Doxa 8.2 – Musikalsk forføring i absolutt verdensklasse!

IMG_3643

Introduksjon

Jeg var veldig godt fornøyd med min kombinasjon av Burmester 001, Doxa 61, WLM Lyra MK II og Cardas Golden Reference strøm, signal og høytaler kabel. Det var et system som fungerte godt på veldig mange av de parametrene som jeg mener at et godt stereoanlegg skal ha, for og gi en stor musikalsk nytelse. Jeg kunne ha levd lenge med dette systemet og vært godt fornøyd uten de store audiofile savn i lang tid fremover.

Når prototypen av Doxa 8.2 ble vist på Hifi-messen i Horten i september 2012, skjønte jeg at det nok en gang skjedde noe spesielt i Doxa leiren. Prototypen spillte så overbevisende at jeg spankulere rett bort til Knut Øystein Lauvland og spurte om og få teste den ferdige høytaleren når den ble klar. Knut Øystein Lauvland nikket til spørsmålet, så nå var det bare og stålsette seg for x antall måneder med venting… Etter et godt halvår så ble Doxa 8.2 offisielt lansert. Oslo Audio Society og Oslo Vinyl Klubb hadde invitert Doxa til en sammenkomst i Platebutikken Big Dipper. Det var et meget godt oppmøte med folk fra begge klubber, pluss folk utenfra som også var meget nyskjerrig. På slutten av kvelden var det mange som var lettere forfjamset og meget imponert over hvor bra dette låt.

Når arrangementet var over så tok Knut Øystein Lauvland, Trond Seland og Espen Grundetjern turen ut til undertegnede og leverte høytalerne til test. Det ble desverre bare tid til og sjekke at Doxa 8.2 fungerte som den skulle pluss en meget kjapp plassering. Doxa gjengen måtte desverre kjøre hjem til Kristiansand samme natt.

Doxa 8.2 var nå endelig i hus, og jeg var meget spennt på hvor mye bedre og eventuelt anderledes de spillte enn mine tidligere høytalere. Ble WLM Lyra MK II og Merlin VSM MX satt helt ut av spill eller var det bare små forandringer som vi hifi folk panisk bryr oss om? Det skulle vise seg at Doxa 8.2 skulle sprenge flere grenser og barrierer enn jeg hadde forestillt meg. Den har til og med flyttet flere av mine referanser for hva virkelig god lyd er!

Litt “ukjent” historie

Doxa har eksistert i godt over 40 år. Det er Knut Øystein Lauvland som var og er primus motor i Doxa. Doxa har jobbet med lydopptak og da spesielt for jazzmiljøet i Trondheim på midten av 70 tallet. Det ble også solgt en god del tape i det tidsrommet. Doxa bygde også exponential horn med traktisk avslutning på den tiden. Coral Beta elementer var favoritten. Da fikk man godt med fysisk trøkk med max 16w.Det var musikere, ikke hifi folk, som investerte i disse store skapene. Så i 78 begynte forsterkere og overta litt for høytalerproduksjonen. Doxa ble aktiv i Bergen med PA, horn og monitorer med tilhørende klasse A forsterkere fra Doxa. Dette ble levert til universitet i Bergen og til miljøet knyttet til Grieghallen, mellom 1980 og 87.

Men hifidrømmen med forsterkeren Doxa 70 og etterhvert 70 Signature kom etterhvert mer og mer på banen. Drømmen om mer naturlig gjengivelse av akustisk gitar, flygel og kammermusikk flammet opp i utviklingsarbeidet. Og nå etter godt og vel 40 år i bransjen så er Doxa i en posisjon hvor drømmen om en naturlig gjengivelse av et hvilket som helst akustisk/elektronisk instrument, begynner og bli innfridd.

IMG_3622

Oppbygging – Konstruksjon

Målsettingen med utviklingen av 8.2 har vært for følgende for Doxa:

“Vi ønsket og få til den ekspansjonen og dynamikken som finnes i et symfoniorkester ala det man kan oppleve på en forbausende god konsertplass. Og få høytaleren til og levere opp til ca 108dB akustisk helt uten kompresjon, slik man ville oppleve det på rad 12 i en konsertsal. For godt over 30 år siden bygget Doxa hornhøytalere i over 7 år. Ønsket med 8.2 var og få til den tilnærma dynamiske kontrasten, som et horn kan være innehaver av, uten for mye av den fargingen som trakten i hornet ofte gir. Målet med minst mulig kompresjon innenfor dette dynamiske spennet har vært vanskelig selv om 8.2 kan spille mye høyere enn tidliger Doxa 8.1. Et lite symfoniorkester har vært en god referanse.

Det har også vært en viktig målsetting at Doxa 8.2 skal spille i en normal stue på 25 til 50 m2. Ikke i et ekkofritt rom eller noe lignende. Spredningskarakteristikken har blitt noe mer monitorpreget enn enkelte mer rundstrålende hifi høytalere, ihverfall ved visse frekvenser. Doxa vil formidle akustikken i opptaksrommet mer enn gjengiverommet. Måleresultater er spenndende men gir ikke det endelige svar. Optimaliseringen av 8.2 er gjort hovedsaklig på grunnlag av lytteprøver”.

Doxa 8.2 er en viderutvikling og fortsettelse av deres velrennomerte Doxa 8.1. Man skulle ta alle de gode lyd-egenskapene fra den gamle 8.1 og dra den til nye høyder, samtidig var det veldig viktig at man beholdt de opprinnelige kvalitene som man ervervet seg under byggingen av Doxa 8.1. Den første logiske konsekvens i denne prosessen var og dele opp høytaleren i et diskant og bass/mellomtone kabinett. Dette ble gjort for og få en optimal og korrekt fysisk fasegang. Dette konstruksjonsprinsippet fører til at man kan lage en optimal kasse for hvert frekvensområde. Og med bedre betingelser for hvert frekvensområde, så vil det automatisk føre til bedre oppløsning og rafinnement i bassen, mellomtone og diskant.

Doxa 8.2 fortsetter og bruke Scan Speak Revelator sin diskant. Knut Øystein Lauvland mener at dette er den beste diskanten han noen gang har hørt. Dette er en meget velkjent diskant som også blir brukt i mange av de ekstremt dyre Rockport Audio Technologies høytalerne. Bass/mellomtone – elementene stammer fra Seas, dette er papir membraner med en ekstrem stor og sterk magnet som motor og et ultralett papir membran som er coatet. Delefilteret er et enkelt første ordens faserent 6 DB per oktav filter. Delefrekvensen ligger rundt 1400 Hz. Delefilteret består av førsteklasses komponenter som, Mundorf sølv/gull kondensatorer og Doxa sin egenutviklede spole som tåler hele 7 Ampere. Spolen er en oppfinnelse av Doxa som ble utviklet på åttiallet. Teknologien baserer seg på en luft kjerne på toroidbasis. Den er bygget rundt rent kopper og oppfører seg svært lineær og forutsigbar. Dette er en spole som tilnærmelsesvis aldri går i metning fordi den tåler helt ekstreme effekter.

Den vinklede frontplaten er det som gjør at Doxa 8.2 kan være en enkel toveis konstruksjon uten at man opplever beaming. Det og få mellomtone ut av to elementer er vanskelig. De har nemlig en tendens til å ødelegge litt for hverandre. Så derfor har den sorte fronten den litt uvanlige vinklingen. Den natulige spredningen på disse elementene i mellomtonen samarbeider nesten med et virtuelt startpunkt midt inni kassa. Moduleringen mellom de to elementene ble redusert og man minsker effekten av beaming drastisk. Dermed ble det rom for et enkel toveis delefilter med høy virkningsgrad med de lineære og gode elementene som er brukt. Med en to og enhalv veis konstruksjon så hadde det vært vanskelig å få til en løsning som har over 88db i effektivitet, men med valget av et enkelt toveis system så når Doxa 8.2 en effektivitet på hele 94.5 dB!

Det følger med en høytalerkabelsom går fra hoved terminalen og opp til diskanten. Denne kunne man ha lagt internt i kabinettet, men man valgte ikke og gjøre dette da det ville fått negative lydmessige konsekvenser. Kabelen måtte da ha ligget veldig nærme magnetene til bassene og det ville det resultert i en vesentlig dårligere lyd.

Doxa sin løsning på bassen er litt uvanlig. Den har flere ladninger mellom 40 og 20 hz i motsetning til en enkel solid ladning som er det vanlige ved en standard helmholz resonans ladning (bassrefleks). One note bass tune er litt annerledes enn flere små bass tunes som følger etter hverandre. Dette gjør at bassen oppleves som jevnere og mer utstrakt enn en vanlig enkel saftig bass tone. På denne måten har Doxa fått en bass som får lov  gå lov til og gå langt ned. Med en siste tuning på rundt 23 hz og blir 20 hz innenfor rekkevidde. Ved og bruke lange kanaler inni bass-kabinettet har Doxa 8.2 oppnådd dette. Disse kanalene er også med og skaper et stivere kabinett. Systemet slipper med all avstivningen mye akustisk demping og leie resonanser.

Kabinettet blir laget av høytalerkabinett spesialisten Hornslet i Danmark. Dette er samme sted hvor andre kjente høytaler merker alla Audio Physic, Ariel Acoustics, Naim og Kef for og nevne noen, får sine kabinetter produsert.

Visuelt sett så er Doxa 8.2 en enkel firkantet boks som står oppå en rektangular større boks, ikledd en flott skandinavisk finish. Formen er enkel og urtodoks. Den er ikke spesiell bred eller høy, men den bygger litt i dybden. Høytaleren er visuelt tiltalende og meget forseggjort og flott. Den er firkantet og har noen flotte arkitektoniske snitt over seg, med den vinklede front platen. Doxa 8.2 vil gli ubemerket rett inn i et hvert møblert skandinavisk hjem.

IMG_3638

Doxa sin tilnærming har i første omgang vært meget teknisk. Alle de tekniske parametre som fasegang, frekvensgang, impedans og effektivitet har vært førende tekniske parametre for konstruksjonen. Det ble gjort flere år med research, testing og prototyping under utviklingen av Doxa 8.1. Mye av denne kunnskapen ble førende for hvordan man skulle utvikle Doxa 8.2. Når hele den tekniske tilnærmingen var “konstruert”, så ble det utviklet en prototype. Denne prototypen ble da rafinert videre med øret som første og viktigste verktøy. Når prototypen var klar, så ble kabinettet satt i produksjon hos Hornslett i Danmark. Kabinettene fra Hornslett var av en slik kvalitet at den orginale lydkvaliteten i prototypen ble satt til skamme. Med det endelige kabinettet på plass måtte man raffinere og korrigere konstruksjonen enda litt til. Det nye kabinettet låt så godt at videre tuning ble helt nødvendig.

Knakkfaktoren på fronten av kabinettet er kanskje det dødeste jeg har vært borti, man kjenner ikke at fronten vibrerer selv når man spiller ekstremt høyt. Knakkfaktoren ellers holder meget god stand slik sett i forhold til andre konkurrerende High End høytalere. Dette er et meget dødt kabinett med mye innvendig avstivning. Disse avstivningene konsentrerer seg da mest mot den lydmessige viktigste plassen og det er frontplaten hvor bassene sitter.

Diskantkabinettet settes 7.2 cm fra fronten og 4.5 cm fra hvers side. Diskant huset står løst på toppen. Det finnes ingen låsemekanisme alla slik Wilson har på sine dyre Sasha`er. Grunnen til dette er at Doxa ikke ønsker og implementere en fordyrede mekanisk innretning som kan forverre Doxa 8.2 sin lydsignatur i form av forvrengning og oppbrytning som da må adresseres. Doxa ønsker også at kunden kan stå helt fritt till og experimentere med diverse underlag og tweaks selv. Det følger med sorbotan føtter til diskant og basskabinettet. Dette fungerer meget godt. Høytaleren står fjellstøtt på sorbothanføttene.

En liten bemerkning rundt den løse diskanten er at hvis man tar av frontdekselet på diskanthuset, så kan diskanthuset flytte seg etter endelig plassering pga de sterke magnetene som er i frontdekselet. Det følger også med en filtbit som man kan og legge foran diskanthuset. Dette sørger for at første refleksjonene i fra basskabinettet blir dempet og det gir et lite løft med tanke på plassering, luft og 3dimensjonalitet i lydbildet.

I tillegg til alt dette så skal det nevnes at Knut Øystein Lauvland er en stor tilhenger av minimalisme. Og da snakker jeg ikke om interiør estestikk, da snakker jeg om konstruksjonsteknikk. Han vil ikke bruke flere deler enn nødvendig. Jo flere deler, jo flere variabler er det som bringer inn sin type forfrengning og egenlyd. Prinsippet er jo flere komponenter som står i veien for signalet jo mindre kontakt får man med musikken. Derfor så er det valgt de enkleste løsningene.  Ot til tross for at det er enkelt så er alt grundig gjennomtenkt og raffinert ned til den minste detalj. Det er ikke noe overflødig rent teknisk og konstruksjonsmessig. Det er rett til kilden, musikken!

ET PAR SMÅTING FØRST


Innspilling

Etter et par uker så roer diskantene seg ned samtidig som den blir klarere og mer distinkt. Bassen løsner seg også opp og slipper ut en tight dyp og funky bass.

Plassering

Plasseringen av høytalerne er det nå godt over 2,5 meter fra hverandre, altså enda lenger i fra hverandre enn mine tidligere WLM og Merlin høytalere. De står nærmere sidevegg, men lengre ut fra bakvegg. De trenger litt luft fra bakveggen slik at den dypeste bassen skal komme ut stram og definert. Doxa 8.2 trives best vinklet og vinkelen bør aller helst være slik at man såvidt ser innsiden på høytaleren ifra lytteposisjon. Man kommer nærmere mikrofonen/musikken ved å plassere seg i spissen av en likesidet trekant og lukke øynene.

Plassering av lyttestolen er nå flyttet over en halvmeter lengre bak en tidligere. Dette pga at bassen ikke lenger samler seg opp på samme sted som tidligere. Bassen fra Doxa 8.2 er mer jevnt distribuert i rommet enn det jeg har vært vant til fra tidligere høytalere jeg har eid.

Amarra!

Har alltid syntes at musikken rett fra iTunes via Pure Music har vært litt grå og trist sett i forhold til Squeezebox Transporter, selv om begge var koblet direkte inn i min Burmester 001 som jeg bruker som dac. Med Amarra innstallert så har lydbildet åpnet seg et par hakk til. Det er mer av alt. WOW! Etter denne lille åpenbaringen så ble jeg så oppglødd at jeg gikk til innkjøp av en Musical Fidelity I-Link med asyncron USB til SPDIF interface. Denne står nå mellom min Mac Mini og Burmester 001. Og vips så var det bedre lyd i fra iTunes enn fra Transporteren.

Da er småtingene klarert og vi er nå klar for det viktigste:

IMG_3629

IMG_3633

IMG_3631

 

Lyden av Doxa 8.2

Det første man legger merke til med Doxa 8.2 sin lyd er dens evne til klarhet og innsyn i hele frekvensområde. Her er det en infomasjonsmengde som får elektrostater til og skule over skuldrene. Den ytterste diskant klinger frigjort som den mest raffinerte elektrostat. Doxa 8.2 avdekker lydlandskap som er gigantiske og definert. Dette lydlandskapet strekker seg fra vegg til vegg og fra gulv til tak. Og dybden er  upåklagelig.

Instrumenter høres ut som ordentlige instrumenter. Dvs at et piano høres ut som et piano ikke en tynn skingrete uplausibel presentasjon av et piano. Man blir lurt til og tro at man har et piano hjemme hos en selv. En blåser har masse av dynamikk micro som macro. Doxa 8.2 trøkker til med den største selvfølgelighet. Jeg har aldri hørt så mange forskjellige instrumener blit gjengitt med den største selvfølgelighet slik som det er hjemme hos meg nå. Det er klare og distinkte forskjeller på alle instrumenter og spesielt i bassen hvor Doxa 8.2 er unik sett i forhold til sine konkurrenter.

Instrumentene er er presist definert i høyde bredde og dybde. Størrelsen på instrumentene er fremstår også som meget korrekt. Instrumentene svever helt fritt og frigjort fra de to høytalerne. Det samme gjelder stemmer. Her kommer man tett inntil sine favorittstemmer. Fraseringer, klanger pusteteknikker, alt det musiske blir formidlet med den største klarhet. Kormusikk er glimrende på Doxa 8.2. her hører man langt inn i de største korene.

Klassisk instrumenter er så ekte at hjernen av og til blir lurt til og tro at man er tilstede ved opptaket. Dette er en setning jeg aldri trodde jeg skulle skrive. Jeg har aldri noen gang tenkt eller overveiet og skrive den engang for jeg har aldri opplevd en slik nærhet til musikken før, som det jeg nå gjør med Doxa 8.2

Det er enormt med detaljer i hele frekvensområdet, diskant, mellomtone og bass. Man hører rett ned i mikrofonen og Doxa 8.2 skiller på opptak som prinsessen på erten. Men i motsetning til andre høytaler som skiller på alt som kommer inn i dem så gjør Doxa 8.2 dette på en meget naturlig og ørevennlig måte som gjør lyttteopplevelsen til en musikalsk fryd.

Dynamikkomfanget er stort. Doxa 8.2 klemmer til med den største selvfølgelighet og har ingen problemer med og levere opp til 110 db i peak uten og drive med forvrengning og kompresjon av ikke ørevennlige art. Her er det gassen i bånn på en uanstrengt måte som må oppleves!

Her er det en informasjonsmengde som jeg aldri har hørt noe annet sted. Mengdene med informasjon er som skapt for den venstre og analytiske delen av hjernen, men det blir presentert på an slik måte at høyre halvdel av hjernen bare klarer og gjøre en ting, og det er og dra på smilebåndet og bli emosjonelt engasjert. Dette kombinert med den autoritære og kraftfulle bassen så er dette så vanvitig gøy og høre på. Doxa 8.2 setter rockefoten igang og får hjertet til og pumpe fortere! Det er en organisk og stor lyd med en naturlighet over seg som det er vanskelig og ikke bli glad i. Gåsehud og store smil er garantert når man hører på musikk via Doxa 8.2.

IMG_3632

IMG_3634

IMG_3635

Bassen

Det som skiller Doxa 8.2 ifra den gemene hop av høytalere er en god del ting, men det den gjør uhørt bra er sin formidlingen av bass! Doxa 8.2 har den beste bassgjenvivelsen jeg til dags dato har hørt. Bassen er dyp mektig og med et solid og funky bånndrag som musikken fortjener. Og dette med presisjon og hurtighet. Doxa sitt arbeid med faseliniaritet i bassen kan så absolutt høres. Bassen er meget jevn og linjær fra den dypeste bass opp til grunntone område og videre inn i mellomtonen.

Og pga dette gode bassfundamentet så blir lyden aldri tynn. Bassen er der når den skal være der. Når den kommer så byr den opp til fest, til tross for at den ikke har den sedvanlige festkulen som mange bassrefleks høytalere har. Bassen er bestemt og autoritær. Den blir levert med en tyngde og dynamikk i hele sitt register som både høres og kjennes. Bassen er stor og monumental. Det må den jo bli når den dypdykker ned i 23 HZ med full tyngde. Bassen er jevnere fordelt i rommet og klumper seg ikke opp på samme måte som tidligere høytalere med tilsynelatende flere punkler. Bassen er slik som man forventer at den skal være, og spiller man live innspillinger så minner bassen om den man hører når man er på konsert!

Synthbasser har et growl som jeg skjeldent har opplevd. Her er en attack og drive som gjør at man blir mo i knærne, og hjertet hopper taktfast til kompet i musikken. Elektronisk musikk fremstår som pulserende, muskuløst og så dansbart at man gjerne kunne tenkt seg til og gå på fest, og det med en gang. Rap med 2Pac dundrer av sted med en majestetisk tilstedeværelse. Kroppen og buksebein blir satt i begelse. Missy Elliot sine rytmiske bassdriv pløyer seg gjennom veggen med en stramhet og storhet som er mektig og deilig. Her er det en bass som elektronisk musikk elskende bør høre.

Det og høre forskjellen på alt som skjer i bassen er nå enkelt og ukomplisert. Jeg skjønner ikke at det går ann! Kontrabasser er så organsiske og store som i virkeligheten og det hele gjør at man slapper av og bare nyter de nydeligste toner fra bassisten. Dette er absolutt referanseklasse!

Akustisk bass, låter nydelig, elektrisk bass, levert med trøkk av en annen verden hvis platen tillater det. Hvilke andre høytalere har den samme lydmessige egenskapen. Det kan godt være at den finnes, men den høytaleren har jeg enda ikke hørt.Som en danske sa “Denne bassen er naturstridig, det er en slik bass som horn høytalere har. Hvordan man får det ut av denne lille kassen er ufattelig!”

Her er en bass som er utrolig tight, dyp artikulert og helt fri fra ulineariteter og frekvens avvik. Frekvensresponsen i bassen er snorrett ned i de dypeste oktaver. Ingen hørbare pukler bare deilig, deilig bass som røsker i mellomgulvet! Jeg er satt helt ut! “Det går rett og slett ikke ann” – tenker jeg. Men Doxa har klart noe som jeg har forventet meg at andre mer etablerte hifi merker skulle få til.

Doxa 8.2 spiller høyt helt klokkeklart og uanstrengt og serverer den dypeste bass med en autoritet og letthet som gjør at det kribler i hele kroppen. Dette er naturstridig på så mange måter. Og det gjør seg helt nydelig på flim! Eksplosjoner, bulder og brak serveres på rekke og rad som de fineste matretter servert av Hellstrøm.

Det er som og være på konsert bare at man er hjemme – “Recapuring the true atmosphere of great recordings” som er sloganet til Doxa, er så sant som det kan bli. Doxa 8.2 blir en rytmisk tour de force og jeg elsker det!

Lyttetretthet?

Med Doxa 8.2 så er lyttetretthet et ikke eksisterende begrep. Her blir det totale lydbildet presenter med en stoisk ro. Doxa 8.2 lar seg ikke vippe av pinnen med det første. Det er silkemykt, raffinert og antydninger til hardhet er det fryktelig dårlig med.  Det finnes ikke en anelse av skarping i noen av frekvensområdene. Det låter naturlig og organisk over hele frekvensspekteret. Og det gjør det til en sann fryd og høre på dem.

Magi

Daft Punk serverer de deiligste 70 talls lydene som perler på en tråd med sitt nye album Random Access Memories. Her er det bass og funk og de deiligste syntlyder som vasser i et gigantisk lydlandskap. Stemmen til “Giorgo” flyter fritt og er fullstendig separert i fra høytalerne. Det er en grunnleggene organisk klang i dette som jeg skjelden har hørt, og dette sammen med den enorme innsiktien i alt som skjer i musikken og miksen gjør det veldig engasjerende og lytte til. En annen ting som slår meg er at man kan spille lavere samtidig som man føler at det er full fest i hjemmet. Eller man kan dra på og sørge for at det blir full fest hjemme og det hele er uanstrengt og naturlig.

Rone er nok et eksempel på magisk elektronisk musikk fra Frankrike. Her blir det servert store lydlandskap som brer seg over hele veggen. Høytalerne forsvinner helt og hver minste lille lyd er separert med den største selvfølgelighet. Dette gjør at den enorme mengden med informasjon som blir gjort tilgjengelig ikke fremstår som masete eller skrikete, man slapper av og nyter godt av at rockefoten hopper avsted.

Infected Mushrooms velter ut av høytalerne med den største selvfølge med en 3dimensjonalitet som får mitt gamle Merlin VSM MX og Graf GM 20 oppsett til og resignere. Her er det en enormt tett miks med synther i alle frekvensområder og låtene durer avsted i et enormt tempo og Doxa holder følge som få andre høytalere kan. Instrumentene er separert, de er lette og følge og det veller ut med detaljer i bauger og kanter. Hjernen min reagerer med følgende setning: “Hva i all hverden er det som skjer! Dette er helt villt”

Spiller man Chick Corea – Paint the world så er det slagverk der som går spinnvilt fort, men som Doxa 8.2 skiller ut hele slagverket med en rytmisk presisjon på linje med et atom-ur. Her er det bånn gass. Trommene er kontante og full av smell! Tammene buldrer og smeller! High hatten klirrer i all sin metalliske prakt uten og bli slitsom. Musikalsk nytelse.

Hans Theessink med St James Infirmery er en klassiker som går igjen på hifimesser og er på mange måter ypperlig egnet til og høre hva annleget kan by på av dynamikk, rom og 3dimensjonalitet.. En “enkel” låt som er digg og høre på. Her for vi en formidabel innsikt i rommet og og hvordan dette høres ut. Det er en dynamikk og rasp i gitaren som kan få en til og hoppe i godstolen. Samtidig er det kombinert med en tyngde og kropp i instrumentetene som gjør det hele meget troverdig og spennende og lytte til.

Knut Reiersrud og Iver Kleives album Blå Koral har jeg ikke hørt så detaljert og mikrodynamisk før. Jeg har heller aldri hørt dem spille i en slik stor kirke! Her velter det ut detaljer med den største selvfølge og med en stoisk ro og kontroll. Her eksisterer det en 3dimensjonalitet og plassering av instrumentene som selv Merlin VSM MX ville blitt misunnelig på. Kjører man volumkontrollen i bånn på spor to, så forventer man at det skal sprekke m skrike og bli hardt, men det gjør det jo ikke. Dette er jo rett og slett uhørt! Kirkeorgelet durer på i sin villeste galskap og det fornemmelig spruter utømmelige mengder av luft ut i fra kirkeorgelet.

Klassisk musikk. Her opplever man at alle instrumenter er separert ut som enkelt instrumenter, og uansett hvor mye orkesteret måtte trøkke på med av dynamikk og av instrumenter så låter det hele tiden uanstrengt og musikken blir formidlet med stoisk ro og autoritet. Man mister nesten pusten av den autoritære og utrolig selvsikre roen som Doxa 8.2 presenterer klassisk musikk på.

Selv er jeg kun en nybegynner og regne for innen klassisk musikk. Jeg skal ikke påberope meg og være verdens største fan av klassisk musikk, men det og høre på klassisk musikk via Doxa 8.2 drevet av Doxa 61 (effektforsterker) gjør at man plutselig skjønner musikken på et helt annet vis enn det man har gjort tidligere. Man tar nå del i den innlevelsen, engasjementet og dynamikken som musikerne tilføyer musikken. For meg så har klassisk musikk blitt til noe som gjør at man tenker rock`n roll! I løpet av testperioden har det vært innom folk som ikke har hatt noe forhold til klassisk musikk i det hele tatt. Plutselig så tar de seg selv i og digge musikk som de aldri har hørt før og ei heller trodd at de skulle  digge. Doxa 8.2 viser deg musikken på musikernes premisser og lar deg bli engasjert i musikken på en måte man ikke trodde at man skulle komme til og gjøre. Det er mange ganger jeg har tenkt at dette er jo som og være på konsert!

Med Doxa 8.2 så trenger man rett og slett ikke og forlate hjemmet sitt lenger. Trangen til dra på konsert vil nok minskes med Doxa 8.2 i hus. For man er ikke langt unna musikerne med Doxa 8.2. Det spiller på en måte som får hele kroppen til og hoppe av ekstase!

Blues har aldri vært så trist. Disco har aldri vært så oppstemt! Black metal har aldri vært så deprimerende… Doxa 8.2 er en emosjonell tour de force!

IMG_3627

IMG_3628

IMG_3636

IMG_3639

 

Homogenitet og evnen til og balansere alle hifi paramtre.

Det og kunne kombinere følgende egenskaper:
En diskant som er ekstrem åpen.
En mellom tone som gjengir stemmer på en veldig naturlig måte og som samtidig flommer over av detaljer
En ståpelsbass som har et trøkk, samtidig som den tar saftige dypdykk langt ned i kjelleren med den største selvfølgelighet.
Evnen til og spille grisehøyt uten og gispe etter luft.
Evnen til og spille øredøvende høyt uten og bli vippet av pinnen eller låte skarpt og hardt.
Evnen til og spille veldig lavt og fremdeles være engasjerende på samme måte som om man spillte høyt. (Dette er mildt sagt genialt for de som bor i leilighet.)
Kabinettet og elementenes farging oppleves som på elektrostatnivå.
En klangbalanse som er så velbalansert og nøytral, parret med en dynamikk og oppløsning i verdensklasse så blir det hele deilig musikalsk.
Det at Doxa 8.2 makter og spille alt av musikk sjangre med den største selvfølgelighet.
Måten alt disse parametrene er balansert på gjør at man lett lar seg rive med når Doxa 8.2 spiller opp til musikk.

Dette har jeg aldri opplevd i samme grad tidligere med noen annen høytaler som jeg har hørt. Jeg har problemer med og skjønne at dette går ann, for jeg har aldri hørt lignende i en og samme boks!!!

Konklusjon

Jeg har i løpet av mine snart 21 år som ihuga hifi interresert vært i utallige hifibutikker i innland og i utland. Besøkt Hi-Fi messer, store som små, både i innland og i utland. Vært og besøkt et utall hifinerder hjemme, og dratt mye utstyr hjem og testet. Jobbet i Hifi butikk, og har hørt veldig mye forskjellig. Da snakker vi om alt som kan krype og gå av merker. Fra de mest kuriøse små til de mer store mainstream merkene. Det er alt fra det billigste kjipeste til det dyreste og mest eksotiske. Jeg har hørt på alt fra elektrostater, magnestater, horn, dynamiske høytalere og alt av avarter innenfor det igjen. Mye har vært imponerende.

Som feks at elektrostater har en en nærmest innebygd uendelighet og et vell av detaljer som man skjelden får i dynamiske høytalere, eller horn for den saks skyld. Jeg har opplevd horn som har hatt en smekk og en dynamikk og en fun factor som vanlige dynamiske høytalere og elektrostater/magnestater bare kan drømme om. Men min opplevde fellesnevner for de alle er at det er konstruksjonsprinsipper som har sterke fordeler på visse parametre over andre. Dette er egenskaper som er umiddelbart imponerende, men som desverre har en tendens til og irritere etterhvert.

Man blir lei av imponatorfaktoren etter en stund og man må derfor må ut og handle nye greier. Det som til og begynne med imponerte, imponerer ikke lenger. Plutselig så skjønner man at den ekstremt flotte diskanten, var kun en liten heving med litt ekstra sibilanter som umiddelbart førte til et giganstisk lydbilde og man opplevde og kunne høre detaljer man ikke kunne høre før. Men etter litt så fant man ut at det det kun var et lite piff i toppen ispedd litt forvrengning som var helt knall på demo, men som over tid bare ble en sann plage.

Den smellen har jeg vært med på mer enn en gang. Og den vil jeg nødig havne igjen. Jeg har blitt ekstremt allergisk mot umiddelbare imponator faktorer.

Doxa 8.2 er ikke en høytaler med de umiddelbare imponatorfaktorene som hifi nerder kikker på. Den er imponerende over tid. Den er umiddelbart litt laidback, men det er bare frem til at man har levd med den en stund og man skjønner at alle detaljer er tilstede, men de blir ikke kastet inn i øret ditt.

Har jeg hørt like god diskant før? – Nja, noe som ligner, men ikke like åpen og klar.
Har jeg hørt en diskant som er bedre? – Det er tvilsomt…
Har jeg hørt like god mellomtone før? – Ja. Det har jeg hørt i diverse andre enkle toveis dynamiske høytalere.
Har jeg hørt en mellomtone som er bedre? – Det er tvilsomt…
Har jeg hørt like god kvalitativ bass før? – Nei.
Har jeg hørt en bass som leverer mer kvantitet? – Ja, da i form at hornsystemer som kan levere mer fysisk trøkk, men som desverre ikke har den samme gjennomsiktigheten i bassen.
Har jeg hørt alle disse kvalitetene i en og samme boks? – Nei.
Og det er dette som gjør Doxa så unik.
Man kan finne mange av disse egenskapen i flere høytalere, men aldri har jeg hørt en som kombinerer dem sammen på en slik måte som Doxa 8.2.
Den klarer og balansere alle hifiparametre på en helt unik og meterlig måte.  Ingen høytalere har imponert meg like mye som Doxa sin 8.2.

“Absolute sound” er et begrep som jeg ikke tror eksisterer i hifi. Det er en utopisk forestilling. Doxa 8.2 må være så nærme det “absolute sound” jeg noen gang har hørt. For her sitter jeg nærmest fastmontert i god stolen min og lytter på alt det skulle være av musikk og det låter summa summarium helt nydelig!!! Mine referanserammer for hva som er mulig og få til av faseliniær bass, stoisk ro, informasjonsmende, dynamikk og musikalitet er nå rykket flere hakk frem! Den lyden jeg opplever med Doxa 8.2 er rett og slett grensesprengende musikalsk! Nok en gang så har Knut Øystein Lauvland og resten av Doxa teamet overgått alle mine forventninger.

Alle som er på utkikk etter høytalere i denne prisklassen og to, tre og fire hakk over i prisklasse MÅ og BØR unne seg og høre denne høytaleren. Slike høytalere er det ikke mange av i verden, det er garantert. Doxa 8.2 gjør at jeg får et enda sterkere forhold til all musikk, jeg får et sterkere forhold til utøverne av all musikk og den gjør at jeg vil høre på mer musikk. Og hver gang jeg hører på musikk gjennom Doxa 8.2 så er det en meget god opplevelse.

Med Doxa 8.2 er en audiofil og musikalsk drøm som etter 21 år, endelig har gått i oppfyllelse. Det har desverre tatt alt for lang tid og komme hit, men nå er jeg på plass med Doxa 8.2 og anspente skuldrer slippes helt. Jeg kan endelig slappe av og nyte og kose meg med alt det måtte være av musikk. En musikk som blir presentert på en måte som er så nær, så inderlig, så intennst og så klar som jeg noen gang har hørt det.

Gåsehuden og tårene i øynene sitter nå så løst at det er skremmende.

Dette er High End i verdensklasse. Anbefales på det absolutt sterkeste!

 

Spesifikasjoner Doxa 8.2:

Diskant: 1” soft dome

Bass: 2*8” coated papir bass/mellomtone

Delefilteret: Første ordens faserent 6 DB per oktav filter.

Kabinettene har følgene mål:

Bassen:
82 x 52 x 29 cm

Diskanten:
20 x 20 x 20cm

Totalt høyde med sorbothanføtter:
107 cm

Vekt:
37,5 kg per totale høytaler

Sensitivitet:
94,5 db

Frekvensrespons:
23 til 22.000 Hz

Impedans:
4-8 Ohm

Garantitid:
25 år

Kabel mellom diskant og basskabinett følger med.
Systemet er singelwiring.

30 dager pengene tilbake garanti.

Koster:
79.000,- per par

Finishen kan man få i følgende tresorter:
Kirsebær, lys lys eik, mørk mørk ask, nøtt og palis exlusive.
På bestilling leverer Doxa over 20 forskjellige finisher.
Sort ask, valnøtt og cherry er standard og koster det samme.
Santos rosewood, natur eik og steinvasket eik koster 10% ekstra.
Altså et tillegg på 7.900,- kr for disse finisher.

Hjemmeside: www.doxa.no

 

Anlegget Doxa 8.2 ble testet i var følgende:

Kilder:

Burmester 001 – CD-Spiller –
http://www.burmester.de/en/home/

Slim Devices Transporter – Nettverksavspiller –
http://www.stereophile.com/mediaservers/207slim

Mac Mini med Amarra –
og Musical Fidelity V Link 192 Usb to Spdif –
http://www.musicalfidelity.com/products/vSeries/v-link192/

Forsterker:
Doxa 61 – http://www.doxa.no/products_amplifiers_61.html

Høyttaler:
Doxa 8.2 – http://www.doxa.no/products_speakers_82.html

Kabler:
Doxa interconnect 3 Silver – Signalkabler – http://www.doxa.no/products_cables_1.html
Doxa Speaker Cable – Høytalerkabel
Weiss Chiron – Digital Kabel – http://www.weiss-highend.ch/chiron/index.html
Cardas – Digital Kabel – http://www.cardas.com/cables.php
Cardas Colden Reference – Høytalerkabel – http://www.cardas.com/cables.php
Cardas Colden Reference – Strømkabel – http://www.cardas.com/cables.php

 

Leave a Reply

Your email will not be published. Name and Email fields are required.