WLM Lyra MkII

Teac - Esoteric X-01D2

Vi har testet Lyra MKII. Med 98 Db i følsomhet, 2 åtte tommere og doble diskanter så var dette helt klart en anne type høytaler enn det jeg har hørt tidligere. Dette var moro!

Introduksjon

Mitt første ordentlige møte med WLM (Wiener Lautscprecher Manufaktur), var på High End messsen i München. OAS hadde en samlet tropp der i 3 dager. Vi hørte alt i fra middels god lyd til fantastisk bra lyd. På vår siste dag i München hadde jeg nettopp vært og hørt på 5 millioner kroners anlegget til MBL. Så åpent stort klart og luftig lyd, med trøkk og smekk over hele frekvensområde. Dette var klart messens beste lyd. Det var desverre også blant de dyreste. Dette var ikke et anlegg man stille lurte med seg hjem og satt i stua. Her krevdes det ordentlig lytterom.

Etter en sjelsettende opplevelse hos MBL, tuslet jeg videre til rommet til WLM. Det ble spillt på en CD spiller som var av ukjent merke. Forforsterkeren var WLMs egen og de brukte Manley og Almarra til effektforsterkere. Av høytalere som ble spillt på var det de minste WLM La scala gulvstående høytalerne. Hele sulamitten kostet vel samlet 150.000. Dette oppsettet var nærmest Elkjøp aktig i pris, sett i forhold til MBL. Selv om WLM ikke var i nærheten av å spille så oppløst og så stort som MBL, så var det en umiddelbar følelse av spilleglede. Her var det en fantastisk deilig lyd som bare øste ut av de relativt “billige” LA Scala til kun 30.000 kroner. Aldri har jeg hørt noe lignende fra en høytaler til den summen. Her ble jeg sittende lenge og forundre meg over hvor latterlig billig dette oppsettet var, sett i forhold til alt det andre som var på messen.

Jeg tok med meg et par brosjyrer idet jeg gikk bort til konstruktøren og gratulerte han med meget bra lyd. Jeg gikk ut av rommet til WLM med en følelse av å ha funnet et høytalermerke som spilte musikk. WLM seansen hadde helt klart pirret mine HiFi sanser. Jeg måtte finne ut mer om dette høytaler merke.


WLM Diva til testing. En fantastisk retrolook. Så enkel og ukomplisert i sin fremtoning.

10 tommers coaxialelement sparker fra seg i bassen.

Etter at vi kom hjem fra München tok jeg kontakt med den norske importeren av WLM. Ketil Hansen lånte vellvillig ut sitt demopar av WLM Diva som er storebroren til La Scala som jeg hørte i München. En stor takk til Ketil Hansen og hans utmerkede service! Rett og slett upåklagelig!

Jeg fikk da WLM Diva hjem til låns en hel uke. Da med tanke på kjøp. Dette er en relativ stor høytaler som måler 110 cm på strømpelesten og har en 10 tommer stort coaxial element. Utseende er fantastisk retro og de gjorde seg visuelt sett meget godt i min stue. Til og med madammen synes disse var stilige å se på.

Det var en ørevenlig og meget rytmisk lyd i WLM Diva. De hadde kvaliteter som jeg applauderte. Et rytmisk driv og fundament som virkelig gjorde seg godt på all musikk. Men etter å ha levd med Merlin VSM MX så kunne jeg ikke slå meg til ro med Divas oppløsning. Det var langt fra så oppløst og frigjort som på mine Merlin. Det skal dog påpekes at jeg ikke hadde forventet at lydbilde skulle være like frigjort. Diva koster tross alt godt under halvparten av det Merlin gjør. Til tross for meget gode rytmiske egenskaper så leverte jeg WLM Diva tilbake og det ble ikke noe kjøp. Jeg ville ha en høytaler som hadde en god blanding av Divas rytmiske egenskaper ispedd Merlin sin fantastisk frigjorte lyd. Her måtte vi opp et hakk i rangstigen til WLM.


WLM Diva

Jeg fikk dermed blod på tann og ba om å få høre modellen over. WLM Lyra MKII. Denne modellen var desverre under oppgradering og det var ikke mulig å få hørt den før om en god stund. (Dvs en måned eller to, det var litt usikkert.) Jeg kom da over et par WLM Lyra MKII som var brukte på Audiogon. Disse sto i New Zealand hos en High End forhandler der. Jeg ble da forsikret av forhandler og konstruktør om at Lyra MKII var meget mer oppløst enn Diva. Det endte da opp med at jeg kjøpte dem uhørt. Skulle det vise seg ikke å være et godt kjøp så kunne jeg jo alltid selge dem videre. Men etter det jeg hadde hørt hjemme hos meg selv og på messen så burde det love godt. Da satt jeg hjemme i Norge i 3 gode uker og ventet spent på at WLM Lyra MKII skulle markere sitt inntog i stereoanlegget.

Anlegget høytalerne ble evaluert i var følgende:Kilder:
Burmester 001 – CD-Spiller
Slim Devices Transporter – NettverksavspillerForsterkere:
Aesthetix Calypso Forforsterker
Bryston 4B SST Effektforsterker

Høyttalere:
Merlin VSM MX høyttalere med batteri-BAM og RC-filter

Kabler:
Cardas Colden Reference – Signalkabler
Cardas Colden Reference – Høytalerkabel
Cardas Colden Reference – Strømkabel

Isol-8 Cleanline Nettfilter og T+A nettfilter

 

Oppbyggingen

WLM Lyra MKII er en 2,5 veis konstruksjon. Bestykningen er 1 stykk 8 tommers bass og 1 stykk 8 tommers bass/mellomtone. Spesifikasjonene av diskanten er offisielt ukjent, men det ryktes på nettet at det er to stykk 2 toms diskanter som peker hver sin retning. Delefrekvensene er på henholdsvis 300 Hz og 800 Hz. Høytalerne er produsert som spesifikke høyre og venstre høytaler. Oppsettet med venstre og høyre høytaler må følges for å få utnyttet det spesielle diskant arrangementet. Det følger også med innstillings instrumenter for korrekt vinkling i forhold til lytteposisjon. Høytaleren har en nydelig finish i Yew. Måler 110 cm i høyden, 23 cm i bredden og 30 cm i dybden. De veier litt over 30 kilo per stykk. Knakkfaktoren etterlater seg et ønske om et litt mer solidt kabinett. Nå skal det jo sies at jeg er vant til Merlin og der er knakkfaktoren meget stor.

WLM tilbyr diverse “oppgraderingspakker”. Man kan oppgradere med en helt ny diskant/topp. Da får man den samme diskanten som står i den største modellen, nemlig Grand Viola MKII. Man skal da få enda mer utstrakt topp, mer frigjort og et naturlig lydbilde. Ønsker man å utvide lyden i bunn så har WLM et sortiment av subwoofere. Dobble 12, 15 og 18 toms elementer finnes i disse kontruksjonen. Jeg har hørt 12 toms varianten av subben på Hortenmessen og det var en meget lovende oppgradering. Den brakte ro, et større lydbilde og et fundament som skapte en helhet som der og da hørtes meget lovende ut. Videre så kan man oppgradere til aktiv drift ved kjøp av WLM sin egen forforsterker med innebygd delefilter. Da må man kjøpe seg et effekttrinn til. En effekt til diskanten og en effekt til mellomtone/bassen. Dette skal være den ultimate oppsettet med WLM Lyra MKII og Gran Viola MKII. Da får man direkte kobling til elementet og resultatet skal da i følge produsent være; større oppløsning og bedre makro og mikro dynamikk samt at lyden blir mer frigjort fra høytalerne. Dette vil være meget bedre enn det å drive høytalerne passivt. Det må opplyses at jeg har kun teste høyteleren i passiv versjon. Les mer om div oppgraderinger her

Selv så kjøpte jeg WLM sin Passive Control. Dette er en EQ som trinnløst utvider bassen til Lyra MKII. EQ en funket bra til utvidelse av bassen. Den var et et glimrende tillegg til tyntlåtende plater (div Rush). Den var dog ikke like gjennomsiktig som jeg kunne ha ønsket meg, så denne testen er gjennomført uten EQ i bassen.


Mellomtone og diskant i homogen forening


Passiv Control. Eq til bassen. (Ble ikke brukt i denne testen)


Herkan man oppgradere til aktiv drift, samt korrigere bass og diskant respons

Lyden av WLM Lyra

Det første man legger merke til er en meget naturlig klangbalanse som aldri tenderer mot det harde eller det lyse. Man slapper umiddelbart av og lar HiFi være HiFi. Her spiller det musikk. Høytaleren har en egen evne til å fremføre enhver strofe, med en deilig rytme og puls. Her svinger det fra første tone.

Bassen står som støpt og har et lekent og solidt fundament i bunn. Bassen er stram og den slår hardt unna. Den er responsiv og det trykker i hele kroppen når det spilles høyt. Det er nesten umulig å ikke la rokkefoten gå. Gitarer som man før kanskje bare ante undertoner på fremstår nå som kjøttfulle instrumenter med god dragbunn i hele frekvensområdet. Det skal dog nevnes at de ruller av ved 40 HZ så de dypeste tonene mangler. Men, de har såpass fres over seg i mellombassen at man skjeldent savner det siste bånndraget. Skulle behovet melde seg så kan man oppgradere med subwoofer.

Mellomtonen er åpen og behagelig. Blåseinstrumenter trøcker i fra seg uten og skrike mot deg. Det låter stort. Stemmer låter også behagelig og stort. Man kan ane en liten fortykning i mellomtonene/øvre mellombass til tider. Men dette tror jeg er en god blanding av plassering og rommet mitt. Det kan også være en matching med forsterker som kan forårsake det. Hørte disse høytalerne på Hortenmessen og her hadde de ikke disse tendense.

Diskanten er oppløst som silke. Den er tilbakelent og oppstår aldri som en egen del av musikken. Den er godt integrert med mellomtone og bass. Lydbilde er stort i bredde og dybde. Instrumenter låter stort. Det denne høytaleren mangler er den totale presisjon oppover i lydbildet. Den har ikke den pinpoint fremførelsen som mange dyrere høytalere har. De mangler også den totale utklinging som jeg har hørt på så mange andre systemer. Musikken blir dermed ikke like frigjort fra høytalerne. Men det skal sant sies at når jeg spiller musikk på disse høytalerne så glemmer man dette fort. Man blir revet med i musikken i stedet for å sitte å tenke på alle disse vanlig HiFi parameterne.

Dette er ikke en analytisk høytaler. Det betyr ikke at den mangler detaljer og låter innelukket. Lyra MKII presenterer detaljene som en helhet av musikken. Den dissekerer ikke musikken ihjel. Den appelerer derfor mer til hjertet enn til hjernen. Og hjertet mitt lar seg imponere.

Det er en forykende dynamikk i hele frekvens område. Det er det som gjør disse høytalerne så spennende, til tross for sine begrensninger med tanke på at lyden skal slippe høytalerne helt. De får rockefoten til å hoppe avsted på gulvet. Man blir dratt jublende inn i musikken og høytalerne slipper ikke taket på deg før melodien er ferdig. Det må da presiseres at dette er min respons på hva WLM Lyra MKII klarer å formidle.

Pga det spesielle diskant systemet så har WLM en meget stor sweetspot. Man kan sitte god til venstre for oppsettet og alikevel få et stort og stabilt lydbilde. Dette er noe jeg setter meget stor pris på da jeg like gjerne ligger i sofaen og hører på musikk som å sitte i sweetspotten. De klarer også fylle hele stuen min med en jevnt distribuert bass. De er relativt lettplasserte og jeg brukte ikke spesielt lang tid på å få dem til å fungere ordentlig. Et par timer med eksperimentering så var jeg i boks.

Konklusjon

WLM Lyra MKII leverer en ukomplisert og rytmisk fremførelse av musikken. De tåler å bli spillt høyt. Med 98 dB følsomhet og evne til å tåle 200 watt så har disse høytalerne et stort dynamikkområde å spille på. De engasjerer meg som lytter. De er relatvit lette og sette opp. Oppgraderingsmulighetene er mange. Man kan få dem i en god del varianter av finisher.

WLM henvender seg til de som elsker å spille musikk. Ikke bare med denne høytaleren, men med hele serien av høytalere som de har. Har man en større samling med musikk der lydkvalitetet er varierende, så vil man ha stor glede av disse høytalerne. Selv har jeg over 2000 CD er i følgende sjangere:
Alternative Rock, Black Metal, Blues, Classical, Electronic, Disco, Folk, Funk, Jazz, Latin, Metal, Pop, Progressive Rock, R&B, Rap, Rock, Soundtrack, Swing, Techno, World. Det sier seg selv at ikke alle disse er høykvalitets HiFi innspillinger. Men WLM får selv de dårligste innspillingene til å fungere.

Til alle som er lei av Audiofilia Nevrosa. Dere burde unne dere en lytt til WLM. Det å ha en høytaler som spiller nesten all denne musikken på et meget engasjerende vis, gjør at man spiller mer musikk, og lytter mindre etter såkalte HiFi parametre. Man blir dratt med i musikken, man blir engasjert. Og det er nettopp det jeg vil ha. Mer musikk!

-Roy

 

En takk til Ketil Hansen for lånet av WLM Diva

WLMs Hjemmeside

 

Leave a Reply

Your email will not be published. Name and Email fields are required.