Hifi på referansenivå, eller – sofistikert PA-lyd?

Vi har vært på Løten og besøkt “theStig” og hans DIY høyttalere!

 

Etter å ha lest på Hifisentralen om aktiv deling, digital equalizing og pcbasert avspilling, – samt fått med oss at ”theStig” har bygd nye høyttalere, så inviterte vi oss selv til Løten for en lytt og litt kompetanseheving (som det så fint heter om dagen).
I tillegg ble det sightsing på Løten for noen av de tilreisende som konsekvent nektet å følge reiseinnstrukser..

Men etter hvert kom alle i hus, 11 stk OAS medlemmer pluss en gjesteopptreden av Valentino, kjent nick fra HFS for mange av oss.
Kvelden startet med at Stig Erik fortalte om sitt spesialbygde lytterom, dempet etter LEDE prinsippet. Live end – dead end, der anlegget står i den ”døde” enden av rommet. Dette gir mye direktelyd fra høyttalerne og svært lite refleksjoner fra rommet. I tillegg er anlegget tunet inn for nærfeltslytting, noe vi definitivt oppdaget da lyttingen startet.Romdempingen bestod av 20cm med Rockwool akustikkplater på veggene skjult bak mørke gardiner, 100cm Rockwool i hjørnene + demping av taket med en spesiallaget ramme med akustikkplater. Det hele gjorde et svært bra visuelt inntrykk.

I tillegg var det en flyttbar diffusor med 4 ben og hale som stort sett lå oppå et skap bak i rommet.

Vi fikk så et foredrag om høyttalerplassering, vinkling, diskantspredning og romrefleksjoner m.m.

Som vanlig engasjerende og lærerikt fra kunnskapsrike Stig Erik! Bra!

Så var det over til selve anlegget!
Høyttalerne er en 4-veis aktiv konstruksjon, med 4 forsterkere av hemmelig! type pr høyttaler. Hver ht har 2×18’’ Beyma basser i lukket kabinett, 98dB følsomhet ,EQ styrt. Elementet er egentlig et PA element, da vanlige hifielementer ikke tåler de belastningene som et basselement bør tåle i følge Stig.
Grunnen til at det ble 2 basser pr side oppe/nede var både et visuelt valg, men også fordi at de da utlikner bassresponsen i rommet på en bedre måte.Mellomtonene er fra Seas og diskanten fra Mundorf. Høyttalerne er lagd i MDF og sandfylte, med en vekt på 300 kg/stk.
Delefilter sitter som software i pc’n. Der for øvrig alt justeres, blant annet frekvensgang og fase.

Stig Erik bruker en Behringer samplerate converter til 96 khz upsampling, og en RME Fireface 800 tar seg av koblingen mot pc (IBM laptop), videre bruker han en 8 kanals proffdac også den fra RME, som tar signalet videre ut til høyttalerne.

Vi fant også en platespiller hos Stig, analog sådan. Der signalet gikk inn på Firefacen for så å få digital riaa justering på pc!! Digital vinyl med andre ord. Snedig! Men kanskje ikke helt korrekt for gamle vinylentusiaster!

Så var det lyttingen da.
Det er ikke ubetinget enkelt å skrive referat etter lytting hos Stig, da inntrykkene er så dramatisk forskjellig avhengig av om du er i sweetspot/nærfelt, eller på normal lytteavstand. Nå fikk de fleste av oss kun en eller to låter i sweetspot, resten var lytting på “normal” avstand.

”Lyttepanelet” (om vi kan kalle oss det) ble da også delt i synet på hvor bra anlegget spillte. I nærfelt gav det en spektakulær lydopplevelse da man nærmest satt inne i selve lydbilde. Utenfor nærfelt var det noe helt annet…

Og for å si litt mer om dette her.
Nærfelt har sine fordeler, man slipper i stor grad refleksjonene fra rommet og hører for det meste direkte lyden fra høyttalerne. For mange gir dette den største og mest riktige musikkgengivelsen. Det kan også sammenlignes med å lytte med hodetelefoner, der man kun hører det som er på platene og ikke noe annet.
Men ikke alle foretrekker hodetelefoner. Hadde selv et sett Stax Signature hodehøyttalere en gang i tiden, som var suverene lydmessig, men jeg savnet etter hvert soundstage, eller scenen foran meg der artistene framstår med kjøtt og blod, en illusjon som gode høyttalere kan gi hvis rommet gir de lov.
Det er også en lyttesetting som mange foretrekker da den kan gi en god livefølelse, da det er slik vi opplever musikken live ute, – på en scene foran oss.
Begge måter å lytte på har altså sine gode og mindre gode sider avhengig av hva man prioriterer.

Inntrykkene våre må derfor sees i lys av dette, samt at vi snakker om et kommersielt produkt til rundt en halv million kroner for hele oppsettet, og da er det lov å ha store forventinger! 🙂
-OAS

 

 

Morten:
Jeg merket meg ganske fort at dette var et anlegg som bød på helt spesielle kvaliteter i særlig to områder:
– Bassen.
– Det tonalt nøytrale.

Bassen…
var ganske enkelt vanvittig bra: Oppløst og superdetaljert, tørr og meget fysisk. Og så nyansert som jeg kan forestille meg at det lar seg gjøre; fra å være nærmest fraværende i noen innspillinger til å servere de dypeste og mest knokkelknusende ”vibb’er” jeg kan huske å ha hørt.
Ja, ofte dro anlegget fram lyder i det virkelig dype området, jeg mistenker musikkprodusentene ikke å være klar over fantes. Her kan man nok snakke om eleven som overgår læremesteren(e).
Enten vi spilte akustisk musikk, ren synth eller vanlig ren pop, fremstod bassgjengivelsen som meget naturlig og overbevisende.
Det blir ikke mye bedre.

Det tonalt nøytrale….
mener jeg også var en fremtredene egenskap ved anlegget. Ingen toneområder virket fremhevet, og ingen virket heller nedtonet. For, om det på én skive kanskje kunne savnes litt luft i diskanten (husk, for meg ukjent musikk) kom typisk neste låt med de deiligste og luftige cymbaler og visper man kan tenke seg.

Sammenhengen mellom de forskjellige enheter virket også helt sømløs. Jeg klarte ihvertfall ikke å ”ta” noen tonale skiftninger fra den ene enheten til den andre.
Men nøytraliteten, som, etter min mening er en viktig egenskap blir nok i dette tilfellet også dets svakhet.
For er man vant med litt betoninger ”her og der”, litt ”varme” nedover kanskje eller en litt ”røraktig”mellomtone, vil nok mange vri seg litt urolige i stolen når de frarøves den sedvanlige forvrengning eller betoning. Kast krykkene sier nå jeg!

Når det omsider ble min tur i Sweet Spot, spilte vi kutt 9 fra Mark Knopflers siste skive ”Kill to get Crimson, på 180 gr. Vinyl.
Dette ble ikke kveldens høydepunkt akkurat, lydbildet var ikke spesielt stort, og jeg synes det var lite informasjon på ”flankene”. Vinylriggen til theStig er vel ikke noe referansesystem, akkurat, men jeg hadde faktisk trodd denne skiva skulle hatt mer å by på. På mitt eget, mer beskjedne anlegg syntes jeg denne plata låter vel så bra, totalt sett. Satte så på en skive med bassisten Victor Wooten (Soul Circus, spor 2; ”Victa”).
Å fytte katta som det spilte. Ståpelsen stod fra lilletåa helt opp til månen (min altså), fra første strofe. Bassgitar-anslagene satt som skudd, samtidig som stemmer, perkusjon og masse annen informasjon ubesværet og liveaktig ble plassert på den musikalske scene. Dette er uten tvil den beste og samtidig mest underholdene låt jeg har hørt på lenge, kanskje ever?
Her kan vi faktisk snakke om musikalitet!

Anlegget er, som mange påpeker, satt opp for nærfelt lytting og rommet er hardt dempet. Sweet spot er ikke mer enn en drøy meter (?) fra høyttalernes front, og er vinklet rett inn mot lytteren. Her snakker vi derfor om direktelyd i absolutt forstand. Musikken oppleves som om den nesten foregår rundt deg. Punktformigheten er forbilledlig, og ved mange innspillinger, forsvinner bredde og, i noen grad høyde begrepet fullstendig.
Dette må jeg innrømme jeg finner nokså uvant. Fascinerende? Ja, men jeg tror nok jeg i lengden ville foretrekke et mer tradisjonelt oppsett, hvor den musikalske begivenhet foregår på en imaginær scene, foran deg. Men dette er det jo opp til den enkelte å finne ut av, skulle man være i markedet for et toppanlegg av denne type.

theStig markedsfører også bassystemer i forskjellig størrelser basert på elektroniske delefiltre og integrert forsterker til bassdelen.
DET må jeg si virker fristende.
Må bare få meg et nytt hus først…..
Takk for alle hakesleppene!

Morten

 

 

Eivind:
Endelig på plass i hotspoten opplevde jeg et stort lydbilde med bra dybde og brede. Det som også slo meg var den enorme roen og kontrollen dette anlegget leverte. Det er tydelig at rom resonansene var under kontroll, noe annet ville vel vært overraskende. Men selvfølgelig var det den kjeller dype bassen som var det mest imponerende. Her gikk det helt ned i de lavest basstonene med meget god definisjon. Bassen var nærmest fysisk og som man kjente godt i kroppen. Ikke så rart med tanke på at det er to 18 tommer i hver av disse høyttalertårnene. Litt uvant med nærfeltlytting var det, og jeg er ikke helt sikker på om det er tingen for meg. Men rent og uten spesielle avvik er det når man hører direktelyd.

Dette er et kostbart system til 500.000 og det er helt klart at det presterer en bass som få andre system jeg har hørt. Men til denne prisen er det grunnlag til å forvente mye. Jeg synes for eksempel at saksofonen til Jan Garbarek låt litt tynt med litt lite kropp. Har hørt det bedre med overtoner og luft rundt instrumentet. Stemmen til Solveig Slettahjell manglet kanskje også litt av det organiske og det jeg kaller ”inner detail”.

Både mikro- og makro dynamikken var meget bra, og det gjorde at man fulgte musikken og det var levende. Alt i alt likte jeg det jeg hørte, og vil takke Stig for muligheten til høre anlegget og for all den nyttig informasjonen vi fikk. Spesielt er subwoofer systemene han har fått til spennende.

-Eivind

 

 

KW
Jeg satt i sweetspot kun under ei låt spor 4 fra “I Took Up The Runes” med Jan Garbarek (etter tips fra de andre, siden jeg aldri husker hvilke låter som er hvor) dette er jo ei låt som begynner svært forsiktig og ikke minst ganske lavt og heller ikke de store utslagene dynamisk sett i starten i hvert fall.
Dette bedrer seg jo etter noen minutter, men kanskje ikke den best egnede låta for å sette anlegget på prøve, om det skulle være målet.
Det fikk vi jo uansett med mr. Wooten på bass litt senere, og det var skikkelig overbevisende imo og gøy.

Jeg sitter vel stort sett igjen med noe av det samme inntrykket som da jeg var hos Stig i fjor.
Annerledes p.g.a. type akustiske forhold Stig har valgt?
Rolig, behersket, god kontroll og homogent og forvrengninsfritt så langt mine evner strekker seg til å uttale seg om slikt.
Det er vel særlig i bassgjengivelsen og definisjonen der som for meg så langt jeg kan huske har blitt bedre, men så er det ofte slikt jeg også fornemmer og husker best av forskjeller.
Det var som sagt morsomt å høre på Wooten på bass, sikkert nærmere presentert av Morty som eier skiva, jeg kjenner forøvrig til ham som bassist på en trippel cd jeg har med Bela Fleck (and the Flecktones).Jeg vil vel mene at det er basskvalitetene som virkelig får dette anlegget til å imponere mine ører, uten at jeg dermed mener det er noen feil eller mangler i øvrig frekvensområde.
Føler for min del at det kanskje blir vel behersket og en tanke lite liv oppover (luft?)
Veldig fint stereoperspektiv i sweetspot, som imo er viktig, god bredde, veldig god, mens dybden var mer ordinær (bedre hjemme?) men dog ikke ueffen, har helt klart hørt det grunnere.

 

Diffusor…

En må jo huske på at Stig tross alt har tunet dette etter sin smak og ører og mening og at andre her ville ha “tunet” annerledes, slik sett så kan muligens anlegget tunes til hver enkelts “best of”?
Det kan sikkert sies mye om det å uttale seg etter så kort lytt ei låt i sweetspot og ytterligere (for meg) noen like bak, det må bare bli (tolket) som det det er.
Vil avslutte med å si at bassgjengivelsen skulle jeg gjerne tatt med meg hjem, kanskje får Stig et oppdrag med å hjelpe meg med akkurat det, om enn ikke 4x 18 tommere, men kanskje kan jeg i noen grad få det til med hans minste bass-system 4×12 tommere “212”

Takk for besøket Stig.

-KW

 

 

Alf
Som de fleste sikkert observerte, er jeg sterkt forkjølet og har nedsatt hørsel så mine kommentarer må sees i lys av dette. På plussiden merket jeg med flat frekvensrespons, minimal romlyd og bra tyngde i bassen. Men – jeg observerte også mange mindre gode egenskaper. Til tross for liten komprimering virket lyden likevel veldig død og litt ”treg”. Tempo og rytme ble dårlig gjengitt og gjorde mye av musikken lite engasjerende. Likeledes var utklingning og detaljer langt fra state of the art. Jeg gjorde en reality check på eget anlegg i dag og fikk bekreftet det jeg skriver. Egen lyd er langt mer livlig og transientvillig på et vis samtidig som klang og oppløsning er klart bedre.

Roy Ove
Det Alf skriver er så utrolig treffende for hva jeg også synes. Innertier!

Lars
Det virket på meg som det nesten spillte som “elektrostater”. Dvs at sweetspot var i den stolen, og satt man 1 meter bak så mistet man både rom og perspektiv? Og i hvert fall når man satt på siden.

Jo
Kort om mitt inntrykk. STORT og homogent:
Oppsettet til Stig er mildt sagt iøynefallende og imponerende. Jeg ble likevel ikke overveldet av lyden der jeg satt plassert langt bak i lytterommet. Synes det hele lød tamt og ikke veldig engasjerende – i hvertfall i forhold til forventningene. Vel, så var det min tur til å sitte i “stolen”. På med kutt 2 fra Garbareks “I took up the runes”. Nærfeltslytting er en ny sport for meg og dette var sjokkerende. Jeg satt inne i musikken! Lydbildet var enormt og ga platekuttet en helt ny dimensjon. En overveldende greie, virkelig en utrolig følelse.
Beskrevet i hi-fi termer var, i tillegg til størrelsen på lydbildet, homogeniteten det som gjorde dette anlegget så bra. Egentlig overraskende når så mange elementer skal “sys” sammen (4-veis konstruksjon). Aktiv deling har helt klart sine fordeler! Med fire 18-tommere for bassgjengivelse var det heller ingen ting og utsette på de lavere frekvenser, men skyvet i bassen var liksom som forventet. Mer gledelig overrasket ble jeg av diskantgjengivelsen. Ørene mine er følsom for høyere frekvenser, men her lød det bare vakkert oppløst og silkemykt. Dette kan selvsagt skyldes at diskanten ruller av, men det må jeg høre flere platekutt for å kunne si noe om. Det hadde forresten ikke vært meg i mot med noen timer i godstolen hos Stig. Dette var en stor opplevelse!

 

Tor:
Første inntrykk var fra sweetspot på spor 8, Løsrivelse.
En snodig opplevelse, jeg satt inni miksen og Kari var blitt noen nummer mindre enn normalt. Der lydbildet normalt er stort og åpent, og lar KB framstå med hode og kropp, så var det nå bare hode igjen – fra et punkt inne i lydbilde. En spesiell opplevelse, uvant og tror nok at jeg foretrekker mer normal avstand til ho Kari.

Resten av kvelden ble det lytting fra ulike spotter i rommet, og det ble helt klart at anlegget er tunet for nærfeltslytting. For på normal avstand ble det en heller uengasjerende affære. Det tonale var absolutt på plass med fullrange (og vel så det) helt ned i suboktaven. Like fullt manglet det jeg vil kalle tilstedeværelse i gjengivelsen, musikken var der men ikke artistene. Kan vel si jeg syntes det subjektivt manglet nerve. Rørfolket vil umiddelbart skjønne hva jeg mener, selv om jeg ikke ser på dette som noe spesielt rørfenomen. Også enkelte transistortrinn klarer å skape dette magiske vinduet inn til musikken med den rette signalkilden.Det som derimot imponerer hos Stig er bassen. Har vel sjelden hørt noe lignende før når det gjelder dypbass. Når vi spillte Solveig Slettahjell var det nesten så det ble i overkant med subinformasjon bak i rommet hos Stig. Men morsomt da!

Og det jeg vil huske best fra kvelden er den ”fun”faktoren som dette anlegget har, med sine fire 18’’ basser. Og når jeg stod bak og lyttet så slo også tanken meg; for ett hjemmekino anlegg dette ville ha vært!!!!
DET ville vært rått!!

 

 

 

Roy:
Jeg var meget spent på hva denne løsningen hadde å by på av soniske mirakler.
Jeg gledet meg meget til og høre. Når vi kom inni det aller helligste så ventet et selvbyggerprosjekt av dimensjoner.
Det var stort! Etter et totalitært visuelt første inntrykk av to stykk gigantiske høytalere, så begynte Stig Erik og fortelle hvordan det hele var bygget opp. Det var en fin innføring i nærmest alle detaljer av systemet og det var veldig spennende og høre hvordan han hadde tenkt, og kommet frem til den løsningen han hadde gått for. En løsning bestående av digitale delefilter, en forsterker per høytaler element, alt digitale korrigert og optimalisert opp mot nærfeltslytting.

I teorien perfekt.

Etter all teknisk snakk så var det tid for lytting. Det første man bet seg merke i var en voldsom bass. Med 4, 18 tommer så flyttet dette mengder med kontrollert luft. Det var tight og rytmisk meget fint! Oppover så låt det også meget homogent.
Men jeg syntes vel at lyden aldri helt ble ordentlig frigjort i fra høytalerne. Lydbildet var ikke så stort som man kunne ønske. Jeg ble ikke dratt med i musikken så mye som jeg er vant til.
For og summere opp, så var det et meget spennende besøk. Morsomt og høre et slikt oppsett. En uvant og veldig annerledes tilnærming til Hifi enn det man tradisjonelt er vant til.

Tusen takk for titten og for lytten.

-Roy

Leave a Reply

Your email will not be published. Name and Email fields are required.