Hifi Center kjeden i Vika

Vi har vært i Vika på besøk hos HiFi Center kjedens prestisje butikk.

Klokken 17.30 den 22 mai var det duket for OAS besøk hos Hifi Center kjeden, nærmere bestemt i den nye butikken i Cort Adlers gate, like ved Solli plass.
Mange hadde latt seg friste av det ekstreme ’cost no object’ utstyret som Hifi Center kjeden har tilgjengelig i den nye butikken. OAS stillte mannsterke med 11 medlemmer og ble møtt av ikke mindre enn 4 Hifi Center ansatte. Enhver mistanke om at vi, i god el-kjede tradisjon, skulle bli møtt av glatte selgerjyplinger med to ukers kurs i hifi ble umiddelbart gjort til skamme. Disse gutta var reinspikka entusiaster og det er grunn til å tro at det ofte blir en del sene timer i butikken etter stengetid.

Etter å ha blitt ønsket velkommen fikk vi et greit bevis på at fremtiden på bildesiden ligger i HD TV. Et gedigent plasma TV fra LG på hele 71 tommer viste James Bond som jeg aldri har sett han før. Det var en helt utrolig skarphet, dybdefølelse og fargegjengivelse, farger med skikkelig smell i som Vadseth ville ha sagt. Herligheten hadde selvfølgelig sin pris, hårfint under 200.000,- og for den prisen får man jo en helt ok CD spiller bemerket en OAS’er tørt.

Så bar turen ned i kjelleren. Her var det innredet flere rom og det fantes til og med en bar. HFC sine representanter fortalte at ideen var å skape en følelse hos kunden av hvordan et anlegg kunne integreres i deres egen stue/kjellerstue. Det hele var meget smakfullt og utrolig langt fra hvordan det ser ut i enkelte andre hifi butikker vi vet om. Målet var å kapre både ihuga hifi-freaks (representert ved oss i OAS) samt folk som kun ville ha et vellydende anlegg uten en masse mas om kabler, dempeputer etc..

Hjemmekino:
Den første lytteopplevelsen var akkompagnert av bilde og fant sted i det største rommet i kjelleren. Her var det satt opp et kompromissløst surround anlegg bestående av en prototype av Pioneer sin nye BlueRay spiller, McIntosh prosessor, McIntosh 600 watt monoblokker til frontene og en McIntosh flerkanal forsterker til senter og bakkanaler. Høyttalerene var JBL K2 9800 i front, JBL center og JBL Array 1400 i bakkanalene. Bilde ble ivaretatt av JVC DLAHD1 og Velodyne stod for subbassen. Lyden var selvfølgelig superb, klar, dynamisk og naturlig. Bassen var eksplosiv og subsonisk. Filmen som ble avspilt var U-471 og JVC projektoren leverte det beste bilde jeg har sett men det var før det ble kjørt i gang en demo av BlueRay. Dette høyoppløselige formatet er virkelig klasser bedre enn noe DVD bilde jeg har sett. Superskarpt og med en dybdegjengivelse som er helt utrolig. Her stilles det meget høye krav til produsentene av film, juks og dårlig håndverk vil bli nådeløst avslørt.

-OAS

 

High end!!!
Så var det endelig klart for det de fleste OAS’ere egentlig hadde kommet for å høre. Vi snakker om JBL sine nye 60 års jubileums høyttalere Everest DD66000 drevet av McIntosh MC2KW monoblokker med signal fra Esoteric P01 drivverk gjennom 2 stk P01 mono dac’er. Både Esoteric riggen og de store 2000 watt McIntoshene hadde eksterne strømforsyninger, i effektforsterkerene sitt tilfellet var det 2 stk. pr monoblokk (en til hver fase av sinuskurven). Isotek Tito og Nova serverte ren strøm mens Nordost Valhalla transporterte signalene.

Da vi i ventegruppa endelig hadde benket oss foran de enorme komponentene og de første tonene fra den noe forslitte hifidemo låta ”Keith don’t go” strømmet mot oss ble det klart at dette var noe helt spesielt. Med 2000 watt til rådighet på de rimelig lettdrevene Everest hornhybridene så låt det helt 100% uanstrengt med ubegrenset headroom. Selvom det sitter to 15 tommers basselementer i hver Everest så går de ikke dypere enn ca 35 hz men det som er av bass er der i fullt monn og det flyttes luft som intet antall 7 tommere kan klare. Hele systemet låter dessuten meget sømløst, antakelig fordi nesten hele mellomtonen og diskanten dekkes av ett hornladet element (kompresjonshorn) Helt der oppe finnes en superdiskant, også den ett horn. Det mest imponerende med systemet var kombinasjonen av trykk og detaljering med samtidig et helt avslappet og naturlig lydbilde.

Det låt aldri hardt men heller ikke sidrumpa, kun naturlig. Vi fikk for øvrig avspilt alt fra klassisk til jazz via Megadeath og anlegget viste seg altetende. Det eneste ankepunktet jeg hadde var overdreven bass på enkelte kutt men det får rommet ta skylden for. Ideelt sett skulle man ha flyttet bakveggen 3 meter bakover. HFC crew’et planla akustiske tiltak for å dempe bassen men siden systemet allerede spillte på meget høyt nivå forventet de et nitidig arbeide med fintuning av rommet uten å ødelegge det allerede meget gode resultatet. Jeg vil anbefalt alle å stikke innom HFC for å høre dette anlegget. De færreste har råd til noe slikt men det er greit å vite hva som er mulig.

Skulle man være en av de få som kan handle på øverste hylle bør man være klar over at Esoteric riggen ikke vil være å få kjøpt i Europa fremover slik at når demo-riggen er solgt så er løpet kjørt. Dette pga. nye EU krav som Esoteric ikke kommer til å sertifisere P01 for, man må i fremtiden klare seg med modellen under til halv pris (200K). For oss andre kan det nevnes at Esoteric kommer med modeller helt ned i sølle 30K så det finnes håp for den mer budsjett orienterte audiofile også.

Side comment from Tom:
Ojjjj…detta spelte digert.
Inn kom Nils Lofgren, og ba atter en gang Keith om ikke å gå. Heldigvis ble Keith en stund, og sammen lyttet vi til hva Nils hadde på hjertet. La det være sagt med en gang. Her hersket ro, attakk, kroppslighet, og ekte tonal kropp i 3D format på instrumenter og stemmer fra topp til bunn. Den dynamiske kontrasten mellom høyeste og laveste tone var svært lett å følge i all sin energiutfoldelse. Samtidig er det helt stille mellom anslagene. Kroppsligheten på gitaren som Nils trakterte hadde den for meg riktige tekstur, valør, utklingning. Hvert plukk, strøkk og angrep på gitaren fikk klinge helt ut være seg crispt og fjærlett eller autoritært og direkte (takk til McIntoch massive monoblokker).

Mer fra Tom:
JBL har liksom alltid hatt et anstrøk av ”larger then life” og noe svampete bass med skyv.
JBL Everest låter svært, men også påtakelig uanstrengt uten de tilvante imponator effekten i den nedre oktaver.
Selvfølgelig kan ikke et rom på 30 m2 ta unna så mye energi som 4 stk. 15” basser bidrar med, men det låt allikevel ikke anstrengende eller romlende.
Jeg minnes en som nevnte stålkontroll.

Kan vi spelle mer musikk maestro? Dermed fikk jeg lov til å spille en gammel kjenning. Karunesh – Zen Breakfast spor 2 Calling Wisdom (jepp, den er det jeg som har innført blant de audiofile horder). Jeg kjenner denne ut og inn, og har et par år spilt den litt mindre av hensyn til mine lidelsesfeller i OAS.
Med dette musikkstykket settes anlegget på en skikkelig prøve med myriader av små bjeller, triangler, bambusfløyte, guttural sang, og en avgrunnsdyp synthbass.
En cocktail fra HiFi bakgårdens helvete? Neida, men her gis intet ved dørene.
Bjeller, gonger og trianglers sarte crisphet kan lett rotes til, og tiltrengt luftighet og tonal kropp forflates noe som gjør at magien slipper. Massive HiFi muskler fra McIntoch tok grep, mens Esoterics CD-rigg hadde ALL nødvendig kontroll. Varene ble levert til 10 i stil og troverdighet.

Hva så med bambusfløyten?
Dette er skikkelig krevende fordi fløytespilleren bare drar på høyere og høyere på skalaen, og dette komprimeres ofte i de fleste anlegg med lydgraut som resultat.
Nix, ikke på denne riggen!
Så kommer en undersjøisk tsunami av bass, og den går dypt og varer lenge lenge.
Selvfølgelig ble rommet vi satt i mettet, men det hele klarte seg forbausende godt uten at jeg mistet oversikten.
Inn med strupesang blandet med bjeller som også ble dissekert, og elegant brettet ut i alle sine funklende klanglige valører. Herlig rått, og meget vanedannende.
Noe jeg ville skiftet ut eller satt inn?
Tja, kanskje litt kabeltweaking fra Jack Bybee, og jitter klokka til Esoteric.
Men du verden så storslagent, nært og rent det låt tross en liten følelse av ”larger than life” gjengivelse..-

Esoteric P01 drivverk (under) og 2 stk P01 mono dac’er.

Rommet herlighetene var plassert i var ikke av de største så vi delte oss altså opp i to grupper. Ventegruppen tok turen til naborommet hvor vi fikk høre SA Explorer drevet av Hegels største system CDP4A, P4A og H4A. Les mer her

-OAS

 

High end del II

Ventegruppen tok turen til naborommet hvor vi fikk høre SA Explorer drevet av Hegels største system CDP4A, P4A og H4A.

Lyden her var detaljert meget fast i fisken og med masser av punch men også litt hifi og anstrengt når det ble dratt på. Et noe lite rom får ta en del av skylden men likevel var det klart at selv et såpass kostbart system hadde inngått enkelte kompromisser. Her var det prioritert punch, transientrespons og detaljering på bekostning av noe kropp og sjel. Et meget interessant grep var å bytte ut Hegel cd spilleren med en Esoteric spiller til 120.000,- Hegel spilleren er utvilsomt en av de beste i sin klasse men med Esoteric spilleren i kjeden fikk vi nok en gang bevist at det som oftest er en sammenheng mellom pris og ytelse. Det var som om anlegget senket skulderene og en mer mer avslappet lyd strømmet ut av høyttalerene. Lydbildet virket også noe større med Esoteric’en i anlegget. Fremdeles savnet jeg noe varme og kropp men alt i alt snakker vi om et meget kompetent anlegg, dog ikke helt kompromissløst.

Tom’s sideorders:
I et lite naborom spilte man på Esoteric X-01, Hegel P4A og AmpH4A, System Audio ht og Nordost kabler. Fordømt lekker denne Esoteric boksen, og anlegget spilte absolutt hederlig.
Men etter parademarsjen inne på det store rommet var uroen i kroppens hifi celler til å ta og føle på. Dermed ble det så som så med konsentrasjonen siden dette anlegget bare kostet 0,25 mill. Misforstå meg rett X-01 er definitivt en fordømt god integrert CD-spiller, men prisen er høy. Hvordan låter Cary CD 306 SACD mkII, EMM labs nye integrerte, dCs m.fl. i forhold til Esotericen?
Dette må sjekkes ut.

Avslutningsvis må jeg få lov til og fremheve de svært hyggelige og imøtekommende ansatte.
Her ble vi skikkelig bevertet med vått og tørt til langt på kveld.
Tusen takk for meg!

Etter å ha blitt servert både øl, brus og snacks i baren samt mye god musikk avspilt på noe av det beste man kan få fatt i var det tid for avgang. Vi takket for en meget hyggelig aften og bega oss tilbake til våre respektive anlegg. Personlig så kjørte jeg på med mitt elendige bilstereoanlegg på veien hjem i et forsøk på å nullstille meg så nedturen ikke skulle bli så stor foran mitt eget anlegg.

Til slutt vil jeg takke Oslo Hifi Center for et meget hyggelig besøk og bevertning. Jeg tror jeg har alle OAS’ere med meg når jeg sier at vi stortrivdes.

-OAS

 

Galleri

-OAS

Leave a Reply

Your email will not be published. Name and Email fields are required.