Hjemme hos Morten

Morten_A

Historie: Interessen for musikk fikk jeg nok av min far, som med flygel i stua stod for den faste underholdning, sammen med musikkglade gjester. Her ble det sunget alt fra Opera til Evert Taube og Bellman. Mitt Huldra 4 anlegg med en gammal Garrard spiller klarte aldri å gjenskape stuas stemning. Bassen og attacket fra Flygelet var helt borte, og noe diskant/luft var det ikke snakk om.
Her måtte det eksperimenteres!

Starten på min HiFi interesse kom vel med konf’en, da jeg kjøpte mitt første ”stereoanlegg”, :
PYE BLACK BOX. Platespiller med keramisk stift og integrert forsterker.
Dette var nok “verdens beste” på den tida (1967)….

Etter dette har jeg hatt utallige anlegg og bygget en rekke høyttalere fra skratch.
Vil nevne en egen konstruksjon av en subwoofer på 300 liter, bygget på transmission line prinsippet med en 15” Coral enhet som driver. Innvendige kanaler av betong, saken veide over 100 kg.

Anlegget har utviklet seg sakte men sikkert siden den tid. Mine første kjøpehøyttalere ble Dynaudio Audience 10, – små, sprudlende kasser som senere ble byttet til de fantastiske Gallo Nucleus SOLO som hadde det meste utenom fast bass. Pga. bassproblemene solgte jeg disse og fikk tak i et sett brukte Amphion Xenon MKII. Disse imponerte meg i starten, men var litt slitsomme oppover og bassen var meget ujevn i min stue. Varsku: Sidekoblet bass er nokså “tricky”!

Forsterkeriet på dette tidspunkt var Tandbergs 100 watter. Bygget så en ZapSolute 50Watter og en Sidewinder pre som bragte mer luft og detaljer inn i lydbildet, om enn litt analytisk. Skrittet opp til DP 6.4 og Sonic Frontier Line 1 var et betydelig løft.
Amphion ble etterhvert byttet ut med FORSMAN VSS III SE MK5. Disse ga en langt jevnere og tørrere bass i hele rommet og lykken var lenge stor. Baksiden av medaljen her var et nokså snevert sweet-spot. Dessuten var fruen ikke særlig blid på designet, og ”tømmerstokkene” ble i 2005, – etter et relativt grundig research, erstattet med VIVID K1 fra produsenten i Sør Afrika.

Høyttaleren er støpt i grafitt og polyester og er 3 1/2 veis. Diskant og mellomtone sitter i lange transmission-line som munner ut på baksiden. Det er 4 basser á 6,5“ (samlet lik en 13” – men kjappere) som er montert rygg mot rygg for å kansellere alle reaksjonskrefter. Alle enheten er bygget av VIVID selv (i England) og benytter noen utrolig kraftige Neodym magneter. Kabinettet er meget stivt, tungt (60 kg) og har svært få paralelle flater. Her er det ikke mye egenlyd!

DP 6.4 er pr idag erstattet av to stk A1S med Ernstsens aller siste modifikajoner med bl.a. høy hvilestrøm og redusert X-over forvrenging.
En utrolig vel-lydenede forsterker. Med én forsterker pr. høyttaler er det godt grep om transientene.
Under en flytteprosess ble DP C1b forforsterker (dessverre?) solgt. En rekke alternativer ble sjekket ut, før valget falt på en Aesthetix Calypso. Den jobber godt sammen med A1S og bidrar med en organisk og naturlig mellomtone, muligens litt på bekostning av oppløsningen i bassen.
Aesthetixen er dessuten en fornøyelse å betjene, og har et display som er lett å lese på lang avstand.

Signalkilden er i dag siste versjon av Carys mye omtalte CD spiller; CARY 306 SACD PRO. Denne gjør jobben, om enn på en litt ”macho” måte og er vel det enkelt-komponentet som ligger nærmest utskifting.

Vinylriggens signaler mater en Lukaschek RIIA som med Svalander strømforsyning har fått et betydelig løft.

Anlegget spiller i dag tett opp til mitt eget ideal. Jeg oppfatter det som meget nøytralt, homogent, dynamisk og med godt utstrakte flanker. “Pinpoint” plassering er også meget bra.

Med to stk A1S føler jeg heller ikke behov for subwoofer. Har lenge prøvet en Response Sub sammen med DPs elektroniske delefilter, men synes ikke fordelene med litt mer trøkk helt nederst oppveier det estetiske eller kostnaden ved systemet.
Mer output i bassen vil også sette større krav til tuning av rommet, noe jeg ikke er klar for i øyeblikket.
Anlegget gir meg stort musikalsk utbytte ved avspilling av det meste av musikk, også gamle skiver, og representerer et godt kompromis i valg mellom funksjon, musikalitet og design.

Likevel skilles “katten” elegant fra “hermelinerne”, slik at du får god belønning for de virkelig gode innspillingene, – og det virker som det faktisk er ganske mange av dem….

-Morten

 

Leave a Reply

Your email will not be published. Name and Email fields are required.