Karan 270 – Kontrastenes konge

Teac - Esoteric X-01D2

Overskriften her henspeiler ikke bare på det lydmessige, men også på hvilke inntrykk vi har fått av denne jugoslaviske forsterkeren. I to av oppsettene har den gitt ”all time high” både lydgengivelse OG lydopplevelse!! Mens i et tredje oppsett var resultatet mer på det jevne.

Men hva vi har opplevd i tiden med Karan KAS 270 kan du lese mer om her:

Lytteinntrykk – Eivind

Jeg ble plukket ut som først mann til å prøve denne kraftige 270 watteren fra Karan. Mine høyttalere krever en kraftig forsterker for å kunne levere god lyd og den vil ha mye strøm for bl.a. styre 56-tommer med basselementer som går ned til 20hz og en impedansekurve ned mot 2ohm. Her ville forsterkeren få prøvd seg.
Den ble levert i en stor trekasse med en samlet vekt på 50 kg ++, så det var det en utfordring å bringe denne fra formannens residens på St.Hanshaugen og hjem til min kjellerstue med en veldig bratt trapp. Endelig plassert her, så klarte jeg akkurat på centimeteren å få plassert den i bunnhyllen i mitt BCD-rack. Dette er et solid rack (vekt 90 kg) og med store hyller som gir mye luft over forsterkeren. Videre ble det koblet på en PS Audio Statement strømkabel sammen med et strømfilter fra LMC Audio. Dette til sammen skulle gi forsterkeren gode nok rammebetingelser til å vise hva den var god for.

Selv om forsterkeren var kald, så låt det absolutt brukbart allerede fra starten av. Etter en kort lytt, så lot jeg den stå på et par-tre timer slik at den ble gjennomvarm før neste lytteseanse. Når lyttingen tok til igjen merket jeg at lyden var blitt klart bedre, og dette inntrykket forsterket seg utover kvelden/natten. Det ble raskt helt klart for meg at denne forsterkeren passet som hånd i hanske i mitt anlegg, og derfor var mine anstrengelser med å bringe den inn i anlegget heldigvis ikke helt bortkastet. Den spilte med den største selvfølgelighet, og hadde ingen problem med å drive mine høyttalere. Den viste seg å være svært strømsterk med stålkontroll selv ved store belastninger. Bassområdet var godt definert med god tyngde nedover. Bass strenger kom tydelig frem, noe som tyder på lav forvrengning og god oppløsning.
Stemmer hadde mye luft rundt seg, og ble gjengitt stramt med bra dynamikk og mye detaljer.
Diskanten var meget imponerende. Transienter startet og stoppet lynraskt med mye overtoner. Det formelig gnistret ! Metallrispet på strenger var svært realistisk. De minste detaljer kom frem og ble plassert presist inn i et stort lydbilde.
Den hadde en også en ro og opplysning som gav en sort bakgrunn for musikken, som derved kom tydeligere frem. Man ble på den måten dratt inn i musikken i sitt mylder av detaljer (der disse fantes) og kunne lett følge de enkelte instrumenters egenklang.. Det ble mange lange kvelder og netter med musikk når jeg hadde denne forsterkeren i hus.
Det var i det hele tatt ikke mye å sette fingeren på i måten Karan gjenga musikken på. Det eneste jeg noterte meg var en viss hardhet i gjengivelse av stemmer, og litt manglende glans på piano. Men jeg er ikke 100% prosent sikker på om dette i sin helhet forsterkerens skyld. Den var såpass oppløst i dette området, at jeg tror kanskje det var andre syndere her. Dessverre hadde jeg forsterkeren for kort til å få sjekket dette helt ut. Uansett så er vel bipolare transistorer litt stramme i dette området.
Klangbalansen var nøytral med en aning betoning mot det varme.

Min konklusjon er at dette er en meget god forsterker som jeg tror kan måle seg med det beste på markedet.
-Eivind

 

Lytteinntrykk – Tor

Første møte med Karan KAS 270 var hjemme hos Eivind. Den stod i bunn på et BCD rack og gjorde ikke all verden av seg. Sammenlignet med en DP 5.52 HP som stod på gulvet ved siden av så den nesten liten og snill ut.
Det inntrykket endret seg når jeg selv fikk den i hus. Da virket den nærmest gigantisk, der den ble plassert på toppen av et Target racket og fikk resten av komponentene mine til å virke små og mid-fi aktige.
På nært hold imponerer den med sin lekre finish som oser kvalitet lang vei. Skal man være kritisk kan man kanskje ha noe å utsette på den rødlysende logoen som kan gi visse assosiasjoner til neonlys i Red Light Distrikt. Men bortsett fra det imponerer den, også når det gjelder tilkoblingene på baksiden med skikkelige kabelterminaler. Videre følger det med kortslutningsplugger som brukes hvis man kjører den ubalansert.

Ok, det var førsteinntrykket. Hva så med lyden?

Den ble koblet opp første gang på slutten av en strømtweak aften i OAS. Vi hadde da spilt hele kvelden på mine Aronov rørblokker men koblet opp Karanen siste halve timen. Førsteinntrykket var en glimrende dynamikk og utklingning av instrument klang. Mens mellomtonen fremstod en smule anonymt i forhold til resten. Hele seansen var over før Karanen fikk driftstempratur, men likefullt fikk vi en smakebit av hva som bor i denne forsterkeren.
Som sagt så syns jeg ikke mellomtonen var helt på høyde med mine egne rørtrinn, og ble sittende å fundere litt på det. Så tenkte jeg at jeg kunne eksperimentere litt med innsignalet.

CdPre’n min er koblet til en PowerPlant som gir mulighet for å sjonglere med frekvensene på strømmen. Jeg har aldri hørt de helt store forskjellene her og har brukt den på ren sinus frekvens. Men nå tenke jeg som sagt å teste ut litt, så PP’n ble stilt om til multiwave. I tillegg ble det koblet inn en Ultimate Outlet mellom veggutak og Karanen.
For å gjøre en kort historie enda kortere – så kan det sies at forandringene i oppsettet fjernet den litt grå anonyme mellomtone. I stedet fremstod den som oppløst og tilstede i rommet (vokal).
Konklusjonen for meg ble at Karan KAS 270 er en særdeles kresen krabat med tanke på hva den fores med, og enhver endring på innsiden kvitteres med bedre (eller evt dårligere) lyd ut.

Innfrest logo i topp platen

Solide terminaler bak – BRA!

Etter noen dager når riktig driftstemperatur var nådd kunne den egentlige spillingen å begynne. Første inntrykkene fra kvelden vi var samlet her dukket opp igjen (med unntak av den grå mellomtonen). Dynamikk, anslag, utklingning OG ikke minst soundstage!! Jeg har til vanlig et bra stort lydbilde her hjemme i alle plan, men opplevde nå et dypere lydbilde i bredden samt en differensiering i dybden som jeg ikke har til vanlig.


Ta f.eks liveopptak. Med Karan opptegnes det et rekordstort lydbilde med en spøkelsesaktig holografi. Med på å gi dette inntrykket er den store graden av mikrodetaljer. Her kan jeg tydelig følge bruddstykker av samtaler i salen (eller bardisken?) samtidig som Rolf Wickstrøm drar i gang sin eminente blues.
Aldri har jeg vært nærmere noen scenekant enn nå. Ikke her i huset i alle fall.
Karan KAS 270 framstår ikke bare som en musikkformidler av rang, men også som et analyseredskap, om man ønsker ærlighet om hva anlegget kan prestere. Og det jeg liker nesten aller best – høy grad av detaljering uten at den virker analytisk. Sehr Gut!!!

-Tor

 

Lytteinntrykk – Morten

Så var det endelig min tur. Karan KAS 270 ble båret inn i stua, pakket opp og plassert på gulvet, midt mellom høyttalerne. En lekker sak, spør du meg. Stor, tung men likevel elegant i matt sort finish. Dessverre akkurat litt for bred til å få plass i min egen designede forsterker-reol.
Ja, kan like godt innrømme det, at om forsterkeren skulle innfri mine forventninger, hadde jeg allerede begynt å sysle med planer for hvordan ombyggingen av racket skulle gjøres. – Og i stedet for å telle sauer for å sovne de siste nettene, har jeg tenkt over økonomien for å finne en eller annen måte å finansiere et eventuelt kjøp på. Ikke det at jeg var misfornøyd med egen forsterker, tvert om, men hører jeg noe som er entydig bedre, kjenner jeg meg selv, da settes en nesten ustoppelig prosess igang. Og før eller siden – så når jeg målet.

Geir hjalp meg med å få beistet på plass, og jeg syntes derfor det var naturlig at han fikk ta del i lyttingen.

Han kjenner dessuten mitt anlegg litt fra før, men hadde ikke hørt de siste oppgraderinger av for- og effektforsterkeren. Min gamle versjon av DP A1S er av Ernstsen oppgradert til A1S EBW (ExtendedBandWidth). En modifikasjon som fjerner en begrensningene i båndbredde og øker kortslutningsstrømmen. Dette gjør at forsterkeren ”puster” bedre og oppleves som vesentlig mer livlig i hele frekvensregisteret. Båndbreddebegrensningen er også fjernet på C1b på input 01 (CD).

Vi startet kvelden med fem seks låter på eget utstyr, så Geir skulle bli kjent med ”huslyden”.
Disse var:
– Paul Simon, Graceland: ”Diamonds at the soles of her shoes”, og ”Homeless”
– Daniel Lanois, Shine: ”I love You”, and ”Falling at your feet”
– Massive attack, Protection: ”Protection” og ”Carmacoma”
– Patricia Barber, Companion (live): ”Black magic Woman” (SACD)
– Stevie Ray Vaughan, The Sky is Crying: Chitlins con Carne

Dette er musikkstykker jeg kjenner godt, som byr på litt utfordringer i ytterendene og representerer et lite men brukbart snitt av musikk jeg koser meg med til daglig. Geirs smak var også representert.

Vi startet da med Paul Simon. Huset er tomt og jeg skrur opp litt mer enn vanlig for å få med hele dynamikken. Synes selv det spiller veldig fint. Cary 306 SACD gir oppløsning og detaljering på meget høyt nivå, og de valgte musikkstykker gir oss godt med trøkk, rom og luft.
Etter å ha kjørt gjennom de nevnte låter, koblet vi inn Karan. Vi benyttet de samme signal/ht. kabler og Karans egen strømkabel koblet rett i egen dedikert 16A kurs, akkurat som for DP’n.
Vi sjekket og dobbeltsjekket nøye alle koblinger, og slo på. Først lot vi forsterkeren ”surre og gå” litt for å få opp tempen, uten at vi konsentrerte oss særlig om lyden.
Så etter litt oppvarming satte vi igang med med Paul Simon, justerer opp volum, neste kutt. Lener meg bakover. Så Massive Attack.
Jeg hører hva jeg hører, danner meg faktisk et inntrykk rimelig raskt, men sier ingenting. Vil ikke legge meninger i munnen på Geir.

– ”Litt mørkere” kommer det så fra Geir, litt spørrende.
– Det er i hvertfall mer mellombass, repliserer jeg.
Vi lytter litt videre. Alle de ovennevnte plater og flere til. Forsterkeren får spille seg varm og vi går tilbake til de første platene.
Små kommentarer underveis. Vi er helt samstemt. Av og til kommer presise kommentarer helt samtidig.

Forsterkeren, slik den spiller i mitt anlegg, fremstår som en solid og velspillende forsterker med en litt avrundet spillestil. Den øvre diskanten virker en aning avrundet, hvilket sikkert ”kler” mange dome-diskanter. Mellombassen er godt fremme, og gir lydbildet en litt varm karakter. Dette synes jeg går litt på bekostning av definisjonen i bassen. Anslag blir litt kamuflert.
Vi diskuterte dette en god del. Både på de musikkstykker som er nevnt over, og på en rekke andre eksempler vi fortsatte med. Vi hørte stadig ”nok” bass rundt 50 Hz og oppover men savnet som litt definisjon og markering av anslag. Den dypeste bassen ned mot 30Hz, som man mer føler enn hører, virket noe svekket eller nede i nivå i forhold til hva jeg er tilvant. Og dette fant vi jo litt overraskende.

Makro-Dynamikken er imidlertid bra og det merkes at her er det krefter i massevis. Uansett hvor høyt vi spiller, beholdes ro og orden i rekkene.
– Men, som en kontrast til dette blir vi fort oppmerksom på den noe forsiktige mikrodynamikken. Detaljene, luften og utklingingen oppleves som noe begrenset og det etableres en viss avstand fra den musikalske scene til lytteposisjon.
Som om vi er flyttet fra fronten til et stykke bak i salen.
Live opptak, som Barbers Companion, blir litt mindre live, og næropptak som P.S’s Homeless, mister en del av den fascinerende glansen i diskanten.

Mellomtonen virker litt nede i nivå i forhold til både den øvre bass og nedre diskant, slik at vi faktisk syntes å ane en smule hengekøye, for å benytte en kjær skribents uttrykksmåte.
Summen av disse små avvik fra min egen referanse, blir et smalere og litt tungt lydbilde med en noe begrenset holografi.

Når man sitter slik å ”ni-lytter” i ”test-modus” blir jo slikt avgjørende og viktig. Man henger seg opp i alle mulige forskjeller fra ens egne idealer og eget anlegg.
Jeg er ikke i tvil om at dette er en bra forsterker, som i et matchet oppsett vil kunne gjøre en atskillig bedre jobb enn her. Med andre kabler, annen matching vil den sikkert for mange spille meget tilfredsstillende. Og liker man en litt avrundet ”laid-back” spillestil, kan dette være et godt kjøp. Forsterkeren spiller med ro og høflig forsiktighet, uansett hva du mater den med, og uansett hvor høyt du spiller.
Det finnes altså gentlemen i Jugoslavia…..

Jeg kan ikke legge skjul på at min smak går i en helt annen retning . I mitt oppsett ble dette rett og slett litt kjedelig.
Min lyttepartner Geir, som har et velspillende oppsett basert på rør, oppsummerte aftenen slik:

QUOTE (Geir):
Etter at Morten hadde fått modernisert DP forsterkersettet (til å kunne formidle større båndbredde, tror jeg), ble jeg svært overrasket over at plasseringen av utøvere var blitt så tydelig, uten at jeg syntes det kunne skyldes ”høyfrekvent støy”. Morten hadde også finjustert høyttalerplasseringene – noe som også kan ha bidratt samt at jeg vil tro at den nye Cary digitalspilleren hans også bidro en god del. Kort sagt så fenget musikken!

Etter at også undertegnede hadde blitt familiær med Mortens oppgraderte oppsett, byttet vi over til Karan’en og lot den få spille noe inn. Etter noen timer var jeg fortsatt overrasket over hvor lite fengende musikken var og at det var rimelig vanskelig å se for seg plasseringen av utøverne. Vi prøvde sågar å bytte fase på høyttaler-tilkoblingene for å se om Karan’en inverterte signalet. Videre så virket lydbildet noe varmere men også en anelse hengekøye i frekvensgangen med mer bass og mer diskant. Bassen virket dessverre ikke særlig nyansert og manglet også punch i forhold til hva jeg opplevde med DP’en.

Inntrykket av Karan var såpass dårlig at jeg mistenker en veldig dårlig match med anlegget det sto i, og de færreste vil vel betvile kvaliteten av høyttalerne, forforsterker og signalkilde med mer. Samtidig har jo Karan høstet mange godord i hifi-pressen så dette her virket mer som en demonstrasjon på hvor viktig det er med god matching av komponenter. Det var rett og slett en glede å koble in DP-forsterkeren igjen!

Oppsett: VIVID K1 speakers, Cary 306SACD, DPA1S EBW, DP CA1B, Black Magic Rev. , Silspeak BW. Powerplant P500.

-Morten

 

Lytteinntrykk – KW

Denne digre kjempen i sort i fra Jugoslavia, som på alle måter er så godt som ny for meg, kom til meg mandag kveld før skjærtorsdag, altså to dager før det årlige påsketreffet. Jeg fikk heldigvis påkrevet hjelp av Morten til bæring/frakt og oppmontering og takk for det, 50 kilo er ikke noe for meg (nå lengre og har vel knapt vært det før heller).
Vel plassert mellom mine to benker med annet utstyr, hvor jeg har ordnet meg slik at preampen blir stående oppå ved “hjelp” av en bøkbenkeplate (som enkelt kan løftes vekk) fikk jeg med en gang en good feeling faktor på design og farge (sort). Den bare passet der og jeg likte utseende med en gang, likevel er det håpløst dumt å ha belysning i form av logoen i rødt, som ikke kan dempes/skrue av, det liker jeg ikke.

Hos KW – Karanen anonymt plassert under MF pre på midten.

Nok om det, så til lydgjengivelsen, jeg hadde jo allerede fått anledning til å høre de på to andre steder, hos Tor og Eivind og på begge stedene var dette en gjengivelse som tiltalte meg.
Hos meg var det ikke all verden de første timene, så det kan virke som denne er noe avhengig av å bli varmet opp, likevel virker det til at den ikke blir spesielt varm ved lengre tids bruk. Kanskje derfor av/på knappen er bak?
Etterhvert som timene og dagene gikk ble jeg bare mer og mer fornøyd med lyden, som er helt i min “gate”.
Litt på den varme siden av nøytral slik jeg oppfatter det her hos meg, veldig bra oppløsning uten at det bikker over i høyfrekvensene, antydninger til sibilanter.

Den antydningen den har til å være en anelse på varm side av nøytral, som (også) gjelder i nedre frekvensområde gir en følelse av mer dybde i lydbildet. Uavhengig av det inntrykket, skiller den godt mellominstrumenter/sangere og har fin ro i lydbildet, kontroll med andre ord. Merker tydelig at den har god strømforsyning og krefter.
Gir godt inntrykk gjennom Cremonaene også ved litt lavere volum, selv om det virkelig tok av her på påsketreffet når Steve Ray Vaughn sin Tin Pan Alley ble spilt på tilnærmet realistisk lydnivå= svært høyt imo. Det var det alldeles ingen uenighet om blant de siste fem gjenværende.

Det er en forsterker som viser mer av hva SF Cremona kan yte, enn det jeg har levd med i 8 måneder nå og som jeg kan huske fra før den tid, noe en merker på dynamikken særlig.
Litt lik MF i lyden ikke minst lik med hensyn til sort bakgrunn og stillhet samt den samme siden av nøytral med et anstrøk av varme, men mener og huske at den har strammere bassgjengivning enn det KW 750 hadde (mer attakk, selv
om det er et år siden den var på besøk. Det er svært mangelfulle data oppgitt på denne og litt vanskelig å finne ut
av bl.a inngangsimpedansen.
Derimot meget høy dempefaktor 6000:1 i 8 ohm 20hz-20khz i følge disse
www.avataracoustics.com/karan/s270.php , mot 10000 i Karan 450.
Frekvensresponse DC.300 000
S/N bedre enn -112
PN.Minimum RMS power 270/450/830 watt i 8/4/2 ohm. 2×950 va torodial
trafoer, 132000microF filterbank.
6 ultra raske Sanken RET output devices per. Channel, with a total current
capablity of 120 amp.
52 kilo og 500x235x450mm
Er det jeg har funnet av data.

Det er også “fremhevet” i tester at de nyttiggjør seg av Chotky likerettere som visstnok skal være svært gode samt Sanken transistorer som nevnt. Litt moro da at nettopp Chotky likerettere er noe jeg har fått montert i både min lille Zhaulo dac, MF A300 integrert samt i Bel Cantoene.

Jeg kan vel nå røpe at denne ikke fikk forlate huset igjen, den blir stående i stua, hvor også hovedanlegget mitt blir stående, tross nytt spesiallaget lytterom i kjeller. Det ser ut til at det også der etterhvert blir et oppgående anlegg.
-KW

Leave a Reply

Your email will not be published. Name and Email fields are required.