TC Electronic BCM-2

Teac - Esoteric X-01D2

TC Electronic BCM-2

Etter besøket hos EHED på Gjelleråsen, fikk vi låne med oss en liten dac/preamp for test. Den overrasket såpass mye i eget anlegg, at jeg sendte den videre til Morten og Geir for en second opinion på hvor god den ”egentlig” er. Dessverre kollapset mitt eget anlegg underveis så noen omtale derfra kommer ikke, men det lille jeg fikk spilt samsvarer bra med inntrykkene fra Geir og Morten.

Tor

 

SETT FRA UTSIDEN
Det umiddelbare inntrykket er at dette er en billig sak som nok ikke får hedersplassen i racket grunnet et veldig enkelt eller proffutseende avhengig av hvordan man tar det. Når man sjekker prisen blir man allikevel imponert over hva man får for pengene.

OPPKOBLING
Siden dette ikke er en USB- eller Firewire- DAC så ble den koblet opp me5m coaxial eller 5m optisk kabel mellom PC og DAC.

Digitalutgang fra PC var via ASUS Essence ST lydkort som i følge tester i Stereophile skal ha lave jitterverdier på digitalutgangen ned mot måle-utstyrets nedre oppløsning.  Avspillingsprogram var J.River med Asio for å sørge for bit-perfekt overføring.

Den ble prøvd via deHavilland forforsterker eller direkte via DAC’ens egen volumkontroll til C-J Premier 140 effekt-trinn. Høyttalere benyttet var Focal / JM Lab 1007 Be. Kabler; PM Audio’s Revelations og Giant.

LYTTEINNTRYKK
Dette er en imponerende liten sak! Den virker tonalt muligens noe varm – passe deilig varm. Den har meget godt med attakk og virker dynamisk. Videre så har den en glatt diskant. Den er absolutt støyfri noe som også ble bekreftet ved direkte oppkobling mot effektforsterkeren.
Den er relativt oppløst i toppen noe som også gjør det lett å plassereinstrumenter i rommet. Jeg koste meg stadig over hvor dynamisk den var.

Den var faktisk så oppløst at den skilte på om signalet kom via Toslink eller coax. Coax var best.

Når det gjaldt høy-oppløste musikkfiler synes det som dens øvre tak er 24/96 (bits/kHz). Displayet på fronten kvitterte med det.

Siden denne DAC’en har en enkel volumkontroll og masse med gain så fungerte den enda bedre direkte inn i effektforsterkeren. Det lille sløret som forforsterkeren evt har forsvant og attakk og transparens ble enda bedre.

SAMMENLIGNING
TC Electronic ble sammenlignet med min tilårskomne Electrocompaniet ECD-1 DAC samt min Primare DVD30 spiller. Litt trist å melde at på stykker spilt på CD-spilleren eller rippet og spilt via DAC’ene så vant faktisk CD-spilleren. Begynner å fortså at spilleren er ganske OK den.
Dypde-perspektivet er bedre på spilleren. Utøverne har mere luft rundt seg. Mellom EC DAC’en og det nye medlemmet så vant sistnevnte. Såpass mye at jeg fant å selge min EC DAC. Igjen så er det oppløsning og luft rundt instrumentene som var i TC Electronic -DAC’ens favør. På den annen side så virket klangen fra symbale mer troverdig og ble mer projisert ut i rommet med EC DAC’en. Allikevel så foretrakk jeg den lille, billige DAC’en.

MIN KONKLUSJON
Relatert til den lave prisen så er dette mye for pengene. Hadde jeg hatt denne så ville jeg også ha kjør den rett inn i effektforsterkeren og fått direkte-innsprøytet lyd! Det spørs bare om den bare er litt for billig for oss med audio-nevrosa.

Geir

 

MORTEN LYTTER

Koblet opp med TOSLINK (Van den Hul) til Cary SACD Pro.
Kjørte da balansert fra TC inn i  Aesthetix Calypso, på inng. 3 og sammenlignet med direkte signalet fra Cary som gikk inn på inng 2.
Jobbet først en del med å få rett volum på begge signalene. Dette er ikke fult så enkelt, som man skulle tro, men med en enkel lydmåler og Pink noise
mener jeg at det hele ble riktig og rettferdig.

Jeg benyttet følgende skiver til testen:
– Kari Bremnes; Løsrivelse (Munch plata)
– SADE; Soldier of Love
– Tony Joe White, Snakey

(+ en god del mer tilfeldige låter, selvf.)

Førsteinntrykket, lydmessig var definitivt positivt; På gjengse innspillinger hørte jeg liten eller ingen forskjell….
Og hørte jeg forskjell, kunne jeg ofte ikke definere om det var “forbedring eller forandring”, for å si det slik.

Jeg måtte derfor finne fram de litt mer utfordrende platene, for å kunne si noe om eventuelle forskjeller.
Etter å ha kjørt A/B tester av en rekke plater, begynte jeg likevel å få et bilde av hva TC hadde å by på, i forhld til den innebygde DACen i CARY SACD PRO.

Det som var mest tydelig, var nok TC’s noe mer pågående øvre mellomtone. Mannstemmer hadde litt mer brystkasse gjennom Cary, og lysere kvinnestemmer kunne fort bli noe tynnere, mindre organiske enn hva CARY bød på. Jeg oppfattet nok Cary som noe mer “lineær”, slik at jeg synes dybdeformasjonen ble mer tydelig med CARY. Men forskjellen var IKKE stor.
Når det gjelde bredde og høyde på lydbildet, kan jeg egentlig ikke åpeke noen forskjell i det hele tatt.
I bassen trakk også Cary det lengste strået. Spesielt i det jeg vil kalle makrodynamikken. Eksempelvis på Månens kraft” som åpner litt forsiktig for deretter og overraske lytterene med noen kraftige pulser i bassområdet.
På Cary’en skvetter jeg til og kjenner trykket fysisk. Med TC er det fysiske nesten borte og det hele litt tammere. Enkelte dype grunntoner virker også noe mer utydelige gjennom TC.

Men man må alså sitte å A/B teste for å høre disse små forskjellene.
Likevel er forskjellene viktige nok. De skiller (på de gode inspillinger) mellom følelsen av å være tilstedet med artisten, kontra det å høre musikken veldig godt gjengitt.

Jeg vet ikke hva DACen koster.
Den ser ikke spesielt kostbar ut, snarere tvert om, men her vil jeg vel mene at skinnet bedrar.
Det fulgte ikke noen bruksanvisning med, så det er jo en mulig jeg kunne hentet mer godlyd ut den og redusert de relativt små forskjellene ytterligere.

Ettersom den holder godt følge med en presumptivt god DAC i en SACD spiller til rundt 60.000,- må det derfor kunne konkluderes med at her får man en DAC som spiller på nivå med de beste i øvre middelklasse.
Er ryktene om at denne koster under 3.000,-  må den vel betegnes som et kupp?

Morten

 

http://www.ehed.no/

http://www.tcelectronic.com/bmc-2.asp

 

Leave a Reply

Your email will not be published. Name and Email fields are required.