en nyinnkjøpt platespiller og i den forbindelse hadde OAS blitt invitert for å høre på herlighetene. Le, også kjent som byttekongen, har eid og hørt mer utstyr enn de fleste men har i de senere år slått seg til ro med hornbaserte systemer.

Flere modeller av Avantgarde horn høyttalere har vært innom og alt har vært drevet av rørbaserte forsterkere. Dagens Avantgarde er Duo Mezzo og her har man nok kommet til veis ende på Avantgarde stigen med mindre det med tiden blir nytt hus med dedikert lytterom og Avantgarde Trio supportert av custom basser. Mezzo’ene drives av toppmodellen til Audion, passende navngitt Golden Dream. Forforsterkeren er amerikansk og heter Thor 1000 mkII. Jeg syntes den runde Thor forforsterkeren så flott ut men vertens bedre halvdel hadde visst omtalt den som “bildekket”. Kilde var en Moster dac fra OnTech og den allerede nevnte platespiller, en Avid Volvere med SME V arm og Dynavector DV20 pickup. Riaa var en DIY sak.

OAS stillte med 4 mann og i tillegg kom Brian, ikke medlem av OAS men like audiofil som klubbmedlemmene, en hyggelig kar med glødende interesse for galskapen vår. Det ble spillt, pratet og jugd fra klokken 16 til over midnatt noe som skulle borge for lyd som i hvertfall ikke jagde oss ut med blødende ører. Anlegget var plassert i en stor stue (ca. 40 kvadreat) og utrolig nok, med tanke på høyttalerenes størrelse, så dominerte ikke komponentene stua i større grad. Smart plassering og fargevalg sørget for den fine visuelle integrasjonen. Et kompromiss var gjort med tanke på høyttalerplassering, anlegget spillte klart bedre med høyttalerene dradt ut fra bakveggen i følge Le. Uansett var det få problemer med koblingen til rommet slik høyttalerene var plassert. Den asymetriske stuen får ta en del æren for fin jevn bass, hornenes direktivitet og gode avstand til sidevegger minimerte førsterefleksjonsproblemer. Alt i alt et meget godt rom som fungerte bra uten akustiske tiltak, men selvfølgelig skulle det vært morsomt å stappe inn noen digre helmholz resonatorer og absorbenter for å se om det kunne blitt enda bedre. Det er dog tvilsomt om konemor hadde applaudert slike tiltak.

Hvordan låt det så ? Som vanlig med horn så var dynamikken på plass men hjaling var det lite av. AG hornsystemer har lite av hva horn tradisjonelt har blitt kritisert for. Høyttalerene spiller langt fra hardt, de er heller litt på den myke siden men bass klarer de ikke. Derfor er AG systemene utstyrt med aktive bassmoduler. Her har man på noen modeller kunne oppleve en viss diskontinuitet mellom de lynraske hornene og den litt mer sedate bassen. På Mezzo høyttalerene til Le er dette langt på vei løst ved å hornlade bassen også. Dette er ikke en ren hornbass, det er det ikke plass til, men den hornladningen som er gjør systemet klart mer homogent enn de rimeligere AG systemene med konvensjonelle bassmoduler.

Lyden triller lett og uanstrengt ut i rommet men presentasjonen er mer up-front enn mange tradisjonelle høyttalere. Dette er hverken rett eller galt men en smakssak, noe å være klar over når man handler hifi. Personlig liker jeg denne typen presentasjon meget godt og pga. den høye oppløsningen og myke klangen til Mezzo så skaper ikke
dette lyttetretthet hos meg. En annen ting man bør være klar over med AG er at det låter ‘larger than life’. Igjen er dette en smakssak men for meg så øker dette realismen og fungerer spesiellt bra på klassisk musikk som ofte kan låte miniatyr-aktig på mer ‘normale’ høyttalere. De flotte Audion blokkene drev høyttalerene med letthet, mer enn nok krefter selvom vi ikke snakker om mange watt. En følsomhet på langt over 100db muliggjør valg av små ekslusive singel ended rørforsterkere på Duo Mezzo. Vinyl lå flott hos Le, ikke så definert, oppløst og rolig som digitalt men akk så homogent, så flytende og så naturlig.

Forskjellig låt det men relstivt dødt løp vil jeg si det var, med en ‘state of the art’ pick-up (som sikkert snart kommer kjenner jeg Le rett) tipper jeg vinyl matcher digitalriggen også på oppløsning. Ellers var det imponerende at et så billig DIY riaa trinn ikke gjorde seg bort, men også her er det sikkert mer å hente i fremtiden.

Vi har altså fastslått at rør-vinly-hornanlegget til Le låter dynamisk, stort og med flott oppløsning men det mest imponerende er likevel bass-mellombass trykket. Dette enorme fysiske og dynamiske fundamentet som gjør live musikk så annerledes enn hva som normalt presenteres av et hifi anlegg finnes her i stort monn. Bassen er tight men fremdeles stor og rund, den er definert men ikke overdrevet tørr som ofte er tilfellet selv med dyr hifi. Kjappheten over hele registeret i anlegget til Le gjør at bassen ikke flyter ut selvom den er meget fysisk. Dette opplever jeg bare med store elementer og basskassene til Mezzo har doble 12′

Under besøket ble det spillt en herlig blanding av musikk, alt fra Bach til Zeppelin via både country og jazz. Anlegget viste seg altetende men med en viss preferanse for klassisk. For å konkludere så var lyden av høy klasse, det spillte med stor oppløsning og flott klang. Dynamikken var på topp og basstrykk og bassdynamikk var imponerende. Dynamikken i de lave registerene var av en kvalitet jeg skjelden hører i reprodusert musikk. Man får ikke den samme pin-point imaging med dette anlegget som med enkelte andre high-end høyttalere og elektrostatenes tredimensjonalitet og vektløshet oppnås ikke fullt ut heller men for realistisk livelydende gjengivelse så skal det noe til å slå dette anlegget. Til slutt vil jeg gjerne takke Le for gjestfirheten og bevertningen, jeg tror jeg snakker for alle når jeg sier at vi hadde en meget hyggelig aften foran horna.
-HC

Leave a Reply

Your email will not be published. Name and Email fields are required.